Laksefiske er en krevende øvelse

Over ser du antall laks fiska på Øvre Sæter fra 1972 til 2010. Som vi ser går fisket i sykluser på fem og fem år. Til høyre Edgar Landsem med statistikken fra NINA.

Det er de månedlige fangstene Edgar Landsem har noteret ned til minste detalj og dette materialet har Bjørn Ove Johnsen i NINA bruka. Hver eneste laks siden 1973 er notert. Materialet er altså over 40 år og gir et godt grunnlag. 

Går i sykluser
- Det viser seg at laksefisket går i sykluser og at fisket på Øvre Sæter sånn noenlunde følger Surna og fisket i heile elva, foteller Edgar Landsem. Han tror årets sesong blir brukbar. Fjorårets var knall!. - Syklusene tyder i alle fall på det, sier han. I fjor ble laksefisket i Norge karakterisert som ei katastrofe. Spådommene i år er de samme.

- Men i Midt-Norge og i Møre og Romsdal var det et veldig positivt år i fjor - og for Surna var det kjempepositivt. Det viser fangstene på Øvre Sæter i 2010 (statistikk over). Slik tror jeg det blir også i år, sier Edgar Landsem.

Ødeleggende restriksjoner
Og han ønsker å forklare dette litt nærmere - det med sykluser. - Jeg meiner tiltak vi gjør i elva ikke spiller noen rolle, når vi ser bort fra smoltutsettinga Statkraft gjennomfører. Å begrense antall fisker vi har lov til å fiske - i fjor var det 5 på en sesong, i år er det 4 - og ha lov til å fiske 1 om dagen og 2 i uka - er egentlig bare tull. Slike restriksjoner er bare ødeleggende for turismen og laksefiskerne, sier han. I fjor var det mange som fiska kvoten i løpet av to dager. Ja vel, sier du. Det er da bare å sette den ut igjen. Men i Surna er det liten tradisjon for det.

Edgar går tilbake til utgangspunktet: - Egentlig veit vi ingen ting om laksefisket. Det har vi ikke sjanser til å vite. Det har vært forska på fisket i Surna i 10 år. Ennå har man tilgode å spå riktig, sier han.

Alt avgjøres ute i havet!
- For: Alt avgjøres ute i havet. Og det er interessant. Så sier vi at det var så mye bedre før. Det er heller ikke riktig. Det går opp og ned i sykluser på 5-6 år. Reguleringa er årsak til dårig fiske, sies det. Det er heller ikke riktig. Det går opp og ned og det er ute i havet det skjer, sier han.

I 1972, året før Edgar Landsem starta den systematiske registreringa, koka det med laks i Surna. Det var første året han dreiv Øvre Sæter Camping - i dag Laksecamp som Jan Johansson også  år skal drive for Edgar. - 1972 var det suverent beste året i historia i Surna. Da ble det fiska +- 15 tonn laks!

Gytinga
- Så er det slik at når all denne laksen er oppe i elva og gyter, bude det bli mye laks å fiske på seinere. Men slik er det ikke - altså ingen ting er sikker. Smolten fra all denne laksen går ut og smålaksen kommer tilbake om 1 år, mellomlaksen om 2 år og storlaksen om 5 år. Da skulle det bli et kjempeår i 1982 og utover. Da ble det heller dårlig, som vi ser, forteller Edgar.

Han har spurt NINA-forskeren om årsak til dette og de har diskutert det mye. - Vi har faktisk konkludert med at det er i havet det skjer. Hør nå, sier læreren Edgar: - La oss si at det blir produsert mye smolt fra laksegytinga i 1972, da det koka i Surna. Så viser det seg at levekåra i elva neste år blir for vanskelig for all denne smolten. Den blir liten og går nærmest svekket ut i havet. Og ute i havet er det mange farer. Den lille smolten blir et lett bytte, forteller han.

Så kan vi spørre oss hvor mye av smolten kommer igjen som laks? Det varierer mellom 30 og 1%, har NINA kalkulert med. Går 100 000 smolt ut, kommer det altså mellom 30 000 og 1000 tilbake som laks. Ja vel, så kan vi tenke motsatt:

- Vi opplever et særdeles dårlig år - ta 1984 og 1985, da det ble tatt bare 25 og 34 lakser ved Øvre Sæter. Ser vi framover 5 år kommer vi til 1989 - et brukbart år med 110 lakser. Da kan vi tenke oss følgende: Få lakser går opp og gyter, smolten som kommer neste år lever godt og har gode forhold i elva fordi de ikke er så mange. De vokser seg store og blir ikke den byttefisken når de er store og sterke, foteller han.

Alt er usikkert
- Det er med andre ord en ting som er sikkert med laksefisket - alt er usikkert, legger Edgar Landsem til. Og dette er tankeeksperimenter og småteorier han har gjort seg - husk det.

- Det avgjørende er at alt skjer i havet og ikke i elvene. Derfor er alle restriksjoner i elva bare iriterende og ødeleggende for turismen og laksefiskeren.

Edgar Landsem har aldri vært laksefisker sjøl. Men han er matematiker og synes det er svært interessant å sjå på følgene av slik statistikk som dette. Han synes også politikken som har vært gjort på feltet, og som fortsatt drives, ikke holder mål.

Tiltak har ikke virka
- Statistikken viser at tiltak som er gjennomført, blant anna fiskestopp de siste 14 dagene av sesongen i fleire år, ikke har virka. Egentlig har det vært stikk motsatt - hva sier det om tiltakene - ingen vits, sier Edgar og legger tuil at laksefiskerne er det liten vits i å spørre. - De er seg sjøl nærmest og tenker mest på seg sjøl. Og de sier alltid det var mye bedre før. Men slik er det heller ikke. I mange år på 1990-tallet var den beste lakseperioden i historia for Surna. De dårligste åra var på 1980-tallet, forteller han.

Spent på 2012
Nå er Edgar Landsem spent på 2012. - Da kommer 2007-årgangen opp for å gyte. Det var et særdeles dårlig år. Jeg tror 2011 blir sånn passe brukbart, mens det vil koke igjen i 2012, smiler han og legger til: Ingen ting er så vanskelig som å spå om framtida - særlig når det gjelder laksefisket.

Edgar Landsem har også mange utklippsbøker med reportasjer fra inn- og utland fra Øvre Sæter Laksecamp, heilt tilbake fra 1972. Dette stoffet har Trollheimsporten fått tilgang på og vi vil gi alle dere lakseinteresserte lesere små drypp fra disse utklippsbøkene utover heile laksesesongen i år. Følg med - dette blir spennende. Husk laksestarten er ved midnatt 31. mai!

Har du synspunkter på laksefisket i Surna er det bare å ta kontakt - skriv gjerne et leserbrev: redaktor@trollheimsporten.no.

Under gjennomsnittlig antall laks fanget i perioden 1974-2009 i Surna: