For kommentaren fra Gunnar Bureid - sjå nedenfor

Hvor ble det av objektsforma?

Noen av oss interesserer seg for språk og irriterer seg over språkfeil, andre synes ikke det er så viktig hvordan ord og setninger skrives, bare man blir forstått. Jeg hører til første gruppe. Nå skal det først understrekes at undertegnede slett ikke er filolog og har ikke en eneste universitetseksamen å vise til. Ja, ikke så godt som ett eneste vekttall å skryte av!  Men likevel undrer jeg meg over dette: Hvor ble det av objektsforma?

På folkeskolen var vi ikke store da vi lærte oss å analysere setninger. Det var den gangen vi gikk på skolen annakvar dag. Vi fant og streket under subjekt , predikat og objekt. Vi lærte også om subjektsform og objektsform, mellom anna at objektsform av pronomenet de er dem.

 Når pronomenet de står som subjekt i setningen skal det hete de (subjektsform), lærte vi, og når pronomenet står som objekt eller etter en preposisjon skal det hete dem (objektsform).
 - Og preposisjonene lærte vi på rams: For, til, fra, etter, framfor, på, i, av osv.

Dette har visst ikke den oppvoksende slekt lært. Her ser vi daglig både journalister, bloggere og til og med lærere gjøre feil. Det har nærmest blitt en mote å skive: Til de, fra de og for de når det skal hete: Til dem, fra dem og for dem.

Derfor:

Styret ansatte dem som var best kvalifisert, ikke de som var best kvalifisert
Det heter: Hun tenkte på dem som var på ferie, ikke på de som var på ferie
Vi gir pengene til dem som trenger det mest (ikke til de som trenger det mest.) Eller: Vi gir dem pengene.
Og vi sørger over dem som døde og leter etter dem som forsvant

Påvirket av TV?

Vi hører det stadig på TV, setninger som: ”Jeg er så lei av de!”
Og det vi hører ofte nok tar vi gjerne som en sannhet.

Vi har en viss forståelse for at folk fra godt møblerte hjem i hovedstaden og de urbane omliggende strøk på Østlandet skygger unna å ta et ord som dem i sin munn, kanskje fordi dem i mange dialekter og ”arbeiderspråk” brukes som subjekt: ”Dem kom”, noe som av noen ses på som underklassenorsk. Derfor bruker de konsekvent de, og bare de.

Men vi oppi Midt-Norge trenger vel ikke ape etter østlendingene? På vår dialekt sier vi: ”Oss (vI) ga dem pengan’.”  Da skulle det også være naturlig å skrive ”Vi ga dem pengene” og ikke: ” Vi ga de pengene.”

Ei skolejente skriver til ei språkside på nettet:

Jeg har fått ny norsklærer, og hun retter noe jeg aldri har opplevd noen lærere rette som feil før. Noen steder jeg har skrevet "de" retter hun det til "dem". Men heller ikke alle stedene. Så, når bruker man de, og når bruker man dem? Kan man ikke skrive "Jeg satt sammen med de" eller "jeg hjalp de"? Må man bruke "dem"?

Ja, endelig fikk jenta  en lærer som kunne sin grammatikk. Grammatikk ser ikke ut til å være prioritert i dagens lærerutdanninng, dessverre. Defor ser vi ofte at også lærere deler ord som ikke skal deles, skriver de der det skal være dem og bruker genitivsapostrof som på engelsk.

Apropos engelsk. Det er jo helt  tilsvarende på engelsk: they-them.  Ingen av oss ville vel finne på å skrive ”They gave they the money”?
Det heter selvfølgelig ”They gave them the money”
 

Er vi kommet dit hen at vi må tenke på engelsk for å skrive rett norsk? Forstå det den som kan!

Se mer om språk på Anne S: Språk og sånt under På Porten

Kommentar fra Gunnar Bureid:
De riktig gramatikkinteresserte kan lese utfyllende “de – dem”-regler på Riksmålsforbundets nettside.

Og hos Språkrådet.

Heia, heia!
Hilsen en norsk/Norsk folkeskoleelev i sin tid
Gunnar Bureid