Å dele er bra, men...

Er du også en av dem som irriterer seg grønn over nordmenns stadig økende trang til å dele opp sammensatte ord?  Å dele er oftest bra det, men ikke når det gjelder ord, og i hvert fall ikke på norsk.
 

I ekstreme tilfeller kan du komme over slike setninger:         

- Mor satte fram hel melk kartongen, knekke brød, gaffel biter og pult ost.

(Jøye meg! Her lever posteien, gaffelen biter og osten.... Ja, en kan miste matlysten av mindre!)
 

Matprodusentene er verstinger når det gjelder slik orddeling. Og når ungene daglig ser Bjørn havre gryn, Seter rømme og Idun pølse sennep på bordet, kan de jo tro det skal være slik.

"Særskriving av sammensatte ord", kaller fagfolk det. Og mon tro om dette ikke er en ny form for Engelsk syke? For egelskmennene skriver jo school friend, shoe polish og jewel box, mens det på norsk vitterlig heter skolekamerat, skosverte og smykkeskrin.

Regelen er at ord som er sammensatt av to eller flere vanligvis skrives som ett ord på norsk.

Å dele sammensatte ord kan bli komisk og i verste fall perverst. Hva om du fant følgende meny på en restaurant?

           Hovedrett: Lamme lår og stekt okse lever

           Dessert: Ananas biter i juice

(Lamme lår høres slett ikke fristende ut! At en stekt okse lever, lyder som ekstrem dyremishandling, spør du meg,  og hvem vil ha en dessert som biter?)

Lamme lår og lammelår uttales forskjellig og har også forskjellig betydning. Det samme gjelder:

      -  sukker biter og sukkerbiter

      -  brukt butikk og  bruktbutikk

      -  bil ringer og bilringer

Det blir også komisk når butikken annonserer:

 - Fersk torsk lever i dag

(Ja, så lenge torsken lever er den vel fersk...)

Og jeg tuller ikke når jeg sier at følgende annonse har stått på finn.no:

" Kontor pult i vinkel gis bort. Ring for nærmere info."

Besøk gjerne Orddelingsmafiaen og se flere orddelingsfeil og skriveleifer og  prøv denne Orddelings-quizen

Var det lett? Med handa på hjertet, hadde du full kontroll?