Vokalen mellom A og Ø i dialekten på indre Nordmøre

I dialekten på indre Nordmøre finnes det en særegen vokal som vi mangler skrifttegn for. Vokalen finnes også i dagens engelsk, men ikke i andre norske målføre enn her på indre Nordmøre. Denne vokalen er hverken en A, Æ eller en Ø, men noe midt imellom. Eksempel: Engelsk- my son. Indre Nordmøre - sœnn min. Vokalene her i det engelske og det norske ordet for sønn er identiske. (Siste skrevet her med den franske vokalen for en åpen ø.)

Noen har skrevet den med a, noen med ø, noen med æ, noen a+e = ae, Lærer Hans Svean mente den skulle skrives med a + ø = aø. På en liten kiste jeg har arvet fra Bruset i Todalen (1868), via Oppigard Glærum, er den skrevet med ø i navnet Dørdi (Dordi), men på den gamle måten med en loddrett strek, litt på skrå fra høyre ned til venstre - over en o. De uttalte navnet Dordi med denne vokalen i gamle dager: Dœrdi (ikke Dærdi eller Dørdi).

I replikker og tekster på dialekten min, – i mangel av et annet skrfttegn, tar jeg nå i bruk den franske vokalen Œ – œ. Den uttales som en åpen ø på fransk, men som ikke er helt lik «vår» vokal.

Skrevet med den franske vokalen blir det f.eks. slik: Œstigard.  Surnadalsdialekten er et østnorsk målføre og et monoftongspråk, ikke et diftongspråk, derfor bør ikke denne monoftongen skrives med au, som den dessverre så ofte blir.

Altså – som det heter i ei gammel regle som skulle demonstrere både den hyppige bruken av himmelretningen øst – i Surnadal, og også denne vokalen:  – Œsti œster Œyå, œstafœr di œster olderkjærra, på di œster hoggstabbå, tek du deinn œster œksa!

(Skrifttegnet finner du på PC-en under – Symbol.)

Og: Underholdningsbidraget HÆSTLATTER - er det hestlatter, eller er det hœstlatter (høstlatter)?

Glærum 5. februar – 2020.

Dordi Skuggevik