Vindkraftutbygging – hvor står lokalpolitikerne våre?

Tidlig i vår la Norges vassdrags- og energiverk (NVE), på oppdrag fra Olje- og energidepartementet, fram en nasjonal ramme for vindkraft på land. Der inngår blant annet et forslag til aktuelle områder for framtidig vindmølleutbygging. Til sammen er 13 områder over hele landet utpekt, og blant disse er det ett som berører oss her i Rindal, nemlig det som har fått benevnelsen «Grenseområdene mellom Trøndelag og Møre».

Den sørøstlige grensa for dette området går fra Trondheimsfjorden sørover langs orkladalføret, før den dreier vestover og følger surnadalføret. Her er det med andre ord utmarksområdene nord for oss som inngår, og altså vil bli berørt dersom det på ett eller annet tidspunkt skulle bli aktuelt med utbygginger. Stedvis er grensa trukket helt inntil, delvis til og med inn/ned i, selve hoveddalføret og de fastbebygde områdene.

Fra media vet vi at motstanden mot vindkraftutbygging på land har tiltatt kraftig den siste tiden. Tydeligst har det kanskje kommet til uttrykk i aksjonene på Frøya, der aksjonister prøver å stoppe Trønderenergis storstilte utbyggingsprosjekt. Også i andre kanaler kommer motstanden til uttrykk, ikke minst i ulike protestgrupper på Facebook og i andre sosiale medier, der medlemstallene er store og folk ytrer seg med sterkt engasjement.

Vi som underskriver dette innlegget er selv kritiske til den omfattende utbyggingen det legges opp til. Det beror i ganske stor grad på at vi er blant de grunneierne som vil kunne bli berørt, men også mer generelt på at vi mener det ikke kan være riktig å foreta de omfattende naturinngrepene det her vil være snakk om. Fornybar energi er selvfølgelig bra, men når det gjelder vindkraft på land, i den skala det nå legges opp til, er prisen i form av ødelagt natur en for høy pris å betale. Da må det finnes bedre måter å sikre bærekraft både i energiforbruket og energiproduksjonen på.
 

Utfordring til de politiske partiene og den politiske ledelsen i kommunen

Vi har to konkrete utfordringer til kommunens politikere. Den første retter seg til partiene. Som kjent nærmer det seg valg, og for oss som velgere vil det være interessant å vite hvordan de enkelte partiene stiller seg til vindkraftutbygging i vårt distrikt. Siden det ellers synes å herske en betydelig konsensus om mye og mangt i styringen av kommunen, både innad i og på tvers av partiene, kan en klar innstilling i dette spørsmålet godt komme til å bli avgjørende for mange med tanke på hva de stemmer.

Uansett mener vi dette er en såpass viktig sak at partiene bør ha diskutert den grundig og tilkjennegitt sin holdning i den. Har man ikke et omforent syn i partiet, er selvfølgelig det en ærlig sak, men det er i så fall også noe som bør gjøres kjent for oss velgere.

Utfordring nummer to går til kommunens politiske ledelse mer generelt, både den som sitter fram til valget og den som kommer inn etterpå. 1. oktober er det svarfrist for den høringen Olje- og energidepartementet har sendt ut til den nevnte nasjonale rammen for vindkraft. Hvordan forholder Rindal kommune seg til dette? Om det ikke allerede er igangsatt en prosess, mener vi den bør startes opp snarest, slik at kommunen har mulighet til å utarbeide et svar innen den oppsatte fristen.

Det svaret bør da gjenspeile en åpen og fri debatt i kommunestyret, samt innspill som ellers måtte komme fra kommunens innbyggere. Slike innspill blir det blant annet mulighet til å innhente på et folkemøte som er under planlegging, der kommunens politikere vil bli spesielt invitert til å redegjøre for sine synspunkter, debattere og altså ikke minst lytte til det øvrige møtedeltagere måtte ha å si.

Å ligge lavt i terrenget med planer man vet vil vekke motstand når de settes ut i livet, dog uten å gjøre noe formelt feil underveis, er en velkjent taktikk. Den fremgangsmåten gjør det mulig på lettvint vis å parere protester med at de burde ha kommet langt tidligere.

Det er det vi nå ser at skjer blant annet på Frøya, og det må vi prøve å unngå at skjer her hos oss. Derfor dette innspillet og disse utfordringene til politikerne. Har man kunnet involvere seg i prosessen underveis, stiller man med et sterkere og mer rettferdig utgangspunkt når sluttkampen nærmer seg, enten man ønsker det ene eller andre utfallet.

Med hilsen

Trond Løfaldli, Gro G. Løfaldli, Sigmund Moen Trønsdal, Guri Krovoll Trønsdal, Leif Magne Røen, Marit I. Bakk, Jon Solem, Ingrid Løfaldli, Magne Løfaldli, Anders Trønsdal, Martin Trønsdal