Vilkårskrav til Svorka kraftverk

F.v. Bård Andreassen, Halvard Fjeldvær og Arild M. Gjerdevik.

Det var i mai 2013 at kommunen, som eier 41% i Svorka, fremmet kravene om endring i vilkårene. Norges vassdrags- og energidirektorat åpnet revisjonssaken, fungerer som sektormyndighet, og avgjør de nye vilkårene i Svorka-reguleringen. Dette er en prosess som forventes å ta lang tid.

Svorka kraftverk regulerer Bævravassdraget og har en årlig produksjon som tilsvarer strøm til 5000 husstander (101 GWh). Kraftverkssjef i Statkraft Energi, Arild M. Gjerdevik, forteller at kraftverket er spesielt i og med at det har mange små magasiner, som fylles 4 til 5 ganger i året. På grunn av størrelsene på magasinene må kraftverket gå når det er lengre nedbørsperioder og stå i tørre perioder. Disse magasinene, som ligger i Nordmarka, har evnen til å lagre energi når kraftverket ikke må produsere.    

Hensikt og konsekvens

Surnadal kommunes mål er at vilkårsrevisjonen skal bedre forhold for laks og sjøørret i Bævra og styrke friluftsverdier knyttet til magasinene på Nordmarka. Samtidig skal hensynet til opprettholdelse av produksjon og reguleringsevne veie tungt i vilkårsrevisjoner. Gjerdevik, sammen med adm. direktør i Svorka Energi Halvard Fjeldvær og leder for krafthandel i Svorka Bård Andreassen presenterte svarene som regulanten har gitt i vilkårsrevisjonsdokumentet som kommer ut på høring nå.

Kommunen har fremstilt ti krav, men Svorka og Statkraft ser på tre av disse som de mest omfattende for Svorka kraftverk:

- Miljøbasert minstevannføring oppstrøms

- Miljøbasert minstevannføring nedstrøms

- Mindre nedtapping av magasinene i Nordmarka

Mye gjøres allerede

Svorka og Statkraft gjennomfører allerede mange tiltak for å bedre miljøet. Svorka kraftverk har en selvpålagt restriksjon hvor kraftverket blir trinnvis nedregulert så fisken rekker å komme seg på dypet. Det settes ut 40.000 smolt fra Rossåa Settefiskanlegg hvert år, og det gjennomføres fiskebiologiske undersøkelser. I tillegg kjøres kraftverket i minimum tre dager sammenhengende istedenfor dag/natt-regulering, samt at Svorka og Statkraft avholder jevnlige infomøter med fiskeinteressenter som Småøyan camping og grunneiere. De tyvetalls grunneierne mottar for øvrig rundt 300.000,- i erstatning for utbyggingen hvert år. Disse tiltakene har en samlet kostnad på nærmere 3 millioner i året.

- Vi vil fortsette å finne løsninger som ivaretar både hensyn til fisk og fortsatt produksjon, ved å legge til rette for biotopoppjusteringsplan. Her kan vi blant annet justere med nye bune og terskler (steinanordninger) ved kraftverkets utløp, konsentrere vannføringen og kartlegge gytegroper og legge til rette for skjulesteder i elva, sier Gjerdevik.

Gjerdevik mener samtidig det er viktig å ta i betraktning at det ikke bare er kraftproduksjon som påvirker fiskebestanden i Bævra. Vitenskapelig råd for lakseforvaltning peker på et sammensatt bilde hvor lakselus, rømt oppdrettslaks og innsig av laks fra Atlanteren er andre viktige faktorer.

Store tap

Hvis alle kravene oppfylles medfører det et produksjonstap tilsvarende 4,5 millioner kroner årlig, og omfattende tekniske oppgraderinger til en verdi på nærmere 20 millioner. I tillegg vil dette påvirke skatteinngang som naturressursskatt og eiendomsskatt fra kraftverket. Dette gir betydelige økonomiske konsekvenser ikke bare for Svorka, men også for Surnadal kommune som eier og vertskommune. Fjeldvær fremhever i tillegg viktigheten av å bevare fornybar energi: 

- Norge har forpliktet seg gjennom EØS-avtalen å øke fornybar energi fram til 2020. Vi må ta vare på all fornybar energi og ikke bygge ned eksisterende produksjonskapasitet. For å kompensere for kommunens krav må det bygges ut 1-3 nye småkraftverk i tilsvarende antall vassdrag. Vår erfaring tilsier at det er en investering på minst 75 millioner kroner. Det virker ikke spesielt fornuftig å redusere produksjonen ett sted for å erstatte den med ny og dyrere kraft andre steder og med nye miljøbelastninger.

I sin kronikk 50 nye år med Svorka kraftverk avslutter Gjerdevik og Fjeldvær slik:

«Vannkraft har evighetens perspektiv. Norske vannkraftverk, som Svorka, har lagt grunnlaget for fremveksten av moderne industri og har bidratt til å bygge det velstandssamfunnet vi har i dag. Vannkraften er en bærebjelke for lokalsamfunn og industri i Møre-regionen. Hvis vi ønsker å ruste Møre-regionen for fremtiden, må vannkraften styrkes, ikke svekkes.»

Veien videre

Svorka og Statkrafts revisjonsdokument er nå ute på høring i 6 måneder, og NVE og Olje- og energidepartementet vil fatte en endelig beslutning som samlet sett vil være det beste for samfunnet.