Vil bevare lokalsamfunnet

Mo-sokningene er enige om at det har vært veldig lite opplyst om prosessen som nå pågår i Surnadal kommune, og diskusjonen om skolestruktur som nå er i gang. De etterlyser mer informasjon fra kommunen.

Torsdag skal kommunestyret avgjøre om det skal startes en utredning av skolestrukturen i kommunen, slik et flertall gikk inn for i formannskapsmøtet 31. januar.

Andreas Sande, Gøran Bolme, Gunnar Ståle Røv, Mira Sæther, Kjersti Andreassen, Stine Bruvold, Elin Moen, Randi Fiske Pedersen, Jo Bjørnar Fiske, Inger Mette Gravvold Fiske og mange av den yngre garde stilte opp på kort varsel for Trollheimsporten. De og mange flere i Øvre Surnadal engasjerer seg nå for å få beholde grendaskolen.

Noen forstår ikke hva et oppvekstsenter betyr for ei grend

- Vi er enig i at det er Øyes tur til opprusting. Vi unner dem det, alle sammen. Det er ikke det det er snakk om. Men det høres så enkelt ut å legge ned en skole. Jeg føler at det noen ikke forstår hva et oppvekstsenter betyr for ei grend, sier Gøran Bolme.

Surnadal og Sunndal ber hvert år inn til "Sjekk Nordmøre" på Dokkhuset i Trondheim. Hensikten er å få unge folk til å flytte hjem igjen. Unge folk som har stor verdi for kommunen. 

- Vi mennesker er vel ganske enkle. Hvis vi vil hjem igjen så søker vi til det som er trygt og nært, der vi selv har vært, sier Gøran Bolme. - For oss som kommer fra Mo, så er jo det Mo. Todalingene vil som oftest tilbake til Todalen, bøverdalingene til Bøverdalen og bøfjordingene til Bøfjorden.

Han synes det er viktig å gi en stemme til de unge tilbakeflytterne, som har valgt å flytte tilbake nettopp på grunn av at oppvekstsenteret er der.

Ni av ti har flyttet hjem til Mo

Han forteller at han selv var på et "Sjekk Nordmøre"-treff for noen år siden. Der møtte han 10 øvre surndalinger. Ni av dem har flyttet tilbake til grenda nå, og skolen er et svært viktig argument for mange av dem som har flyttet tilbake.

Han har lagt merke til at politikerne er veldig opptatt av tall, både elevtall og kostnader. Men hvilket sosialøkonomisk tap hadde det ikke utgjort for Surnadal kommune hvis de nevnte ni øvre surndalingene ikke hadde kommet tilbake?

- Det virker så enkelt å bare legge ned en skole med så-og-så mange elever. Men man må huske at om oppvekstsenteret legges ned så tar de også fra oss kulturhuset vårt, sportsarenaen vår, treningssenteret vårt, og møtelokalene som mange lag og foreninger bruker.

Skolen er ikke bare et bygg med 30 unger. Oppvekstsenteret betyr også mye for alle andre i grenda. Besteforeldrene har faktisk anledning til å komme til oppvekstsenteret 8-10 ganger i løpet av et år. Det arrangeres bl.a. adventsfester, juletrefester, 17. mai og solidaritetskafe.

Det handler om identitet

- Hvis du legger ned en skole, da legger du også ned et lokalsamfunn, sier de unge tilbakeflytterne. - Det handler om identitet, om hvem vi er. Lokalsamfunnet her i Mo har formet oss. Det er det som gjør at vi er øvre surndalinger, og at todalingene er todalinger. Det har rett og slett med livskvalitet å gjøre!

- "Sjekk Nordmøre" er et kjempebra arrangement, sier Gøran Bolme. - Men man kan forventer at kommune legger til rette for bolyst, slik de reklamerer for. Når vi flytter tilbake kan de ikke ta fra oss det vi flytta hit for!

Inger Mette Gravvold Fiske var også på et slikt treffpunkt i Trondheim da hun var student.

- Man kan lure på om man har misforstått. "Kom hjem til bygda", er det kom hjem til sentrum de mener? undrer hun.

Hun mener at man også må tenke på ungene oppi dette. De går på skole for å lære. Det er ikke bra å sette en seksåring på bussen nedover nordsida, med mange stopp og fram og tilbake. Det er ikke sikkert at alle er i toppform når de kommer fram. Så skal de hjem igjen etter skolen, få seg litt mat, og kanskje tilbake til Skei igjen, til trening, kulturskole e.l. Det blir mye kjøring. Det kan føre til at foreldre velger bort fritidsaktiviteter, fordi det blir for mye.

For mange surnadalinger blir det store avstander til skolen, dersom grendaskolene legges ned. 

- Hvis Mo-skolen blir nedlagt så er det ikke sikkert at generasjonen etter oss vi bo her. Da kan det bli mange tomme hus, sier Gunnar Ståle Røv.

Kjent og trygt miljø

Flere trekker fram den fine overgangen fra barnehage til skole, at barna får gå på skole i nærmiljøet, der de er kjent. Hva med lokale læringsmål? Unger lærer så klart også best i et kjent miljø, der de er trygge. Det blir ganske annerledes å sende ungene på bussen til Skei når de er 6 år.

- Dette bygget er det som gjør øvre surnadalingene til dem vi er, slik som det er i andre grender i bygda, sier Gøran Bolme. - Jeg har trua på at sterke grender gir et sterkt sentrum, og en sterk kommune.