Vidunderpulver i teaterform

Stykket begynner med et scenario de fleste voksne kan kjenne seg igjen i; det har blitt invitert til kaffelag, men ingenting er klart, og katastrofen er dermed et faktum. I all hast og last med å vaske hus og stue rot inn i skap, har ikke mor tid til å lage"hæmbakst", noe som gjør at de tre barna blir til superheltagenter som må redde dagen.

For å kunne løse oppdraget tar de kontakt med Supergeneralsjefen som virker autoritær nok der han står høyt oppe på en kasse, men viser seg å ha en mykere side når han leker med katten sin. Han råder dem etter hvert til å finne både epler, kanel og gammelt egg. Superheltagentene må dra til Støvsugerposeverdenen. For assistanse tar superheltagentene kontakt med Hjelpemiddelsentralen (avbildet under til venstre) som kan by på mer eller mindre konstruktive råd. 

Superheltagentene må oppsøke en slektsgransker og et grantre som feilaktig kalles et slektstre for å finne eplet som ramler nærmest stammen. Videre besøkes et barn som kles på fordi mor fryser, og en kamel oppsøkes for å få tak i eggløsningen, altså kanel. For å finne egg, drar ferden til "Eggersund", hvor de må finne det gamleste egget. Etter å ha snakket med karakterer som er henholdsvis uskyldige som nyklekkede egg, og et egg som til tross for at han hadde kjøpt Harley, ikke var i førtiårskrisen enda, fant de det gamleste egget hengede på veggen.

Skuespillergleden skinte gjennom i hele skuespillet, og spesielt Ingrid Stokke sin tolkning av den stereotypisk sure kantinedama(avbildet under) imponerte stort. Gjennom en virkelig morsom monolog bekreftes alle stereotyper, og toppunktet nås når hun i en rundt minuttslang kjeftetale med assorterte særs lokale skjellsord nekter å bake kake for barna. En kjempeprestasjon som virkelig falt i smak hos publikum. Kantinedamen mykner derimot når det som må være Sputnik kommer og synger "Lukk opp din hjertedør" og gir seg med i sang og dans.

Etter at kaken er stekt, får de til oppdrag å skaffe til veie et vidunderpulver som vil få alle mennesker til å føle seg bedre. Med kaken, vidunderpulveret og mors vask av murpipa i havn, kunne mor ønske velkommen til gjestene med kaken hun ikke kunne husket å ha bakt. I denne scenen tar skuespillet virkelig den jevne, selvkritiske husmor på kornet; det er ikke måte på hvordan mor understreker hvor tørr, seig, overstekt og understekt kaken er! Superheltagentene ser dermed sitt snitt til å piffe opp kaken med vidunderpulver både en og to ganger (avbildet under), noe som resulterer i at mor blir storfornøyd med kaken, og gjestene ender opp med å rose rotet som ramler ut av skapet; "Du må nå itj gjøm na hølått læstn der!" utbrøt den ene kaffelagsgjesten, og hengte den like godt opp i lampa, der hun mente den kom til sin rett.

Forestillingen var etter forholdene et eget vidunderpulver i en grotesk og trist landssituasjon, som viste både unge som bobler over av skuespillerevne, samt et sprekt og kreativt manus, noe som vitner om lidenskap og engasjement for faget. Små og store publikummere virket å være fanget fra første stund, og det var ikke fremmed for at de voksne lo høyere enn de små til tider. Kudos til alle store og små bak denne flotte barnekomedien; dette var av toppklasse!

Alle involverte i skuespillet, i tilfeldig rekkefølge: Guri Glåmen, Elise Stensønes, Mia Bakken, Marina Reitan, Ingrid Stokke, Håkon Randahl, Mathea Røen, Edvard Bolme Fjerstad, Sindre Bakk Solem, Bendik Landsem og Ida Kaspara Hyttebakk.