Vellykket foredrag av Hedvig Montgomery i Surnadal Kulturhus

Stemningen ble satt med en gang arrangementet startet. Pernille Torvik sang "Vi lovar" av "Eva Weel Skram" mens Frank Spoon Botten spilte gitar. Samtidig ble det vist bilder på lerretet som Kari Hamnes har satt sammen i en rekkefølge som passet veldig bra til den viktige og gripende teksten. Botten i Dreamfarm styrte lyd og lys i storstua tirsdag kveld, også mens han selv var på scena og spilte.

Bildet: Pernille Torvik og Frank Spoon Botten åpnet med å fremføre sangen "Vi lovar" av "Eva Weel Skram". 

Det var PPT for Surnadal, Rindal og Halsa som arrangerte foredraget med Hedvig, og det har de fått til gjennom det tverrfaglige prosjektet God Oppvekst med midler tildelt fra Bufdir.

Bildet: Kari Hamnes fra Surnadal PPT ønsket velkommen til de cirka 300 i salen før Hedvig startet foredraget.

Hedvig er psykolog og familieterapeut. Hun har gitt ut fire bøker - på to år. Hun er ofte i media; deltar i TV-programmer og podkasts.

Tirsdag formidlet hun hvordan man kan bli den man virkelig vil være for barna. Hun delte blant annet fra egne erfaringer, og snakket på en måte som var veldig lett å forstå. Hun snakket veldig dagligdags om utfordringer man kan møte på som forelder, og det var mange i salen som kjente seg igjen. I tillegg var hun tydelig på at det er de voksne som er ansvarlig for både båndet barn og voksne imellom, og for å ikke misbruke maktbruk. Og det er viktig å spørre etter hjelp hvis man for eksempel har problemer med å takle sine kjære små, eller om man trenger hjelp til å hjelpe barnet i en vanskelig periode.

Barns utvikling:

Som Montgomery sa, ser babyen ferdig ut på utsiden, men det trengs montering - spesielt i hjernen. Og den kommer ikke som en Ikea-pakke med monteringsanvisning. Hun snakket om utviklingen til barna fra de er babyer og smiler til deg for første gang, og hvordan de forandrer seg etter hvert som de blir eldre. Hun uttrykte seg på et vis som engasjerte publikum. Mange treffende teorier og humor gav en lett stemning i salen, og det vekslet mellom alvorlige ting og små, hverdagslige problemstillinger.

Hun kunne fortelle at da Hedvig selv var atten år, følte hun seg veldig voksen. Og avsluttet humoristisk med: -Siden har det bare gått nedover.

Barna må få modnes i sin takt med voksne som hjelpere. Vi er fødd utrygge, og trenger mye trøst og nærkontakt. Utrygghet er raskeste følelsen vi har. Å bli trygg tar tid. Hun forklarte viktigheten av å vise forståelse og å gi trøst. Og hun snakket om at det er viktig å gjøre ting sammen med barna, som for eksempel se en film, spise kveldsmat, synge nattasang, leke og le sammen. Det skaper tilhørighet som igjen styrker båndet mellom barn og foreldre.

Barna kommer med "et program"; lek er "deres software".

"Borte, borte, tittei" hvor de får en følelse av å være ønsket samtidig som det er spenning i om personen kommer tilbake, er en favorittlek i lang tid. Det er viktig for 2-åringen å hjelpe til, så da er "hjelpe-til-leken" der.

Når de er 3-4 år er de mer med hverandre, så da er det rollespilleken; "mamma, pappa og barn" inkluderer mange i ulike utviklingsstadier og med ulike egenskaper. Så kommer "fantasileken", der alt er mulig; "Jeg kan være hva som helst".

På skolen blir det "Regler-leker", men de kan gjerne vri på reglene. I 10-12-årsalderen kan det fort bli baksnakking, og de har behov for voksne til å lære hvordan de kan snakke om hverandre.

Ulikt fra jente til gutt:

Jenteforeldre føler seg litt bedre enn gutteforeldre, for jentene gjør det meste tidligere enn guttene. Ikke før i begynnelsen av 20-årene er de kommet omtrent like langt.

-Men jeg har kommet i en alder at jeg ser mennene holder seg bedre enn kvinnene, så det har sin pris, smiler hun. 

Alt som til enhver tid skjer i en familie, er oppdragelse:

Når vi er sinte på barna er det en krisehåndtering, det blir kanskje høyere toneleie og utrivelig. Alt det andre er oppdragelse. Og hun forklarte at hvis søsknene krangler før middag, kan årsaken rett å slett være at de bare er sultne. Hun gav også et tips til foreldre: å huske å spise før man henter barna i barnehagen eller skal hjelpe barna med leksene, for selv å ha tålmod til å hjelpe dem på riktig vis.

Hun viste noen korte filmsnutter, og ellers hadde hun kun et kvarters pause under det to timer lange foredraget.

Til slutt sa Hedvig at Gunnhild Meisingset hadde bursdag, så da skulle hun få en klem hvis hun kom ned til scenen. 

Bildet: Gunnhild Meisingset hadde bursdag, og fikk en klem av Hedvig.

Marte Dalsegg fra Surnadal PPT takket for foredraget og gav Hedvig en gave - en kopp fra Amfora Design med et hjerte.

PPT var veldig godt fornøyd med arrangementet. Montgomery svarte til forventningene.

Det øverste bildet: Kari Hamnes og Marte Dalsegg fra PPT i Surnadal sammen med Hedvig Montgomery etter foredraget, før de skulle videre der ICDP-veilederne i Surnadal skulle ha en time med Hedvig.

Onsdag formiddag er Hedvig klar for å holde foredrag for utviklingslærere på Nordmøre i læringsløypen Læringsmiljø via Nettverk Nordmøre. Da handler det om voksenrollen i barnehage og skole - hvordan sikre at barn opplever seg sett, møtt og hørt.