Utvider hyttefelt i Helgetunmarka

Det kan ikke bli bedre

Rindal maskin har alt gravemaskinarbeid for byggmester Lars Helgetun og Trollheimshytter DA i Helgetunmarka. Og det er ikke ubetydelig. Birger Bakken forteller at han har hatt mesteparten av arbeidstida si i Helgetunmarka de fem siste åra.

Her trives han godt. Det kan ikke bli bedre, synes han. Det er kort arbeidsveg, siden han selv bor i Romundstadbygda, og han har ikke røket uklar med noen av de andre som arbeider her. 

- Det har ikke vært noe slåssing enda, smiler han.

Snart 50 år med gravemaskin

Birger Bakken kan snart feire 50-årsjubileum som gravemaskinfører. Det står det respekt av. Han begynte å kjøre gravemaskin i 1969. Lars Helgetun synes dette er en imponerende arbeidskarriere, og han vil gjerne beholde Bakken som samarbeidspartner i noen år til. 

Rindal maskin har hatt mange oppdrag innenfor hyttenæringa de siste åra. Hyttebygging og fjøsbygging utgjør en betydelig del av arbeidsmengden for bedriften. Og her i Helgetunmarka har de hatt mye å gjøre, ikke minst det siste halvåret. 

Avtale med ny grunneier

Her i Langtjønnåsen, på eiendommene til Harald Helgetun og Lars Helgetun, har det vært lagt ut 38 hyttetomter siden starten i 2009. Nå er det bare fire ledige tomter igjen, og de to grunneierne har nådd grensa for sine eiendommer. Men stadig nye hyttekjøpere melder seg, og de så absolutt et potensiale for å fortsette å selge flere tomter og bygge flere hytter i området. Løsningen ble en avtale med en ny grunneier, Ola Storli. Han setter sin grunn til disposisjon, og selger tomter, mens Trollheimshytter DA tar seg av alt som har med utbyggingen å gjøre. 

- Dette er nok et eksempel på godt naboskap som vi har her, og det er viktig, sier Lars Helgetun.

De har allerede en kjøper til ei av de nye tomtene. Og selv har de to gründerne nok å holde på med til de går av med pensjon, skulle vi tro.

Renseanlegg til 3 millioner

Denne sommeren har de hatt en stor jobb med å bygge vann- og avløpssystem til det nye hytteområdet. Lars Helgetun forteller at Rindal maskin tatt ansvarsretten og ordnet alt i forbindelse med renseanlegget. De har gravd ned en stor tank for avløpsmassene. Det faste stoffet ledes ned i en septiktank, og det som er flytende ledes videre til et enormt basseng som hovedsaklig består av skjellsand/kalk.

Først ble det grav opp et stort hull, et svært basseng, som ble dekket med en tett duk. Deretter ble hele 280 kubikkmeter skjellsand, tilsvarende 11 vogntog-lass, tippet ned i bassenget, med 2-3 lass lecakuler på toppen. Surnadal Transport og RBL tok seg av transporten av sand fra kaia i Surnadal.

Etter dette ble bassenget dekket til med jord. Når det gror til blir anlegget nesten ikke synlig i terrenget. Over septiktanken skal det bygges et lite hus, hvor man kan ha kontroll med anlegget, og blant annet holde det frostfritt.

Nå anlegget settes i funksjon skal kloakkvannet spres via 28 dyser ned i sandbassenget, hvor en bakteriekultur renser vannet før det ledes ut igjen til naturen. Vannet som kommer ut her skal være så rent at man kan drikke det. Dette er viktig for omgivelsene, ikke minst for elva og for fiskeforholdene i området, synes de. Alt skal være rent. I mindre hyttefelt må man ofte bruke renseanlegg i miniformat, men dette her er en enda tryggere og bedre løsning. Renseanlegget er kostnadberegnet til ca 3 millioner kroner.

De synes at de har vært heldige med sommeren. Det fine været har gjort arbeidet med renseanlegget mye enklere enn det ellers ville ha vært.

Noen bilder fra arbeidet med renseanlegget i sommer:

Rune Røen og Birger Bakken fra Rindal maskin (Foto: privat)

Avløpstank på 20 kubikk (Foto: privat)

Ola Lilleholt, Steinar Flåtten og Harald Helgetun sørger for duk i bunnen av renseanlegget. (Foto: privat)

Det gikk med 11 vogntoglass med kalk (Foto: Privat)

Sandbassenget ble fylt opp med kalk. (Foto: privat)

28 domer (Foto: privat)

Nå ser området med renseanlegget slik ut. Under jorda ligger det enorme sandbassenget. Når det gror igjen blir det nesten ikke synlig.

Når man letter på ett av de 28 lokkene ser det slik ut. Vannet som skal renses vil bli spylt ned i bassenget gjennom slike dyser. Det øverste laget i sandbassenget består av lecakuler.

God hjelp fra Rindal kommune

Lars Helgetun er godt fornøyd med den hjelpa de har fått fra Rindal kommune i planleggingen og utbyggingen av det nye hytteområdet. Både planprosessen og godkjenningsprosessen har gått veldig bra, synes han. Det er ingen tvil om at hyttenæringa er viktig i Rindal, og at den gir store ringvirkninger i lokalsamfunnet.

Med nesten 40 hytter i Langtjønnåsen hyttegrend, og flere under bygging, har Trollheimshytter DA etter hvert fått mye arbeid med drifting av vann og kloakk. Dette arbeidet ser de gjerne at kommunen kunne tatt seg av. De har tidligere luftet det med kommunen, og snart vil de sende en formell henvendelse om det. Det er ikke uvanlig at kommuner tar seg av drifting av vann og avløp i hyttefelt, og det gjøres også til dels i Rindal fra før.

- Kommunen har kompetanse på dette området, og de har faktureringsrutiner, sier Lars Helgetun. - Vi skal ikke drive med slikt. Vi skal bygge hytter og utvikle hytteområder. De samme folka kan ikke drive med alt, det har vi lært i de åra vi har holdt på.

Drifting av vann og avløp skal utføres etter selvkostprinsippet, så noen inntekt av betydning gir det ikke, men hvis kommunen tar over ansvaret får de nærmere 80 nye abonnenter. Det kan gi økt behov for arbeidskraft. Eiendomsskatt fra 80 hytter gir jo også et godt bidrag til kommunekassa.

Mange arbeidsplasser

Bedriften Trollheimshytter DA har med tomter og infrastruktur å gjøre. Det er firmaet Byggmester Lars Helgetun AS som tegner og bygger hytter. Lars Helgetun, Harald Helgetun og Olav Nergård Tørset er fast ansatte i entreprenørfirmaet. I tillegg har de flere snekkere i arbeid som de leier inn på timebasis. Til sammen utfører de mellom 5 og 6 årsverk.

Olav Nergård Tørset og Magne Haltli trives på jobb. Det er lett å se.
 

Trivsel på arbeidplassen 

Det ser ut til å være trivsel og god stemning i kaffepausen på denne arbeidsplassen. Snekkerene er fornøyd med å få jobbe i slike idylliske omgivelser, og de slipper kø til jobben. I verste fall må man kjøre etter skolebussen i noen hundre meter.

Lars Helgetun forteller at de snart også skal ta inn et par 17-åringer på utplassering fra Bygg- og anleggslinja ved Surnadal vidaregående skole.

- Det gjør godt for gjennomsnittsalderen, smiler han.

For tida har de to hytter under oppføring. Begge disse skal være ferdig til påske, og så setter de i gang med tre nye hytter. Lars Helgetun sier at det blir god flyt i arbeidet når de bygger to hytter samtidig. Da slipper de forsinkelser mens de venter på materialer, eller mens andre håndverkere får slippe til. Det ser ut til at det blir tak på begge hyttene til vinteren, så alt er klart for å jobbe innendørs når det blir kaldere i været.

Harald Helgetun og Lars Helgetun på ei helt ny tomt, med utsikt til Langvatnet i bakgrunnen.

Samme tomt som over, med ei hytte under oppføring og ei ferdig hytte like ved.

Tør ikke å drive markedsføring

Hyttebyggerne har ikke tur å begynne med markedsføring enda, for de har mer enn nok å gjøre. Her er det jungeltelegrafen som gjør jobben. Det er faktisk bare trøndere som har hytter i Langtjønnåsen. Og det er alltid noen som kjenner noen som kjenner noen som har lyst på ny hytte. Og det virker bra når de etablerte hytteeierne har mye positivt å si om området.

Her er alt klart med ferdig vei og ferdig lagt vann, avløp og strøm før tomtene blir solgt. Da kan kjøperne være trygge på at alt blir greit og uten forsinkelser. Harald Helgetun påpeker at det også går fortere å få det fint rundt hytta når alt arbeidet med grunnen er ferdig på forhånd. Men de er veldig godt fornøyd med Rindal maskin, som alltid rydder og pusser fint opp når de gjør seg ferdig med en gravejobb.

Hyttegrenda har mobilt bredbånd, og det fungerer også helt fint. Det gjør ikke noe om det går litt tregere på hytta enn hjemme.

Noen av hyttene i området er arkitekttegnet, og noen er levert av Rindalshytter. Men de fleste har Lars Helgetun tegnet, og skreddersydd etter kundens ønske.

- Det er den morsomste delen av jobben, sier han. - Vi kan skaffe dem drømmehytta. Det handler det om folks fritid, og det er alltid positivt ladet. Alt blir lystbetont.

Jobber med ny hytte i Snurruåsen

For tida arbeider Birger Bakken med vann og avløpsrør til ei ny hyttetomt i Snurruåsen i Helgetunmarka. Denne tomta er delt ut fra Ole Morten Helgetun sin grunn. Dette er også et etablert hyttefelt, men det har ikke samme opplegg som i Langtjønnåsen. Her blir det et mindre anlegg for vann og avløp.

Også denne hytta skal bygges av Byggmester Lars Helgetun AS.

Her blir det gravd ned vann- og avløpsrør til hyttetomta i Snurruåsen.

Avløpsrøret går ned til veien, så det blir tilgjengelig for tømming.

Alt startet med Hølstovegen

Rett nedenfor går veien til dammen ved Hølstoen. Denne veien ble bygget i forbindelse med kraftutbygginga i Folldalen på 60-tallet. Etter hvert kom det opp hytter langs denne veien, og det var det som var begynnelsen til "hytteeventyret" i Helgetunmarka.

Her starter turstien til Raufjellet, en fin ettermiddagstur.

I enden av Hølstovegen finner vi en liten naturperle. Det er fossen i bakgrunnen som har gitt navnet til Hølstoen. Hølet er ei jettegryte under fossen. "Stoe" er et dialektord som betyr liten foss.

Dammen. Her ledes Rinna inn i en tunnel gjennom fjellet til Follsjøen.
 

Sjekk gjerne også disse tidligere sakene på Trollheimsporten:

100 nye hytter på ti år i Helgetunmarka (2011)
Hyttebygging i Helgetunmarka (2015)
Stor utbedring av Hølstovegen (2015)
Motivasjonspris til Trollheimshytter (2016)
Høttrindalinger ved en tilfeldighet (2016)
Med utsikt mot Trollheimen (2017)
Stolt av rindalingene! (2017)