Ut på tur - anno år 1020

Kavlveger er ikke sjeldne kulturminner i seg selv, men alder, lengde og bevaringsgrad avgjør hvor unike de er. Kavlveger er brokonstruksjoner av tømmer lagt på kryss og tvers, gjerne over myrer og mindre elver. Men kavlvegen ved Åsen i Surnadal er godt bevart over en lengre strekning, noe som har vakt interesse på fylkesnivå – og hos Riksantikvaren.

Kavlvegene på Åsen i Surnadal har lenge vært kjent i bygda, blant annet skrev Hans Hyldbakk på 50-tallet om de to kavlvegene ved Galtmettet og Fuggelleiken i Bygdesoge for Surnadal.

Den østlige delen av kavlvegen går nemlig fra Bjønnåa til Galtmettet i myrterreng og sannsynligvis krysser elv, mens den vestlige går parallelt med riksvegen ved Fuggelleiken. I forbindelse med grøfting på starten av 90-tallet ble flere stokker avdekket her. Fylkeskonservator har tidligere datert stokkene på 80- og 90-tallet til ca. 1290-1400 e.Kr. på østlig del og ca. 1040-1260 e.Kr. vestlig del. I forbindelse med forprosjekt sommeren 2016 og befaring ved fylkesarkeolog Heidi Eltoft fikk den østlige delen ny, eldre datering, ca. 1020-1160 e.Kr. Under befaringen ble det samtidig oppdaget at kavlvegen er hele 800 meter, nærmest en dobling av hva som var antatt tidligere. Dette langt overgår den 1000 år eldre (og Norges eldste!) kavlvegen på Tiltereide i Nesset.

Eltoft skal ifølge Maja Frønes, avdelingsleder for surnadalsavdelinga i Nordmøre museum, ha blitt imponert over at kavlvegen i Surnadal både var såpass lang og god bevart.

Del av østlig kavlveg, sørlig del. Foto: Heidi Eltoft.

Hold avstand

Rådgiver og saksbehandler i fylkeskommunen Guro Dehli Sanden bekrefter ovenfor Trollheimsporten at kavlvegen er godt bevart over en lengre strekning, hvor man enkelte steder tydelig kan kjenne stokkene under føttene.

- Men man må ikke flekke av myra for å se på stokkene. Da vil de tørke inn og bli ødelagte, sier Dehli Sanden.

Også Maja Frønes, Norunn Holten fra kulturavdelinga og kultursjef Lilli Husby understreker alle viktigheten av å la tømmerstokkene ligge urørt.

- Det er flere som har kommentert at det hadde vært morsomt å grave opp og kikke på stokkene, eller ha turstien direkte oppå selve kavlvegen. Det går ikke – da blir de tusen år gamle kulturminnene ødelagte, sier Norunn Holten.

Faktisk må den nye stien legges et lite stykke fra kavlvegen, da automatisk fredede kulturminner tilknyttes en sikringssone på minimum fem meter.

- Man må bare smøre seg med tålmodighet, så vil det komme en kopi, sier Lilli Husby.

Det planlegges nemlig i disse dager et rekonstruksjonsprosjekt i samarbeid med Husasnotra, en avdeling av Stiftelsen Geitbåtmuseet i Valsøyfjord, som har som formål å bevare gamle håndverks- og byggeteknikker på Nordmøre.

Fylkesarkeolog Eltoft beskriver at kavlvegens utforming består av to lag: nederst, et lag med tømmerstokker på tvers og øverst et lag med langsgående stokker. Kavlvegene er ca. en meter brede og ligger enkelte steder nærmest oppe i dagen, andre steder ca. 30-50 cm under torva.  

Håpet er å kunne finne ut mer om den opprinnelige konstruksjonen, sier Maja Frønes.

Foto fra grøfting av vestre kavlveg i 1992. Foto: Steinar Hasselø.

Noen av stokkene ble hentet ut på 90-tallet og ligger nå på låven på Åsen.

Trenger ressurser

Turstiprosjektet er et samarbeid mellom Surnadal kommune, Nordmøre museum, Husasnotra, Friluftsrådet, Møre og Romsdal fylke, frivillige lag og organisasjoner og enkeltpersoner.

De samles om det Riksantikvaren har bevilget støtte til: en universelt utformet tursti med blant annet lyssetting og infotavler – og kanskje en leirplass ved vakre Lomtjønna, sier Lilli Husby. Prosjektet knyttes opp mot folkehelse, barn og ungdom, friluftsliv og forskning – for å nevne noe.

I løpet av kort tid vil det komme opp ny infotavle ved helleristningssteinen på Åsen, og turstien vil også ta utgangspunkt på samme sted. Traséen vil i første omgang være på ca. 3,5 km og delvis gå fra den gamle lysløypa vis-à-vis gamle Eidet skole. Alle grunneierne kulturavdelinga har snakket med så langt har vært positive til prosjektet og behjelpelige under befaringa, forteller Norunn Holten.

Siden 2016 har kulturavdelinga fått tildelt nærmere en halv million kroner fra Riksantikvaren, med oppfordring om å søke om nye 200.000 til neste år. Møre og Romsdal fylkeskommune har så langt bevilget prosjektet 70.000 kroner, men Lilli Husby forteller at de i år har søkt om ytterligere 200.000 i fylkeskommunale midler for å få på plass en koordinator som vil sikre snarlig fremgang.

- Prosjektet har vokst litt, og avdelingsleder Lilli har mye å gjøre, sier Guro Dehli Sanden.

Hun forteller at prosjektet ble prioritert på førsteplass av fylket, som videreformidler søknaden til Riksantikvaren på vegne av kommunen. Da prosjektet formidler flere kulturminner, både kavlvegen, Den Trondhjemske Postvei og helleristningssteinen på Åsen, har det vært enklere å få støtte, forteller Lilli Husby.

Den Trondhjemske Postvei, fastlagt ved kongelig resolusjon 1785, gikk gjennom museumstunet og delvis parallelt langs dagens bilvei. Både kavlvegene og Den Trondhjemske Postvei er tydelige tegn på at veien gjennom Surnadal har vært en hovedfartsåre mellom Trondheim og Møre.

I tillegg vil kulturavdelinga søke om spillemidler i løpet av året, og om kort tid vil også politikerne i Surnadal ta stilling til om kommunen selv skal bidra økonomisk. 16. mai presenterte Lilli Husby status for prosjektet for formannskapet i Surnadal, og hun har i etterkant fått positive tilbakemeldinger fra politikerne.

- Flere har kommet bort til meg og sagt at det virker interessant, sier Husby.

Dehli Sanden håper de fylkeskommunale midlene snart kommer på plass:

- Det er et spennende prosjekt, definitivt!

Detalj fra en av de mange stokkene på låven.