Uenighet om Øye-planer

I dag er Øye skule fordelt på tre bygg. De to eldste byggene, de såkalte Gul- og Blåbyggene, er fra 1958 og 1960 og er i betong. Det tredje, det såkalte 97-bygget, er sammenbygd med Gulbygget. Skolen er svært nedslitt, med store setningsskader.

- Vi har ventet i mange år på å få nytt bygg, sier et samlet personale ved Øye skule.

Lærerne forteller at de tilbake i 2010 startet arbeidet med pedagogisk tilpasning av eksisterende bygg. Da var fokuset på «nye Øye». Et sted på veien til den pågående høringssaken er begrepet for byggeprosjektet byttet ut med «Øye skoleområde», noe personalet mener impliserer at det for lengst er vedtatt ny skolestruktur på Øye. Og det er nettopp dette fokusskiftet en samlet lærerstand på både Øye skule og Surnadal ungdomsskule går sterkt imot i sine høringsuttalelser.

Arealutnyttelse som bærende element

Plan- og byggenemda for Øye skoleområde valgte i mai 2015 en prosjekteringsgruppe i regi av Solem Arkitektur. Solem Arkitektur har i sitt skisseprosjekt fra september 2015 vurdert fem ulike forslag (A-D2), hvor kostnadene spenner fra 111 til 213 millioner.

I skisseprosjektet kommer det frem at prosjekteringsgruppa, i samråd med kommunens kommunalsjef for oppvekst og enhetsleder for eiendom, kommer med en klar tilråding om å gå videre med alternativ D1, hvor 1.- 4.trinn plasseres i nytt bygg, 5.-10.trinn legges til ungdomsskolebygget og Voksenopplæring legges til 97-bygget. Alternativet har fått en kostnad på 125 millioner og inkluderer rivning av Gul- og Blåbygget.

Avgjørelsen begrunnes med at «dette er den løysinga som etter vårt syn er mest robust på lang sikt, samtidig som det er den organiseringa som gjev den beste skulen både for elevar og tilsette.» Avgjørelsen innebærer med andre ord en omlegging av skolestrukturen, hvor barne- og ungdomsskolen slås sammen til én enhet.

Ungdomsskolebygget er opprinnelig fra 1970, renovert i 2006 og vurderes i høringas saksfremlegg som et bygg i teknisk god stand. Rådmannen viser i saksfremlegget til kommunestyret 17. mars til at Surnadal ungdomsskule ifølge prognosene for elevantall vil få mye ledig areal i årene framover. Rådmannen viser også til utnytting av arealkapasitet «etter kvart som elevnedgangen også blir merkbar på ungdomsskulen» når han selv tilråder alternativ D1. Rådmannen hevder videre at alternativ D1 vil gi «eit tidsrett, men nøkternt og driftseffektivt skulebygg».

Skisseprosjektet uttaler spesifikt at «i arbeidet med skisseprosjektet har full utnytting av renoverte areal i ungdomsskulen vokse fram som bærande moment.»

Dette reagerer lærerne sterkt på.

- På generelt grunnlag mener vi at utnytting av «god plass» ikke er et argument som veier tungt i forhold til pedagogiske argument, sier lærer Guro Husby Mogstad.

Og ifølge høringsuttalelsen fra ungdomsskolelærerne er det slett ikke god plass på skolen, snarere tvert imot: «Vi kjenner oss ikkje igjen i beskrivinga av arealoverskudd og uutnytta areal».

Ungdomsskolelærerne forklarer videre at kapasiteten på spesialrom nærmer seg sprengt, og at de dermed allerede driver en skole med for få rom. En betydelig økning i elevmassen vil føre til mindre fleksibilitet og funksjonalitet.

- Vi mener det blir helt feil fokus å ha full arealutnytting som bærende argument for en så omfattende utbygging, kun for å spare penger. Utbygginga må ha solid pedagogisk forankring, og ha areal og rom som gir brukerne gode løsninger og rom for fleksibilitet i skolehverdagen, fastslår personalet ved Øye.

Planskissene viser at det samlede arealet i alternativ D1 er ca. 2.000 m² mindre sammenlignet med dagens areal, noe personalet ser på som problematisk. Fra høsten 2016 oppretter barneskolen en egen innføringsklasse for fremmedspråklige elever, og i tillegg har Øye språkdeling, noe som i begge tilfeller utløser ekstra arealbehov. Lærerne forteller at det i skolehverdagen er et stort behov for å ha ledig areal som eksempelvis kan brukes til elevsamtaler, eller et sted å trekke seg tilbake for elever som trenger ro. I høringsuttalelsen beskriver personalet at Øye skule pr. i dag har for få grupperom, små og trange garderober for elevene i småskolen, og skolen mangler kantine. Samtidig beskrives et behov for ledig areal til elever som har krav på spesialundervisning, eller som har behov for egne spesialrom. Personalet konkluderer med at om målet er en reell forbedring for arealsituasjonen på barneskolen, må dagens samlede areal dermed være et minimum.

- Det handler ikke om luksus. Det handler om fleksibilitet til å drive en god skole og en investering langt frem i tid. Da er det helt nødvendig med luft og rom, og det er nå vi har sjansen, sier Mogstad.

Alternativ som kom og forsvant

Personalet ved Øye har gitt totalt tre uttalelser til ulike faser i saksgangen, til mulighetsstudiet i september 2014, på generelt grunnlag våren 2015 og til høring på valg av skisseprosjekt mai 2016. Samtlige uttalelser har vært entydige og tydelige: skolestrukturen må beholdes slik den er i dag, med adskilte barne- og ungdomstrinn.

Til høring for Mulighetsstudiet for Øye skoleområde fra september 2014 kom det inn åtte uttalelser, fra elevrådet på Øye, Utdanningsforbundet på ungdomsskolen, FAU og enhetsledere ved ungdomsskolen og Øye, samt leder for oppvekst og integrering, og miljørettet helsevern. Kun sistnevnte uttalte ønske om 1.-10.-skole, som i mulighetsstudiet blir skissert som alternativ 3 med fordeler som god arealutnyttelse, minst behov for nytt areal og felles administrasjon. Rådmannen tilrår i sin konklusjon til Plan- og byggenemda med at «alternativ 3 blir grunnlag for utarbeiding av forprosjekt. Dette sjølv om eit fleirtal av uttalane ønskjer to skular også i framtida».

Hopper vi frem i tid til skisseprosjektet av september 2015 er alternativ C det eneste alternativet hvor skolestrukturen beholdes slik den er i dag. Dette har fått et kostnadsoverslag på 213 millioner.

- Alternativ C er 77 millioner dyrere, men vi kan ikke se hvorfor, sier Mogstad.

I skisseprosjektet vrakes alternativet på følgende grunnlag: «Situasjonen i alternativ C fører til ein enda svakare utnytting av romma. I tillegg vil ein i alternativ C miste utnyttinga av gode renoverte baseareal for 8-10-trinn ettersom vaksenopplæringa blir lagt hit. I tillegg gjev alternativ C det største nybyggbehovet som erstatning for gul- og blåbygget.»

Mogstad og personalet for øvrig mener prosessen mellom skisseprosjekt og høringsperiode har vært for lite grundig, og at det ikke er gitt rom for behørig utredning av de andre alternativene. Enkelte i personalet har også sittet i Plan- og byggenemnda, og disse mener de andre alternativene ble lagt i skuffa like fort som de ble presentert i september i fjor:

- Forslagene kom og forsvant på ett møte.

Er toget gått?

I april møtte personalet ved Øye skule med rådmann og oppvekstsjef. Personalet mener de der ble stilt ovenfor et ultimatum, og forsto det slik at de ble advart mot å gå imot forslaget.

- Vi spurte direkte om det er høring på alternativ D1 eller ingenting. Da fikk vi til svar at toget går. Det er ja eller nei til D1, sier lærer Kristen Halle.

Personalet forteller videre at de fikk beskjed om at resultatet av å ikke støtte alternativ D1 kunne bli småjusteringer på eksisterende bygg, og andre kommunale byggeprosjekter kunne bli prioritert før skoleområdet.

- Det er ikke noe alternativ å ikke bygge. Det er en sårt trengt oppgradering, så vi er glade for at politikerne ser det, sier Mogstad.

Men takknemligheten kommer ikke uten en klar oppfordring:

«Vi håpar og trur at politikarane har sett seg godt inn i tilhøva ved eksisterande skulebygg, og tidlegare høyringsdokument. Vi håpar dei vel å lytte til oss som kjenner kvardagen her ved skulen best», skriver personalet ved Øye skule avslutningsvis i sin uttalelse.

- Det er de som bruker skoen som kjenner best hvor den trykker, sier lærerne, som også påpeker at det må bygges en skole som er i tråd med kommunens satsning på gode oppvekstsvilkår, bolyst og tilflytting.

Personalet ved Surnadal ungdomsskule kommer med samme oppfordring til politikerne: «Dette er vektige innspel frå dei som skal leve i og med dette i arbeidsdagen sin. Lat oss få rom til å drive ein pedagogikk som er til elevane sitt beste.»

- Vi vil rope hurra, og vi ville gått høyt ut hvis det hadde vært den optimale løsningen. Derfor sier det litt om reaksjonen vår. Det er ikke pedagogisk forsvarlig, sier lærer ved Øye skule Gunnhild Vetleseter Bøe.

Krevende uttalelse

Kommunalsjef for oppvekst Astrid Mogstad Høivik opplyser til Trollheimsporten at det er kommet inn 14 uttalelser til de ulike alternativene i høringen. Blant instansene finner vi Fagforbundet, Miljøpartiet De Grønne Surnadal, Utdanningsforbundet og Kulturskolen på Indre Nordmøre.

«Dei ulike uttalane har forskjellige synspunkt, men dei fleste tilrår alt. D1, og kjem med tydelege innspel til moment som bør vektleggjast i arbeidet med eit forprosjekt basert på alt. D1», skriver Høivik. «Ser at personalet på Øye skule og Surnadal ungdomsskole seier nei til alternativ D1. Det er naturlegvis krevjande.»

Det er Plan- og byggenemda for Øye skoleområde som videre skal behandle uttalelsene og komme med tilråding til kommunestyret om valg av forprosjekt, trolig i løpet av juni eller september i år. Høivik forteller at det i juni dessuten inviteres til fellesmøte for Hovedutvalg for oppvekst og Plan - og byggenemda for Øye skoleområde, der de ulike uttalelsene vil bli gjennomgått. Der inviteres de som har kommet med uttalelser til å legge de frem.