Trivelig kulturkveld i Rindal

Det var trivelig stemning i Buldozerlaget på Saga Trollheimen Hotel torsdag kveld, da Rindal kommune arrangerte slutten på markeringa av grunnlovsjubileet.

Det var et stort ønske å få Edvard Hoem til Rindal for å snakke om Grunnlova, Formannskapslova og John Neergaard. Edvard Hoem har hatt mange oppdrag rundt om i landet i forbindelse med grunnlovsjubileet, og nå hadde han endelig tid til å komme hit.

Edvard Hoem fortalte om historiske hendelser som ledet fram mot at Grunnlova ble vedtatt i 1814. Hans Nielsen Hauge spilte en viktig rolle her. Han vekket det norske folket folket, sa Hoem.

Vi fikk ikke demokrati i 1814. Da var det jo bare en mindre del av befolkningen som hadde stemmerett. Men dette var likevel begynnelsen på demokratiet.

Edvard Hoem snakket om inngåelsen av unionen med Sverige, og tiden etter dette. Hans Nielsen Hauge hadde vært viktig for bevisstgjøringen hos vanlige folk, og John Neergaard fulgte på mange måter opp dette, sa Hoem.

John Neergaard flytta fra Rindal til Kristiansund da han var konfirmert. Han begynte med arbeid i butikk, og slo seg etter hvert opp som handelsmann selv. Han solgte sild, og etter hvert ble han hestehandler.

Det var embetsmennene som styrte landet i den tida, men John Neergaard insisterte på at bøndene og hans eget folk skulle være likeverdige, sa Edvard Hoem. Neergaard behandlet ikke embetsmennene med den respekt de mente å ha krav på. Han ble derfor upopulær i de høye kretser.

Merkelig nok er det aldri skrevet noen biografi om John Neergaard, sa Edvard Hoem. Han mente at det ennå ikke er for sent. Mye av Neergaards liv og virke er dokumentert.

John Neergaard holdt seg inne med haugianerne, men han var ikke haugianer selv, sa Hoem. Neergaard så betydningen haugianerne hadde for bevisstgjøringen av folket.

Neergaard ble valgt inn på Stortinget første gang da han var 31 år gammel. Med sine utradisjonelle forslag ble han en pest og en plage for de som hadde makten i landet, forklarte Hoem.

Da Neergaard første gang mistet sin plass på Stortinget skrev han heftet «En Odelsmanns Tanker om Norges nærværende Forfatning» (Ola-boka), som fikk stor betydning. John Neergaard en del reiste rundt i landet. Han samtalte med folk på bygdene, og han delte ut Ola-boka, som stadig måtte trykkes i nye opplag.

John Neegaard ble valgt inn på Stortinget igjen, og han gjorde forarbeidet som førte til at Formannskapslova ble vedtatt i 1857. Kommunalt sjølstyre hadde aldri blitt så vidt som dette uten John Neergaard sin innsats, sa Edvard Hoem.

Etter dette startet utviklinga av et demokratisk samfunn. Flere fikk stemmerett etter hvert, og man fikk juryordningen som innebærer at tiltalte skal dømmes av likemenn.

Det ble en lang politisk karriere for John Neergaard, sa Edvard Hoem. Men Neergaards karriere fikk en brå slutt da han ble dømt for et straffbart forhold i Høyesterett i 1857. Han skulle vissnok ha skrevet ut et proforma brev for å hjelpe en annen å slippe unna gjeld. Kanskje burde denne saka vært granska på nytt, mente Edvard Hoem. Ingen vet i dag om denne dommen var rett.

Om Neergaard gjorde noen feil, så gjorde han det nok i god tro, mente Hoem. Og han syntes at Rindal burde hatt en statue av formannskapslovens far.

Edvard Hoem avsluttet sitt foredrag med å lese opp en tekst han har skrevet om John Neergaards liv og virke. Teksten har han kalt "Den æreløse helten".

Edvard Hoem snakket om Grunnlova, Formannskapslova og John Neergaard

Edvard Hoem og Ola Heggem. (Vi beklager dårlig kvalitet på disse bildene - her sviktet fotoutstyret)


Karstein Mauset underholdt med egne sanger. Det var tekster av Astrid Krog Halse, som han selv har satt melodi til.

Karstein Mauset


Fredrik Løset har studert gamle kommunestyreprotokoller, og funnet fram saker som var oppe i kommunestyret i Rindal for over 100 år siden, i 1914. Anni Karlstrøm har hjulpet til med dramatiseringa av dette, der nåværende og tidligere lokalpolitikere spilte rollene som heradsstyremedlemmer fra den tida. Dramatiseringen bygget på reelle saker fra kommunestyreprotokollene, og noe var nok lagt til, slik som man tenker seg at de kunne ha vært. Det hele var ispedd en god porsjon humor.

Vi fikk et innblikk i hva politikerne holdt på med rundt grunnlovsjubileet i 1914, og 17. mai-feiringen det året. Det var klart at det var mannfolk som skulle tale ved denne anledningen. Kvinnfolk kunne selvsagt ikke holde tale, og det står jo i bibelen at kvinnfolk skal tie i forsamlinger. Men kvinnfolka skulle få være med og lage mat!

Heradsstyremøte i Rindal anno 1914.
F.v. Ola Syrstad, Magnar Dalsegg, John Ole Aspli, Ola T Heggem, Arild Haugen og Åge Jonli.

Det var i alt 4 heradsstyremøter i 1914 vi fikk være med på. Heradsstyremedlemmene var selvsagt bare menn, mens kvinnfolk (spilt av Ragnhild Stavne Bolme) sto for serveringen av kaffe og bakels på møtene. 

Et av heradsstyremedlemmene, "Lars", var heile tida opptatt av å bruke minst mulig av kommunens penger. "Ta bli vel dyrt, det" var en stadig tilbakevendende kommentar. Som oftest ble han nedstemt, da resten av forsamlingen var mer positive og framtidsretta. Det var bevilga 145 kr til feiringen av grunnlovsjubileet i 1914, men komiteene hadde vært sparsommelige og bare brukt 142 kroner og 75 øre. "Lars" var ikke helt fornøyd med dette heller. De kunne sikkert ha klart seg med mindre, mente han.

Av andre saker som var oppe i heradsstyret i 1914 kan nevnes ansettelse av ny doktor og bygging av doktorbolig. Her skulle det bli både doktorkontor og bolig for doktoren, med hele 10 rom til sammen, og elektrisk lys. Dette var heradstyremedlemmene svært godt fornøyd med.

Avholdssaken var aktuell i den tida, og det samme var hamstring av mjøl pga krigen i Europa. Heradsstyret avslutta det siste møtet med å vedta at stillinga som kirkesongar kunne kombineres med en lærerstilling, for da sparte man penger.

Heradsstyret fra 1914 høstet stor applaus for innsatsen.