
- en litt annerledes gudstjeneste
Tomasmesse i Rindalskirka
Sammen med organist Daniel Bjørlo og Einar Lillegård sørget de to gjestene fra Halsa for at vi fikk et flott tonefølge på søndagskvelden. Alt fra gode, glade salmer som "Jeg løfter mine øyne opp mot fjellene" til afrikainspirerte "Thuma mina" og "Hamba natti". Halsaprestens trommerytmer gir en spesiell gladfølelse. Fyller kirkerommet og hjertene våre. Jeg smiler med hjertet mitt når jeg tenker på gleden disse musikantene formidlet en regntung søndagskveld. Den rene gleden. Håpet.
Dagens tekst var hentet fra fortellingen om Lasarus. Om menneskets tvil og tro. Gode betraktninger rundt spørsmålet om hvorfor Gud er så gruelig tålmodig. Hvorfor han ikke griper inn i våre liv i tider og dager når utfordringene her på jorden kjennes uoverkommelige.
En sekvens i denne utradisjonelle gudstjenesten var stasjonsvandring, der vi kunne legge fra oss det vi går og bærer på. Kjenne på det. Sette ord på det. Legge det fra oss i visshet om at vi KAN legge det fra oss. Rundt om i kirkerommet var det forskjellige stasjoner. Krukker med bibelsteder. Krukker med blanke lapper hvor man kunne skrive og sette ord på bører og byrder. Det var til og med steiner i ei krukke. Steiner som man fysisk kunne kjenne på. Holde i hånden og samtidig sende et sukk til Gud før man la den fra seg. Det var stasjoner for forbønn og for nattverd for de som ønsket det.
Alt i alt en annerledes gudstjeneste. Med god formidling gjennom ord, toner og praktisk handling.
"Han gjev den trøytte kraft
og den som ingen krefter har
gjev han stor styrke".
Jes 40,29
Klikk på bildene for å se dem større og i en serie: