To gode naboer og et mikrokraftverk

Og det er ikke bare alle dager og helger som har gått med, men også mange nattetimer til tankevirksomhet og spekulasjoner. For det knytter seg en stor mengde arbeid til det å starte sitt eget kraftverk. Riktignok ikke så stort, men det skal forsyne begge gårdene Dragset og Heggem med strøm.  

I perioder med nok vann, vil overskytende strøm gå til Svorkanettet, og både Aasbø og Heggem tenker at det blir spennende å se hvordan snittet blir gjennom året. Blir det for lite strøm, må de kjøpe den strømmen de mangler.

75 kilowatt skal turbinen i det nye mikrokraftverket levere. Og det vil komme godt med til to gårdsbruk som forbruker ganske så lik mengde med strøm, og som har fjøsdrift og mange varmtvannstanker rundt omkring.

Begge gårdene har egne målere og de betaler begge in til kraftverket for den strømmen de bruker, og disse pengene går da videre til nedbetaling av lån på mikrokraftverket.

Heggemselva mikrokrafterk er i sin helhet finansiert med lån fra Surnadal Sparebank, kan Aasbø og Heggem fortelle. Her var det ingen tilskudd å hente, forteller de videre.

– Men den lokale banken har vært meget positive og behjelpelige, understreker de begge to.

Nonnon Heggem, Harald Aasbø og Bjørge Aasbø på inntaket. Godt fornøyd med jobben som har blitt gjort.

Aasbø og Heggem forteller at hele prosessen startet for et års tid tilbake, hvor de søkte Surnadal kommune og fikk godkjenning til oppstart. Det var ikke behov for å ha konsesjon når kraftverket er såpass lite, forteller de.

– Så når godkjenningen var på plass, var det bare å sette i gang med bestilling av turbingenerator, som er levert av Fossingkraft, og bestille rørgate fra Br.Dahl, sier de.

440 meter med rør ble sveiset og dratt opp med traktor. Det ble gravet og lagt rør i eksisterende skogsbilveier, slik at ingenting av naturen skulle bli berørt av utbyggingen. Alle materialer til både forskaling og bygging, ble skåret på gårdssaga på Heggem, og all grus som har blitt brukt har blitt tatt ut fra Dragset.

Som vi forstår, så har det så absolutt ikke manglet på egeninnsatsen. Og begge disse to «ståpåkara» kan fortelle om kalde arbeidsdager med våte votter som ble ubrukelige, og bare fingre som frøys fast til armeringsjernet.

Bjørge Aasbø vil gjerne få understreket hvor fenomenal Nonnon Heggem er til å finne løsninger og lage ting som mange andre ikke får til.

– Nonnon har stor kompetanse i tekniske løsninger, sier Aasbø og viser at han er imponert over kompanjongen sin. Noe som Heggem besvarer med stor respekt, og forteller at Bjørge har vist stor tillit og vært meget tillitsfull til han som har hatt alt dette tekniske i hodet og ingenting på tegnebrettet. 

Samtidig vil Heggem berømme Aasbø for all den tålmodigheten og jobben han igjen har gjort med å kontakte alle nødvendige instanser.

– Og helt sikkert brukt en formue på telefoner, sier Heggem.

Nonnon Heggem forteller at det har vært et gammelt kraftverk på gården tidligere. Dette ble igangsatt i 1937, og dro alt av nødvendig utstyr som både mølla, gårdssaga med tilhørende utstyr og til slutt slipesteinen.

Dagens kraftverk eies av Nonnon Heggem med 50%, Bjørge Aasbø med 45% og Håkon Lasse Leira med 5%. De to hovedaksjonærene er nå meget fornøyd med resultatet, selv om det har vært mange utfordringer underveis. De har ikke hatt noen standardløsninger og heller ingen oppskrift på hvordan de skulle løse de ulike tingene, så det må så absolutt være lov å kjenne på en viss stolthet for gjennomført arbeid.

Både Bjørge Aasbø og Nonnon Heggem vil understreke at en viktig medarbeider har vært Ingebrigt Garte som har stått for all graving.

– Han er meget flink, blid og kunnskapsrik, understreker de begge to. Samtidig vil de også nevne Rolf Reiten fra Halsa som har gjort en kjempejobb som skytebas.

Bjørge Aasbø leser av på måleren hvor mye strøm som blir produsert.

Forskaling og avløpsrør for turbinen.Foto. Nonnon Heggem.

Forskalinga til inntaket oppe i elva. Foto: Nonnon Heggem.

Inntaket med konus og armering. Foto: Nonnon Heggem.