Til Kenya med fulle kofferter

Starten for Livs interesse for vanskeligstilte i Kenya er en spesiell og trist historie. Mange husker nok den tragiske ulykken i Oslo i 2007, der murstein og murpuss raste ned og drepte 31 år gamle Linda Henriksen, mens hun tilfeldigvis gikk forbi bygningen på et fortau i Trondheimsveien en fin januardag. Linda var kjent for sitt engasjement for en rekke hjelpeprosjekter i utviklingsland, og etter hennes død ble det opprettet et minnefond der inntektene går til den humanitære organisasjonen ARC AID og deres ARO-senter i Kenya. Her læres innfødte opp til å bli fremtidens lærere og ledere, basert på hjelp til selvhjelp-prinsippet. Hovedmålene er å spre kunnskap om hiv/aids, forhindre kjønnslemlestelse av jenter og gi opplæring i jordbruk, håndverk og data. De driver også et barnehjem for foreldreløse barn. Lindas mamma, Bjørg, er venninne av Liv. Og det er slik at Liv har fått muligheten til å reise til Kenya og ARO-senteret. For Liv er dette andre gang hun besøker området, men ingen av hennes venninner har vært i Afrika tidligere. Disse reiser sammen med Liv: Anne Kristine Bævre, Berit Kaspersen, Gjertrud Betten, Wenche Fjelnset, Anne Helene Gjerdevik, Rønnaug Skjermo og Wigdis Stølhaug (sistnevnte er fra Lundamo). Bjørg Henriksen er også med på turen som altså startet torsdag 19.september. Bildet viser sju av damene klare for avreise på Trondheim lufthavn Værnes (saken fortsetter under bildene).

Damene skal blant annet besøke "Linda Village" ved ARO-senteret, som har fått navn etter Linda, og består av flere hus og leiligheter. De skal være sammen med 120 barn, dra på hjemmebesøk og skolebesøk. I denne landsbyen skal de tilbringe fem hele dager. I flere måneder før avreise har Liv samlet inn klær og annet utstyr som de skal ta med seg til Kenya - Vi får alle sammen ta med oss to kofferter hver, med maks 23 kilo i hver koffert + 10 kg håndbagasje. Jeg har fått kofferter av privatpersoner, og de er fullt opp til randen av alt fra klær, leker, bamser og kosmetikk. Jeg har fått rundt 100 bamser, som jeg fikk Lars Sylte til å vakumpakke for meg, sier Botten som skryter av privatpersoner og lokalt næringsliv. - Jeg har fått mange penner fra Surnadal Sparebank, en hel pose med masse småtteri fra Notabene, håndballdrakter fra Surnadal IL, godteri fra Bunnpris og såper, shampoo og andre artikler fra Thon Hotell Vårsøg. Rett før avreise manglet jeg midler til frakt på en koffert, men det ordnet seg ved at min egen arbeidsgiver, Atlanticon Surnadal, sponset dette for oss. En stor takk til Kristin Nyhagen, sier Liv som ikke har sovet særlig mye de siste ukene - Det har vært mye å tenke på med pakking og logistikk, men alt ordnet seg til slutt. Alt de tar med seg til Afrika blir lagt ut i en bruktbutikk i ARO-senteret for en svært billig penge - Tidligere har vi gitt bort alt sammen, men det vil vi ikke denne gangen. Vi opplevde at det førte til misunnelse og bråk i landsbyen. Nå må de kjøpe, men altså for en veldig, veldig liten sum slik at alle har råd til noe, sier Botten.

Liv gleder seg nå veldig til å vise frem Afrika til sine venninner. - Jeg er spent på om de blir like glade i verdensdelen som jeg har blitt. En gang Afrika, alltid Afrika, smiler hun. Etter oppholdet i Kenya reiser damene videre til Nairobi og Tanzania, hvor blant annet en tre dagers safari står på programmet.

I fjor fylte Liv 60 år, og ønsket i den forbindelse at gaver skulle gis til Lindas minnefond. Liv vet at pengene har gått til solcellepanel i jordhyttene, hvor flere av familiene har bodd uten annet lys en parafinlamper som har ødelagt synet til flere barn og voksne. Liv oppfordrer andre til å gjøre det samme! Vil du støtte Lindas minnefond? Kontonummeret er 3260.27.49168

Les mer om ARC AID her

Liv skal forsøke å sende bilder og tekst til Trollheimsporten de fem dagene de oppholder seg ved ARO-senteret i Kenya. Saken blir derfor oppdatert, så følg med i dagene fremover!

Lørdag fikk vi tilsendt mange nye bilder fra Liv, som viser barna på ARO-senteret.

- Vi har det helt fantastisk her på ARO-senteret, og fikk en enestående velkomst da vi kom hit fredag kveld. Vi føler oss så velkommen, og alle damene fra Surnadal har blitt betatt og begeistret av Afrika. Vi har kun vært her noen få dager, men føler vi har vært her i ukevis. Vi kommer til å trenge måneder på å fordøye alle opplevelser!  sier Liv Botten på telefon fra Kenya.- Vi sliter med tregt og ustabil nett-tilgang, så jeg har ikke fått sendt så mange bilder. Men jeg kan fortelle litt om hva vi har opplevd så langt:

Lørdag møtte vi rundt 130 barn i alderen 4 - 17 år som deltok på "barneprogrammet" i regi av ARO-senteret. Der får de servert frokost og får opplæring i blant annet sying, strikking og PC-bruk. De får også lære om prevensjon og personlig hygiene, og får legesjekk dersom det er behov. I tillegg får de delta i aktiviteter som dans, sang og fotball. Vi spilte fotball sammen med barna og ble underholdt av dyktige og svært høflige og veloppdragne barn. Det er mye AIDS i Kenya, og de aller fleste av barna på ARO-senteret har verken mor eller far. De bor hos tanter, onkler og besteforeldre. Vi delte ut en pose til hvert eneste barn, som inneholdt såpe, godteri og noen små leker. I tillegg fikk alle ett plagg hver og en bamse. Det lyste av glede i barnas øyne. Jeg vil takke Bente Rodal spesielt, for at hun vasket opp sendte med oss 60-70 bamser. De kom til stor glede! Til og med de eldste barna ville ha en bamse. Resten av varene blir som nevnt tidligere solgt til en svært rimelig penge.

Søndag møtte vi Tor Steinar Rafoss som er en del av den humanitære organisasjonen ARC AID. Han har i flere år drevet med endringsengasjert opplæring i Kenya, og har blant annet bygget opp "Edens hage". Det kan du lese mer om her. Rafoss er en fantastisk mann!

Mandag var vi på lunsj med en av de mange kvinnegruppene som er i opposisjon mot kvinnediskriminering. Det henger fortsatt igjen meninger om at kvinner kun skal være hjemme, gifte seg og få barn. Det er slik norske kvinner jobbet med for hundre år siden. Heldigvis er dette i ferd med å forandres. Kvinnegruppa fikk ei symaskin i gave fra oss. Den satte de stor pris på. Tirsdag skal vi lære de å sy omslagsskjørt og omslagssbukser. Kanskje kan de etter hvert kan lage klær som de kan selge på markedet?

Videre skal vi besøke en familielandsby, vi skal på hjemmebesøk og på skolebesøk. Vi har det kjempebra, og alle damene ønsker å hilse så mye hjem til Norge og Surnadal!