Takknemlig firebarnsmor
Morsdagen ble feiret på tradisjonelt vis hos familien Røen på Honnstadøya i Surnadal, med flotte morsdagskort og kake. Firebarnsmor Britt Mari Røen sier hun er svært takknemlig for sin flotte familie, og med seg i tankene har hun også lille Susann som døde i mors liv i 2015.
Morsdag er en særskilt hedersdag for mødre, som i Norge feires andre søndag i februar. Den første norske morsdagen ble feiret 9. februar 1919, noe som betyr at morsdagen vil feire 100-årsjubileum neste år.
Mødre over hele landet har fått velfortjent heder for sin innsats i dag. Slik var det også hjemme hos familien Røen på Honnstadøya. Der bor mor Britt Mari Røen og far John Røen sammen med barna Nina (8 1/2), Per Emil (7), Maja (5 1/2) og Eirin (10 mnd).
- Her er det aldri kjedelig, nei. Full fart hele dagen, sier Britt Mari som ble overøst med fine ord på hjemmelagde morsdagskort fra de tre eldste barna.
Hva er det som er bra med mor?
- Hun er snill, fin, flink til å strikke, best av alle, har fine klær, lager god mat, grei, superfin og kul, oppsummerer Nina, Per Emil og Maja.
Maja (t.v), Per Emil og Nina hadde laget flotte morsdagskort
- Jeg tenker på henne hver eneste dag
Nina er eldst i søskenflokken, og for henne er det viktig å presiere at hun har fire yngre søsken - ikke tre.
- Susann ligger på kirkegården. Hun er 2 år, sier Nina.
Britt Maris fjerde svangerskap endte nemlig i sorg og fortvilelse. Hun hadde termin på sin egen fødselsdag 26. januar 2016, men i slutten av oktober merket Britt Mari at noe var fryktelig galt.
- Jeg kjente plutselig ikke liv i magen. Undersøkelsene viste at navlestrengen hadde viklet seg rundt halsen til barnet, som døde i mors liv.
Britt Mari ønsket seg keisersnitt, men legene var veldig bestemt på at fødselen burde skje på naturlig måte.
- Jeg er veldig glad for det nå, selv om det var en helt forferdelig opplevelse som jeg ikke unner min verste fiende.
Susann ble født 30. oktober 2015 på St.Olavs Hospital.
- Det tok lang tid før jeg var meg selv igjen. Jeg er glad for timene vi fikk sammen med henne etter fødselen. Det var helt vesentlig for sorgprosessen. Susann er med meg i tankene, og det går ikke en dag uten at jeg tenker på henne, sier Britt Mari.
Hele familien deltok på minnestund hjemme hos familien på Honnstadøya. Det husker storesøster Nina veldig godt.
- Det var ikke noe artig, og jeg husker at mamma gråt. Jeg gråt også. Susann var iskald. Iskald, men fin. Jeg er glad for at jeg fikk se henne, sier hun.
Søstrene Maja, Nina og Eirin har stor glede av hverandre
Solstrålen Eirin
Til stor glede for hele familien kom vesle Eirin til verden for 10 måneder siden. Avgjørelsen om å ta sjansen på et nytt svangerskap var ikke enkel for Britt Mari og John.
- Man tenker selvsagt på at det kan gå galt på nytt. Det var et psykisk veldig tungt svangerskap, og spesielt rundt tiden da det gikk galt forrige gang. Fødselen ble satt i gang tre uker før terminen. Da klarte jeg rett og slett ikke mer. Nå er jeg veldig glad for at vi tok sjansen, sier Britt Mari å ser på lille Eirin som kryper smilende rundt på stuegulvet.
Storesøster Nina er veldig glad i barn, og er til stor hjelp for mor og far.
- Jeg skal sette verdensrekord i å få antall barn, smiler Nina. Jeg synes de er så søte og artige når de er små. Det blir litt verre når de blir 5-6 år. Da blir de litt sånn bob, bob, ler hun.
Blir det flere barn på Honnstadøya?
- Jeg har sagt at jeg ønsker meg en hel flokk, sier Britt Mari. Så man skal aldri si aldri.
Nina er rask til å rope:
Far! Kan vi få flere barn? Mor sier ja!
- Jeg tror det er best jeg svarer "ingen kommentar" på det spørsmålet, smiler John.
Familen Røen