Sykehus er ikke butikk

Sykehus er ikke butikk

Av Linda Jorunn Sandnes, Steinar Wiik Sørvik og Stig Anders Ohrvik, Nordmørslista

Helseforetaket styrer mot 111 millioner i underskudd i 2017.  Hovedsakelig pga høyere medikamentkostnader og avvik knyttet til lønn og innleie. Inntekter knyttet til pasientbehandling er derimot omtrent som budsjettert.

Hele dette første avsnittet, som er hentet fra administrerende direktørs orientering til styret i helseforetaket, er et godt eksempel på problemet med spesialisthelsetjenesten i hele landet generelt, og i Midt-Norge og i Møre og Romsdal spesielt.

I det øyeblikket Arbeiderpartiet med støtte fra Høyre og Fremskrittspartiet fikk flertall for å innføre foretaksmodellen i juni 2001, ble spesialisthelsetjenesten underlagt bedriftsøkonomiske krav til lønnsomhet. Spesialisthelsetjenesten ble flyttet fra folkevalgt styring og kontroll til foretaksstyrer oppnevnt av regjeringen ved statsråden for helse- og omsorgsdepartementet som eier. Foretaksstyrene fikk alt ansvar, mens statsråden gjennom eierstyring i praksis har all makt. All makt er samlet hos én person, som ikke en gang er folkevalgt, men utpekt av statsministeren.

Det er denne ansvarspulveriseringen kombinert med bedriftsøkonomiske krav til lønnsomhet som er den direkte årsaken til at spesialisthelsetjenesten i praksis bygges ned og rigges iht budsjett i stedet for å bygges opp med utgangspunkt i befolkningens behov for trygghet og likeverdig tilgang.

Foretaksmodellen har mer enn noe annet vært årsaken til splid mellom landsdeler og fogderier, mens vi egentlig burde vendt oss samlet mot de som vedtok og iverksatte foretaksmodellen.

Nordmørslista mener derfor at foretaksmodellen må avvikles og erstattes av en modell med lokal folkevalgt styring.

Nordmørslista mener at det skal bygges nytt sykehus i Molde for å betjene befolkningen i sitt naturlige opptaksområde.

I tillegg mener vi at sykehuset i Kristiansund må opprettholdes med traumeenhet, føde- og barneavdeling.