Svart dag for norsk vinternatur

Av Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet
 

Med Senterpartiet som garantist, selv for de mest graverende bestemmelsene i regjeringens nye lovforslag, har FrP og Høyre fått flertall for å liberalisere adgangen til snøskuterkjøring i norsk natur.
 

På lista over konsekvenser regjeringen har nektet å utrede, er anslag for trafikkvekst og antatt omfang av skuterløyper. I stedet har regjeringen kunnet holde seg med svevende retorikk som at «regjeringens mål er ikke mer snøskuterkjøring», «dette handler ikke om liberalisering, men om lokaldemokrati», og endatil: «Det er fortsatt et mål å begrense trafikken mest mulig». I avisinnlegg, høringsbrev og i selve lovproposisjonen anfører regjeringen endatil at «økt støy og trafikkbelastning fra snøskutere vil være negativt for friluftsliv og naturmangfold», noe de ikke ønsker  Men langt ute i selve lovproposisjonen (s 32) skvetter likevel en forfjamset katt ut av sekken: «Den store endringen som lovforslaget vil føre med seg, er at omfanget av snøscooterkjøring vil øke betraktelig.» Slik bekrefter regjeringen både de reelle forventingene og de reelle konsekvensene som de i andre sammenhenger har fossrodd bort fra.

Fra forbud til full utrulling

Takket være vellykket røyklegging av realitetene, har de aller færreste fått med seg de radikale konsekvensene av lovendringen. Stille natur og hensynet til naturmangfold har hittil hatt lovbestemt forkjørsrett i utmarka vår. Grunnholdningen i den nye lovteksten er at slike hensyn må innskrenkes til fordel for motorisert framkommelighet over størst mulig område.

Hensynet til naturmangfold er nå stort sett begrenset til  forbud mot skuterløyper i verna områder. At det aller, aller meste av fugle- og dyrelivet befinner seg utenfor verneområdene, bekymrer ikke regjeringen. 

Områder som er forbeholdt friluftsliv skal innskrenkes til nærmere anviste arealer, der skuterløyper som hovedregel ikke skal anlegges.

Skuterløyper kan på sin side legges alle andre steder: inn til og langs de unntatte områdene, rundt, forbi og videre inn over hvor langt det skal være. På tvers av kommuner, fylker og landegrenser. Pluss forgreininger.
 

Mer ulovlig kjøring

Det er bemerkelsesverdig hvordan FrP, H og SP har adoptert de kommersielle snøskuterinteressenes retorikk om at «flere lovlige løyper vil føre til mindre ulovlig kjøring».  De tror neppe på det selv. Det er nok å peke på Finnmark med hele 6000 km med lovlige skuterløyper, det er nesten tre ganger Norge på langs. I 2013/2014 ble det anmeldt 79 saker, og ikke overraskende: de aller fleste i umiddelbar tilknytning til de lovlige løypene. I Finnmark vet alle, politiet inkludert, at anmeldelsene bare utgjør en forsvinnende liten del av den ulovlige kjøringen. Rune Somby, inntil nylig ansatt i Statens Naturoppsyn sier det samme, og han «vil ikke en gang prøve å gjette på andelen». Underforstått: Andelen er knøttliten.

Nå vil nye svære områder bli tilgjengelig med skuterløyper, løyper som også vil fungere som effektive tilførselsløyper for den ulovlige kjøringen lenger inne i terrenget. Omtrent halvparten av skuterne som selges, er designet for høy fart i dyp snø og brattlendt terreng. Hvor mange av disse vil lunte rundt i opptrukne spor? Hvor mange vil respektere vernegrensene?
 

Grunnlovsstridig

Det alvorligste er uansett at regjeringen unnlot å sørge for den lovpålagte dokumentasjonen som kunne gitt Stortinget et reelt kunnskaps- og beslutningsgrunnlag. Dette er også ettertrykkelig påpekt av de fremste juristene vi har på areal- og naturforvaltning, og på relaterte grunnlovsspørsmål.

For oss som bryr oss om det sårbare fugle- og dyrelivet vinterstid, og som setter pris på det helsebringende friluftslivet, er lovendringen tragisk.

Lars Haltbrekken

Leder i Naturvernforbundet

www.naturvernforbundet.no