Surnadal og Rindal blant de beste på gjenvinning

Stangvik barnehage vant i Returkartonglotteriet

Årlig deles det ut premier for til sammen 1,6 millioner kroner i Returkartonglotteriet. Dette er fordelt på 120 premier á kr. 10.000 og 4 premier á kr. 100.000. Trekning foretas fire ganger i året. HAMOS er mellomledd i Returkartonglotteriet, og sørger for at noen fra deres område blir med i trekningen. Da trekker de ut noen "kubber" og enkeltkartonger med navn fra haugen av returkartong som de får inn, og sender det inn til det nasjonale lotteriet.

Ved den siste trekningen i Returkartonglotteriet var Stangvik barnehage en av de heldig vinnerne. De vant 10.000 kroner, som de vil bruke til nye sykler og uteleker. 

I januar kunne barna i Stangvik barnehage juble over premien på 10.000 kr fra Returkartonglotteriet (arkivfoto).
 

- En skikkelig gladsak!

Kommunikasjonleder i HAMOS Erik Prytz Reitan synes det er veldig hyggelig at en barnehage i HAMOS sitt distrikt vant i Returkartonglotteriet.

- Dette er jo en skikkelig gladsak. Det viser jo oss at de tar vare på kartongene sine, og det synes vi er veldig positivt. Og jeg tenker at 10.000 kroner kan være en ekstra motivasjon til å fortsette med miljøarbeid i barnehagen, smiler han.

Her i sorteringshallen på Orkanger plukker HAMOS ut bidrag til Returkartonglotteriet fire ganger i året, forteller Erik Prytz Reitan.

Hvorfor sortere papir og plast?

Alle HAMOS sine abonnenter har en papirdunk og en plastsekk for plastemballasje, og DET vil Reitan gjerne snakke litt mer om. Plastsekken leveres sammen med papiravfallet, og mange tror at det ikke er noen vits i å sortere når papir og plast blir blandet.

- Det kan jeg forstå, for det ser jo sånn ut. Men når bilen blir tømt så blir plastsekkene sortert ut. Plastsekkene er spesiallaget med mange små hull, slik at de skal tåle å bli klemt når søppelet komprimeres bilen, og det er viktig å knytte sekken ordentlig, forklarer Reitan.

Sekker med plast sorteres enkelt ut fra papiravfallet.


Ferdig sortert papir og plast.

Pastemballasje blir til nye plastprodukter

Papir og plast blir altså skilt fra hverandre etterat det er tømt av bilen. Og HAMOS ønsker selvsagt at mest mulig av gjenvinnbart avfall blir sortert ut, slik at det ikke havner i restavfallet.

- Det var jo veldig mye fokus på plast i fjor, og all plast hos oss blir tatt vare på. Det aller meste av den går til å lage nye plastprodukter, sier Erik Prytz Reitan.

- Hvor blir plastemballasjen fraktet?

- Det blir kjørt med bil til Trondheim. Der blir det mer komprimert, og så blir det fraktet med tog til Tyskland. Mange synes at det høres rart ut, og spør om dette kan være miljøvennlig. Men, jo - det er miljøvennlig! Grunnen til at plasten må fraktes til Tyskland er at det vi ser på som plast ikke bare er èn type plast. Det er kanskje 10 ulike typer plast, og disse må sorteres fra hverandre maskinelt. Soddspannet ditt kan brukes til å lage andre ting enn bæreposen fra REMA. Denne typen sortering har vi ikke noen gode løsninger for i Norge enda.

Han forklarer at når plasten kommer til anlegget i Tyskland blir det først sortert, så vasket, og så kvernet opp til granulat. Granulatet går ut til ulike produsenter igjen.

- Sorter det som plast hvis det ser ut som plast

Noen har sikkert hørt at ikke all plastemballasje er gjenvinnbar, som f.eks. cellofan og uilke typer potetgullposer osv. Reitan synes ikke at man skal henge seg så mye opp i det, for det handler om små mengder. Det er ikke noen krise om det blir med noe som ikke er gjenvinnbart i plastavfallet heller. Det vil jo i så fall bli sortert vekk. Og ofte er det ikke så enkelt å vite hva som er gjenvinnbart eller ikke.

- En god regel kan være at det du synes ser ut som plast, og føles som plast, det kan du sortere som plast. Så kan vi rydde opp i det etterpå, hvis det blir noe feil.

Når det gjelder plast som ikke er emballasje, så har HAMOS for tiden dessverre ikke noen mulighet til å resirkulere dette. Det er ingen etterspørsel etter det, så det går i restavfallet. Men da blir det i alle fall energi av det.

Det aller meste gjenvinnes

Reitan forklarer at avfallet som renovasjonsselskapet henter inn går tre forskjellige veier. Det ene er det som går til materialgjenvinning, som blir et råstoff som brukes til å lage nye materialer. Det er ønskelig at mest mulig av avfallet går til gjenvinning.

Det andre er det som går til energi-gjenvinning. Dette er restavfallet, som brennes og blir til energi. HAMOS kjører sitt restavfall til forbrenning i Trondheim. Energien blir til varme i flere borettslag, og også f.eks. til varme i gressmatta på Lerkendal.

Den tredje veien ut er det avfallet som ikke kan gjenvinnes eller brennes. Dette blir gravd ned i et deponi. HAMOS har sitt deponi i Meldal, sammen med renholdsverket i Trondheim. Dette kan være porselen, som klosett, servanter, noe isolasjon osv. Det kan også være forurenset jord som graves opp, f.eks. på tomter der det har stått andre bygg før. Forurensende masser utgjør en ganske stor del av det avfallet som HAMOS håndterer.

Utrolige menger med avfall

Reitan vil også gjerne illustrere hva slags mengder det er snakk om, med alt avfall som HAMOS håndterer hvert år.

- Man kan forestille seg en stor fotballbane, en 11'er fotballbane. Og man kan forestille seg at man legger søppel utover hele banen, lag på lag. Denne "kuben" ville da blitt 65 meter høy. På ett år! Det er jo en nesten ufattelig mengde med avfall. Når dette er avfall fra ca 50.000 mennesker, så kan man prøve å tenke seg mengden av søppel fra 5-6 millioner mennesker i hele Norge. Da må man legge noen nuller bak de 65 metrene. Og så kan man ta en titt på en globus, hvor Norge er så lite at det nesten ikke er synlig. Da kan man begynne å fatte hvor vanvittig store mengder med avfall som håndteres på verdensbasis, sier han.

- Så når det kommer ungdom innom her hos oss bruker jeg å si at hvis de er i tvil om hva de skal bli, så er i alle fall dette verdens sikreste bransje i framtida. Forhåpentligvis kan vi bruke avfallet mer og mer til noe fornuftig, men det kommer nok ikke til å bli mindre avfall. 

Mål om bare 20% restavfall

HAMOS jobber hele tiden med å minske andelen av restavfall. Derfor har de nå et mål om de skal ha bare 20% restavfall av det som leveres på gjenvinningsstasjonene. Det er litt forskjellig på de ulike gjenvinningsstasjonene i dag. Gjenvinningsstasjonene i Surnadal og Rindal er blant de beste i HAMOS-distriktet, med restavfallsprosent på hhv. 21,38 og 21,78.

- Det er viktig for oss å få minst mulig restavfall. Så når vi når målet på 20% så flytter vi målet igjen, sier Reitan.

Når folk får god hjelp til sorteringen på gjenvinningsstasjonen vil jo også det hjelpe litt på restavfallsprosenten.
 

Grafisk framstilling av restavfallsprosent og ulike typer avfall, blant annet for Rindal.
 

Surnadal er best på gjenvinning, med en restavfallsprosent på bare 21,38 på gjenvinningsstasjonen.
 

Tekstiler skal IKKE i restavfallet

HAMOS har tall på at hele 40% av det som kastes i restavfallet ikke hører hjemme der. Det kan det også være interessant å informere litt om, synes Reitan.

- Hvis du tenker at vi får inn et tonn med restavfall, så skulle egentlig 400 kg av dette gått til å lage nye materialer. Men siden det ikke er sortert så blir det brent.

I restavfallscontaineren på Orkanger ligger en del ting som kunne vært sortert ut, blant annet papp, plastemballasje, skinnvesker, sko og hageavfall.
 

Tallet 40% er basert på stikkprøver, hvor HAMOS har hentet inn containere fra tilfeldige steder i distriktet, og gått igjennom alt innholdet manuelt. Dette vier at det er mye papp og papir i restavfallet, og det er ganske mye plast. Men det som der er mest av er tekstil.

- Vi har en avtale med FreTex om levering av tekstiler. Og i FreTex-dunkene går alt av tekstil. Det kan være en sokk med hull i, et utvaska håndkle eller ødelagt sengetøy. Eller helt fine ting. Skinn går også som tekstil, så alt av sko, belter og vesker mm. skal også legges i FreTex-containeren, sier Reitan.

- FreTex har tre løp på det de samler inn. En del klær kan brukes på nytt, og selges eller gis bort som det er. FreTex driver også med redesign, som å lage en shorts av en bukse med hull på kneet. De lager også filleryer. Og det som blir helt til overs kan kvernes opp til en slags mel, og brukes f.eks. som lydisolasjon. Den typen lydisolasjon brukes ikke bare i Kulturhus, som kanskje er det første man tenker på, men også f.eks. i biler.

Tore Berg og Erik Prytz Reitan forklarer at alt av tekstiler og skinn skal leveres i FreTex-containeren.
 

Metall kan gjenbrukes hundrevis av ganger

HAMOS er veldig opptatt av å få tekstil ut av restavfallet. Det samme med metall, og ikke mist elektrisk avfall som lamper og telefoner og slike ting. Metall og elektrisk avfall er veldig lett å bruke om igjen. Metall kan brukes om igjen utallige ganger, uten at det forringer kvaliteten. 

- Papir kan brukes om igjen noen ganger, før kvaliteten blir for dårlig. Plast kan også brukes om igjen mange ganger. Men ingenting er som metall. Noen metaller kan brukes hundrevis eller tusenvis av ganger, og fortsatt være nøyaktig like bra som første gang det ble brukt, sier Reitan.

Han understreker også viktigheten av å sortere ut farlig avfall og levere det på gjenvinningsstasjonen.

Her kan du sortere elektrisk avfall.

Det er svært viktig å sortere ut farlig avfall, og levere det på gjenvinningsstasjonen.

Dunker til matavfall, glass og metall

I løpet av 2020 kommer HAMOS med to nye dunker til hver husstand. Abonnentene har allerede en dunk for papir, sekker for plast og en dunk for restavfall. Nå kommer det i tillegg en dunk for matavfall og en beholder for glass og metall.

De nye dunkene vil komme i løpet av 2020, i ett område av gangen. Så det blir ikke slik at alle får de nye dunkene samtidig. Det er en del logistikk som skal på plass før det er innført i hele HAMOS sitt område.

Reitan håper at det blir enda bedre sortering av søppel hjemme hos folk når de får de nye dunkene. I dag er det returpunkt for glass og metall, f.eks. på butikker og bensinstasjoner som kanskje gjør at det blir litt høy terskel for mange å sortere ute dette. De vet at det er mange leverposteibokser og syltetøyglass som havner i restavfallet i dag. Erfaring fra andre steder i landet har vist at det er lettere å sortere hjemme når man har egnede beholderne selv. 

- I vårt område har vi ingen sortering for matavfall enda. Så vi gleder oss til vi får det. Vi hører at det er etterspurt. Det er mange som har lyst til å begynne å sortere ut matavfall. En del komposterer, men folk flest gjør jo ikke det.
 

Matavfall brukes til biogass

Det er ganske mye matavfall i hver restavfallsdunk i HAMOS sitt område i dag, så det kommer til å bli ganske store mengder av det når det blir sortert ut. Matavfallet vil bli brukt til å lage biogass. Dette skjer i Verdal, hos en bedrift som heter Ecopro. Alt som kan brukes til biogass benyttes til det, mens restproduktet blir brukt til biogjødsel. Ca 100 busser i Trondheim går i dag på biogass fra dette anlegget. HAMOS bruker allerede Ecopro til slam som de samler inn fra septikanlegg.

- Vi regner med at én av fire poser med mat som du kjøper blir til matavfall. Det er ganske mye, og vi har jo et ønske om at folk skal tenke litt matsvinn oppi dette her og. Kanskje kan man bli flinkere til å bruke opp resten, og tenke litt bedre over hvor mye man kjøper inn. Det er jo vanskelig, når butikkene reklamerer så mye med at man får maten billigere hvis man kjøper større mengder. Da kjøper man kanskje mer enn man har bruk for, og det kan bli mer søppel av det. Det er mye fullt brukbar mat som kastes.

- Det går den rette veien

Erik Prytz Reitan synes generelt at det er en god utvikling som skjer. Folk er veldig flinke til å sortere, og det går det rette veien.

- Vi har dessuten utrolig mange flinke folk, både de som jobber på gjenvinningsstasjonene og de som kjører bilene. I kundeundersøkelser er HAMOS blant de beste i landet, og det tyder på at vi gjør mye riktig, avslutter han.

Tepper og møbler og diverse.

Bygningsavfall

Her tømmes restavfall som går til forbrenning.

Ikke glem Ombruksbua! Her har du levere fullt brukbare ting som andre kan ha nytte av. Her på Orkanger var det både ski, akebrett og diverse møbler å finne, da Trollheimsporten av innom i januar.