Stortingsvalget 2017 – et retningsvalg

Stortingsvalget 2017 – et retningsvalg.

Er det behov for ny regjering og en ny retning i «verdens rikeste land» med de mest lykkelige innbyggerne? Jeg mener definitivt ja. Har vi det så ille? Går distriktene «rett i dass»? Nei, selvfølgelig ikke.  Og jeg gjentar gjerne; i det store bildet var det ingen sterke grunner til å sparke Bondevik i 2005. Heller ikke å si morn’a til Jens i 2013. Og kanskje heller ikke til å kaste Solberg nå i 2017. De fleste har det veldig bra i Norge, også i distriktene. Adresseavisen brukte store og unødige ressurser på å konkludere med at ordførerne i Trøndelag er godt fornøyd med situasjonen i sin kommune. Det gjelder også i Rindal. Et ordførerhjerte og et ordførerøye føler og ser det positive og det spontane svaret på slike spørsmål blir alltid positivt. Men når vi las litt mer enn overskriftene i reportasjene, så vi at bildet var betydelig mer nyansert. Valg i Norge dreier seg ikke om de store og raske omveltningene over natten, nei, det dreier seg om retning og samfunnsutvikling. Med dette bakteppet ønsker jeg meg et nytt stortingsflertall, ei ny regjering og en ny retning. Vi kan ikke fortsette å gi skattelette først og fremst til de som evner å betale mer. Vi kan heller ikke fortsette med en politikk der stadig større enheter og sentralisering innenfor alle samfunnsområder blir ansett som nødvendig og positiv samfunnsutvikling. Jeg er også enig med Jonas i at vi er i ferd med å få et kaldere samfunn der vi bryr oss mer om oss selv og mindre om andre.

Hva betyr dette for lokalsamfunn som Rindal og våre nabobygder? Som ordfører er jeg selvfølgelig opptatt av kommuneøkonomi. Inntektssystemet er lagt om for å forsterke sentralisering og stimulere til store enheter. Det har aldri blitt levert så gode regnskapstall i kommunesektoren, sier regjeringen. Kanskje en av årsakene er at historisk mange kommuner, også høyrestyrte, har sett det nødvendig å innføre eiendomsskatt på boliger og fritidsboliger de siste 4 åra? Regjeringspartiet Frp vil ta fra kommunene denne muligheten. Er det finansministeren eller jeg som ikke evner å se helheten? Statsrådene sier også at antall kommuner skal reduseres til 70 -100 stk. Tidenes tidstyv og tidenes omfordeling og sentralisering i kommunal sektor skal altså fortsette. Kanskje de burde lytte til Høyreordføreren i Bø i Vesterålen? «Dette er stikk i mot alt hva jeg står for. Jeg er oppriktig redd om vi skal ende opp med bare 160 kommuner». Vi vet at bare en ny kommunalminister Vedum kan gi oss nødvendig forutsigbarhet og arbeidsro.

Er formuesskatten (som denne regjeringen slett ikke har fjernet) ødeleggende for næringslivet? Ja, sier NHO, nei sier forskere og støttes av tidligere Høyrestatsråd Victor Normann.

 En storbonde fra Vestnes hevder han har «fått» kr 130 000 pr år fra siner venner i FRP. Dette er feil, pengene er tatt fra gjennomsnittsbrukene landet rundt. En melkebonde på Vestlandet med en kvote tilpasset egne ressurser og med en arbeidsinnsats langt utover vanlig arbeidstid, har fått redusert sine tilskudd med ca 5000 kroner pr år mens en stor jordbærbonde har fått en økning på ca 2,8 millioner kroner! Reduksjon til de mange små,  økning til noen store. De totale overføringene er redusert med ca 1 milliard kroner i fireårsperioden.  Regjeringen har på langt nær fått gjennomført sin landbrukspolitikk. Stortinget har heldigvis satt en stopper for det. Likevel er det gjort endringer som på sikt er ødeleggende for kulturlandskap og bosetting i mange bygder. 

Historisk satsing på samferdsel, sier regjeringen. Ja, det har alle regjeringer både lovet og gjennomført de siste 15 -20 åra. Det brukes store (og nødvendige) midler for å forbedre veinettet vårt. Jeg anbefaler å stemme på partier som vil prioritere vedlikehold og opprusting av eksisterende veinett foran tenkelige (og nesten utenkelige) drømmeprosjekt klekket ut i hodene på erfarne snorklippere. Bare ei slik prioritering vil styrke næringsliv og samfunnsliv i bygdene våre.

Jeg kunne også tatt med sentraliseringsreformer i NAV, skatteetaten, sykehus, politi og brannvern, men lar de tale for seg. Et eventuelt gjenvalg for regjeringen Solberg vil føre til enda større tempo i de reformene som er i gang og nye reformer vil komme for å forsterke den utviklingen de ønsker. Valgprogrammene viser dette og ei regjering med fornyet tillit får, naturlig nok, økt selvtillit og nye ambisjoner.

Regjeringspartiene og Venstre skremmer velgerne med rot og usikkerhet på «andre siden» som om alt er klinkende klart på såkalt borgerlig side. Angrep er tydeligvis det beste forsvar. Det skremmes også med mulig innflytelse fra såkalte fløypartier. Statsministeren må feie for egen dør etter fire år i regjering med FRP! I valgkampen blir ho daglig møtt med FRP-standpunkt og utsagn fra egne statsråder på kollisjonskurs med regjeringens politikk. Partier som etter valget vil delta i regjering må signere ei regjeringserklæring. Får vi ei flertallsregjering, er løpet på mange måter lagt. Ei mindretallsregjering må hente støtte for sin politikk fra sak til sak i Stortinget. Tiden for faste støttepartier er visstnok over. Men de aller farligste skremslene kommer fra statsråden som prøver å skremme oss fra å hjelpe folk i nød.  

I Møre og Romsdal har vi muligheten til å velge ei lokalpolitisk liste. Det er ikke min oppgave å be noen velge bort lister, men mi erfaring tilsier at ei stemme til Nordmørslista er ei totalt bortkasta nordmørsstemme. Alle meningsmålinger tilsier at den ikke får plass på Stortinget, og om det skulle skje, vil den likevel bli totalt uten innflytelse.  

Denne valgkampen har i stor grad utviklet seg til å dreie seg om personer og statsministerkandidater. Etter mitt syn har vi to godt kvalifiserte kandidater, dog med noe ulik bakgrunn og yrkeserfaring. Legger vi dette bort, står vi tilbake med politikken og et valg mellom to forskjellige ønsker for samfunnsutviklingen i åra framover, et retningsvalg.

Fra ståstedet til en rødgrønn lokalpolitikker med litt rikspolitisk erfaring er det trygt og godt å anbefale Senterpartiets liste. Et sterkt SP i en Ap-ledet regjering er garantisten for en  politisk retning med sosial og geografisk utjevning som hovedmål. «Alle skal med, i hele Norge.»

Godt valg!

Ola T. Heggem