Store av ord kan alle vera

Med Jesus er det motsett. Når Johannes Døyparen er usikker på kva Jesus er for ein kar, sender han folk for å uthøyre om dette. Jesus sender spørsmålet attende, og ber utsendingane om å rapportere kva dei høyrer og ser. Det skulle halde til å forstå kva nivå Jesus opererer ut ifrå. Gjerningane han gjer er legitimering som Guds Son god nok. 

Matteus 11,2-11:

I fengselet fikk Johannes høre om alt Kristus gjorde. Han sendte bud med disiplene sine og spurte: «Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?» Jesus svarte dem: «Gå og fortell Johannes hva dere hører og ser:

Blinde ser, og lamme går,
spedalske renses, og døve hører,
døde står opp, og evangeliet forkynnes for fattige.
 

Og salig er den som ikke faller fra på grunn av meg.» Da de gikk, begynte Jesus å tale til folket om Johannes: «Hva dro dere ut i ødemarken for å se? Et siv som svaier i vinden? Nei! Hva gikk dere ut for å se? En mann kledd i fine klær? De som går i fine klær, bor i kongenes slott.  Hva gikk dere da ut for å se? En profet?

Ja, jeg sier dere: mer enn en profet!  Det er om ham det står skrevet:
Se, jeg sender min budbærer foran deg,
han skal rydde veien for deg.

Sannelig, jeg sier dere: Blant dem som er født av kvinner, har det ikke stått fram noen større enn døperen Johannes. Men den minste i himmelriket er større enn han.

Der Jesus fèr, skjer det under på under. Det er berre å ramse opp til Johannes, seier Jesus: Blinde ser og lamme går. Spedalske blir reinsa og døve høyrer. Døde står opp og evangeliet blir forkynt for dei som er fattige.

Jesus legitimerer seg gjennom det han gjer. Det er berre Johannes` disiplar fèr tilbake til fengslet og fortel kva som er på gang – at Jesus er den som skal koma.

Han er den som skulle koma. Han kom. Og like fullt: I adventstida ventar me på han som kjem. Han som kjem til oss – bokstaveleg talt i full beskjedenheit – som barn i krubbe i ein stall.

• Er du den som skulle koma, eller skal me vente på ein annan?

Langt på veg har me fasiten så me skulle vita det: Jesus er han som skulle koma. Han er den som kjem til oss.

Kjem han kanskje ubeleileg? Tredje sundag i advent. Midt i julestrida og alle tankar på alt me skulle ha gjort. Kanskje hadde det passa betre på julaftan – når den eigentlege ankomsten skjer?

Sanneleg om eg veit. Julaftan er det så mykje anna som skal skje. Då skal me kose oss og nyte god stemning og god mat, pakker og kvarandre. Den gongen i stallen, var det nok ansleis. Då hadde dei ikkje anna å gjera enn å ta imot barnet som var født. Men no - ?

Me merkar oss at Johannes døyparen er fengsla. Styresmaktene har funne grunn til å gjera det. Johannes er usikker på kven Jesus er. Er Jesus han som skulle koma, eller skal dei fortsatt vente?

Me veit fasiten, slik den blir fortalt til Johannes: Det skjer under både blant døve og blinde, lamme og spedalske – og endå til blant døde og fattige! Me veit fasiten at Ja, det stemmer at Jesus er han som skulle koma. Han er den me skulle vente på. Det stemmer!
 

Kva gjer dette med oss? Jesu under var ikkje berre begrensa til dåtida. Dei teller like mykje no – for oss som treng hjelp til å sjå og høyre Jesus slik som han er. Me som er lamma og spedalske, - stivna i oss sjølve og fulle av skrøpelegheit. Me som er fattige i oss sjølve og døde om det ikkje var for han som kjem og som me set håpet vårt til.