Stokkanda, bokfinken og grønnfinken
De hører våren til både bokfinken, grønnfinken og stokkanda. Sistnemnte er en av våre mest vanlig og mest utbredte av grasendene. Den har tilhold i stille områder og rolige høler av Surna for tida, ventende på at vinteren slipper taket og isen går av vatna. Finkene er ikke lett å få bilde av, svinsende i etterlatenskapene fra vinterens fôring. Sjå hva vi har funnet på våre vandringer:
Ellers under finner du igjen - nå struttende i kjole og hvitt - fossekallen! Vi måtte ta den med igjen, for snart er det hekking og vi ser den daglig beitende i elvastrømmen.
Hekking er det også snart for finkene våre - som nå er hyppige gjester i det som har falt ned etter vinterens mating. Bokfinken kjenner du igjen med sin fløytende "huitt" og karateristiske stakkato toner som aksellererer og avsluttes med en markert trille. Grønnfinken har sin klargule kanter på vingene og de ytre stjertfjærene.
Stokkanda kjenner du best på hannen med sitt grønnskinnende hode, kvite halsring, brunlilla bryst samt gråe og svarte kropp. Dette paret venter på åpne ferskvatn, der den holder til. Stokkanda kan starte hekkinga alt fra mars måned. Den legger 6-10 egg som ruges i 26-29 dager. Ungene er flygedyktige etter sju uker og den legger oftest reir skjult på bakken.
Sjå våre enkle vårbilder fra stokkanda, via finker og fossekall til en tømmerbil i farta: