Rykker ut på gaupemeldinger

Har du sett spor i snøen etter flere gauper som går i lag? Statens naturoppsyn er klar til å se på sporene, for å registrere observasjonen din i det nasjonale overvåkingsprogrammet.

Spor etter flere gauper i lag kan være en gaupefamilie. Registrering av spor er valgt som metode for å overvåke gaupe, både i Norge og Sverige. I stor grad er den basert på lokal medvirkning, og målet er å få registrert flest mulig av de familiegruppene som finnes.

Miljødirektoratets feltapparat, Statens naturoppsyn (SNO), registrerer spor etter familiegrupper av gaupe over hele landet. Arbeidet er en del av det nasjonale overvåkingsprogrammet for store rovdyr.

Kontakt nærmeste rovviltkontakt
- Vi er avhengige av at folk melder fra til de lokale rovviltkontaktene våre, dersom de finner spor etter flere gauper i lag. Varsle nærmeste rovviltkontakt snarest mulig. Å være raskt på stedet er viktig for å få avgjort om det faktisk dreier seg om en gaupefamilie.

SNO sine rovviltkontakter finner du her ved å følge lenken «vis rovviltkontakter» på ditt fylke. Det er også mulig å legge inn observasjonen på www.skandobs.no. Da blir regionalt rovviltansvarlig i SNO varslet på SMS og følger opp observasjonen.
 

Stilles krav til sporene
I det nasjonale overvåkingsprogrammet for store rovdyr, stilles det klare krav til dokumentasjon før en observasjon av spor kan bli godkjent som en familiegruppe. Alle konkrete meldinger som mottas vil bli fulgt opp av SNO, såfremt værforholdene tillater det. Rovviltkontaktene sporer i 1 til 3 kilometer etter en egen instruks, for å forvisse seg om at det er spor etter en familiegruppe.

- Når gaupas parringstid starter i mars, kan sporene like gjerne stamme fra en voksen hunn og en voksen hann i lag som fra en mor med unger. Derfor varer registreringsperioden ut februar.

Spor og sportegn
Legg ellers merke til sporavtrykket til gaupa, som er rundt (7-9 cm langt ) og vanligvis uten klomerke. De to midterste tærne er asymmetrisk, dvs. står på skrå i forhold til hverandre. I  gange/trav vil skrittavstand til gaupa ligge mellom 90-130 cm, dvs. mye lengre enn hos f.eks rev. For å unngå forveksling med rev og hare (bakfot-avtrykk) lønner det å følge sporene ett stykke for å studere flere poteavtrykk, men gå da på bakspor dvs. motsatt retning i forhold til dyret (ene). Ta foto av sporavtrykk og sporrekka (flere spor), da med målestokk (skistavtrinse, hånd, lengde av mobil etc).

Det er ellers vanlig adferd at gaupa kommer nær bebyggelse. Den holder til i kulturlandskapet og kan virke lite sky i forhold til mennesker og menneskeskapte innretninger. Derfor er gaupa lett å oppdage når den først er i området og nærheten til bebyggelse er ingen indikator på om bestanden er stor eller liten.

Gaupa har store leveområder, og en hanngaupe kan lett forflytte seg 20 km i løpet av en natt. Det kan derfor være samme dyr som blir registrert med forholdsvis stor avstand mellom observasjonene. En hunngaupe med unger forflytter seg sjelden mer enn 6-7 km i løpet av ett døgn.

Fakta

Opplysningene som blir registrert legges inn i Rovbase, et verktøy for forskningen og rovviltforvaltningen.

Rovdata er en uavhengig leverandør av overvåkingsdata, og har blant annet ansvaret for å utvikle overvåkingsmetodikken, samt samordne resultatene fra registreringsarbeidet.

Kunnskapen brukes av rovviltforvaltningen, blant annet til å fastsette kvoter for gaupejakta og i forbindelse med behandling av rovvilterstatningene.

Norge og Sverige har utarbeidet, og tatt i bruk, felles overvåkingsmetodikk for gaupe. Instruksen er tilgjengelig på www.rovdata.no.

Lars Olav Lund, naturoppsyn

Regionalt rovviltansvarlig i Møre og Romsdal

Statens naturoppsyn (www.naturoppsyn.no )

Mob. 959 65 128

Bildene er tatt i Surnadal høsten 2015 med viltkamera utplassert av Lars Olav.