Sp-politikere på besøk i Surnadal

Besøk i Sunndal og Surnadal

Senterpartiets nestleder Ola Borten Moe og stortingsrepresentant Jenny Klinge startet dagen i Sunndal, der de blant annet besøkte Nofima og fikk orientering om forskning innenfor oppdrettsnæringa. 

Så gikk turen videre til Surnadal. Første post på programmet der var et besøk hos Nordmøre Jordskifterett. Her deltok Margrethe Svinvik og Bergsvein Brøske fra Surnadal Senterparti, fylkestingsrepresentant Kristin Sørheim og Halvard Hagen fra Sunndal Senterparti.

Betydelige budsjettkutt for jordskifteretten

Leder i Nordmøre Jordskifterett Liv Røkkum Grimsmo orienterte om jordskifterettens arbeid, om budsjettkutt og mulig strukturendinger som følge av dette.

Jordskifteretten er en særdomstol som arbeider med saker etter jordskifteloven. I Møre og Romsdal er det tre jordskifteretter: Molde, Ørsta og Surnadal.

Nordmøre Jordskifterett i Surnadal har 6 ansatte, og er administrativt underlagt domstolsadministrasjonen i Trondheim. Soknet til Nordmøre Jordskifterett omfatter Rindal, Surnadal, Sunndal, Halsa, Tingvoll, Aure og Smøla kommuner.

Samfunnet er i endring, og det er nødvendig at også domstolene endrer seg. Det forventes en effektivisering, og det er derfor lagt opp til betydelige budsjettkutt for alle domstoler i åra framover. Det legges dermed opp til at det skal bli færre jordskifteretter og tingretter i landet. I Nordmøre Jordskifterett frykter man strukturendringer som fører til sammenslåing med jordskifteretten i Molde eller Trondheim.

Allerede i 2015 ble det innført ansettelsesstopp i jordskifterettene, og bemanningen reduseres dermed gradvis. Så langt er det bare de høyere domstolene som får nyte godt av nye digitale systemer, og dermed fører den reduserte bemanningen til merbelastning på de ansatte, særlig i jordskifterettene og tingrettene. Budsjettkuttene fører også til at kompetanseheving må nedprioriteres. Utstyr og lokaler må også nedprioriteres.

Dette fører til økt saksbehandlingstid, som rammer brukerne av domstolene. Det kan føre med seg økonomiske tap for enkelte, og det kan også være en fare for rettsikkerheten, mener Liv Røkkum Grimsmo.

Domstolene i Møre og Romsdal har blant annet sendt brev til Mørebenken på Stortinget og gitt uttrykk for sin bekymring over budsjettkuttene og følgene av dette. 

Jenny Klinge sitter i justiskomiteen på Stortinget, og kjenner godt til disse utfordringene. 

- Det er viktig å beholde kompetansearbeidsplasser og et godt tjenestetilbudet i distriktene, sa hun.

Det er utvilsomt slik at stadig flere saker løses digitalt. Men det kommer fortsatt ofte folk innom jordskifteretten i Surnadal for å prate om sine saker.

Liv Rækkum Grimsmo påpekte at Senterpartiet er det eneste partiet som har programfestet at de vil beholde en desentralisert domstolstruktur.

- Det er viktig med et kompetansetilbud på bygdene også. Vi vil arbeide så godt vi kan for å bestå. Men vi er spent på hvordan strukturendringene vil ramme oss, sa hun.

Tjenestetilbudene fjernes

- Tjenestetilbudene fjernes fra distriktene og gjøres mindre tilgjengelig for folk flest. NAV er et godt eksempel på dette, sa Ola Borten Moe. - Det heter seg at det blir mer effektiv på denne måten, men det stiller vi et stort spørsmålstegn ved. Vi ser at det blir mer byråkratisering og vanskeligere for brukerne.

Ola Borten Moe trakk fram et annet eksempel på hvordan Staten bruker penger. I Politidirektoratet i Oslo ansettes stadig flere folk. Der er det nå ca 300 ansatte, som i følge Borten Moe ikke driver særlig produktivt arbeid. Staten har lagt ned 126 lensmannskontorer i distriktene, samtidig som Politidirektoratet får stadig større ressurser til sitt "usynlige" arbeid i hovedstaden. Ola Borten Moe spør hvordan noen kan forsvare stadig flere ansatte i politiet i Oslo, men et dårligere tjenestetilbud til folk flest.

- Dette er et styringssystem som vi har importert fra USA, det er ikke tilpasset til norske forhold i det hele tatt, sa han.

Kristin Sørheim, som er leder i samferdselsutvalget i Møre og Romsdal, kunne fortelle at man støter på det samme i Statens Vegvesen. Der legges det også ned stadig mer ressurser på prosjektutvikling, planlegging og annet ikke-produktivt arbeid, og desto mindre blir faktisk gjort.

- Dette er et problem som stadig flere legger merke til, sa hun.

Ola Borten Moe, Jenny Klinge, Margrethe Svinvik og Bergsvein Brøske på besøk hos Nordmøre jordskifterett.

Ønsker økt innkrevingstid av bompenger i Todalsfjordprosjektet

Bergsvein Brøske, som er daglig leder i Todalsfjordprosjektet, la fram nye tanker om finansiering av ferjefritt samband over Todalsfjorden. Han forklarte hvordan prosjektet kan bli tilnærmet selvfinansierende ved å øke innkrevingstiden av bompengar opp til 40 år. Nomalt er innkrevingstiden maks 20 år. Den lange innkrevingsperioden kan forsvarers når det gjelder fergeavløsningsprosjekter, mente Brøske. Todalsfjordprosjektet vil gjerne være en pilot her, og ber om å få lov til å prøve ut en slik løsning. Alternativet er fortsatt ferjetransport, og det blir aldri gratis. Kall det gjerne "bompenger til evig tid".

Kristin Sørheim forklarte at det er Surnadal og Sunndal er et tett bo- og arbeidsmarked. Å få døgnåpne veier er svært viktig for lokalsamfunnet. Fylkeskommune har pr i dag ikke penger til å finansiere et slikt prosjekt. Dette kan løses på to måter, mener Sørheim. Enten må det bevilges mer penger til fylkeskommunen, eller så må prosjektet finansieres av brukerne med en lengre bompengeperiode.
 

Både positivt og negativt

Jenny Klinge sa at hun er både positiv og negativ til tankegangen. På den ene siden synes hun at det er tragisk at brukerne skal måtte betale på dette i 40 år. På den annen side ønsker hun å få realisert prosjektet så fort som mulig. Hun ønsker først og fremst mer fylkeskommunale midler til prosjektet.

Ola Borten Moe uttalte at det ikke kan bli en regel at slik prosjekter skal finansieres med bompenger over 40 år, men han stilte seg heller ikke avvisende til forslaget.

F.v. Jenny Klinge, Kristin Sørheim, Ola Borten Moe, Bergsvein Brøske, Hallvard Hagen, Liv Røkkum Grimsmo og Margrethe Svinvik.

Trenger et reelt inntektsløft

Turen gikk videre til Anne Saltrø Polden og Peder Saltrø, der Senterparti-politikerne også møtte leder i Surnadal Bondelag Sivert Mauset og leder i Todalen Bondelag Ola Kvendset.

Praten kom fort inn på bruddet i jordbruksforhandlingene. Ola Borten Moe påpekte at landbruksministeren tilhører et fløyparti, og representerer en helt annen landbrukspolitikk enn de øvrige partiene på Stortinget. Stortinget har sagt at inntektsgapet mellom bønder og andre sammenlignbare grupper skal tettes. Regjeringen sier at det er bøndenes ansvar å tilpasse seg markedet, samtidig som de systematisk tar bort landbrukets muligheter til å tilpasse seg markedet.

- Vi blir straffet for at vi har vist moderasjon tidligere. Men nå er det faktisk nødvendig at vi får et reelt inntektsløft, sa Sivert Mauset.

- Det blir stadig mer folk i Norge, og vi har allerede en lav selvforsyningsgrad, sa Ola Borten Moe. - Vi har en ambisjon om å øke matproduksjonen. Da kan vi ikke ha et landbruk som bare er tilpasset flatbygdene på Østlandet, i Trøndelag og på Jæren.

Senterparti-politikerne tok seg god tid til å prate med bøndene og Bondelagets representanter. F.v. Kristin Sørheim, Sivert Mauset, Ola Kvendset, Peder Saltrø, Anne Saltrø Polden og Ola Borten Moen. Jenny Klinge med ryggen til.

Må kunne forvente en viss avkastning på investeringer

Jenny Klinge påpekte at regjeringens politikk går ut på å forenkle som mye som mulig. For landbruket sin del vil det si å ta bort tiltak som er nødvendig for å ha et målrettet landbruk.

Anne Polden fortalte om situasjonen ut fra egen erfaringer. Selv har hun arbeid utenom bruket, og det virker urimelig at husholdningens samlede inntekt brukes som en illustrasjon på hva bønder tjener. Hun skulle gjerne ønske at det var mulig å leie inn mer hjelp, for å kunne ha et mer vanlig familieliv. Man ønsker ikke å ha mindre å rutte med enn naboene fordi man er bonde.

- Når man har investert flere millioner kroner i eget bruk så må man vel ha lov til å forvente en viss avkasting, sa Ola Kvendset. - Og vi har jo timene våre.også!

Peder Saltrø fortalte litt om drifta og de utfordringene han har i hverdagen. Han påpekte at man må bruke tid på investeringene, og at det tar tid å få alt slik som man vil ha det. Det gjelder på en gård akkurat som i andre bedrifter.

Tredelt fjøs med ny avdeling for kalver

Politikerne og Bondelags-representantene fikk en omvisning på gården. Etter utbyggingen har fjøset blitt tredelt, og det huser både storfe og sauer. Melkefjøset ble tatt i bruke i 2015, og Peder Saltrø har gode erfaringer med bruken av melkerobot. Han innrømmer at melking ikke var hans favorittaktivitet, så det var godt å få automatisert dette. Det er også godt for kyrne å bli melket oftere.

Bak kufjøset har de nylig bygget et nytt kaldfjøs for kalver, med kalvehytter, tørt strø og god plass i bingene.

Anne Saltrø Polden og Ola Borten Moe i den nye kalveavdelingen.