Sommerprat med ordføreren

Et spesielt halvår

Ordføreren ser ingen grunn til å legge skjul på at dette har vært et spesielt halvår for han personlig. Han innser at han nok har vært en dårlig kontorist i denne tida, men han føler i alle fall at han har arbeidet godt med de større politiske sakene, slik som kommunereformen, regionreformen og fylkestilhørighet for Rindal.

Fortsetter som egen kommune 

Kommunereformen har vært en av de aller viktigste sakene de siste åra. Nå føler ordføreren at arbeidet med kommunereformen er avsluttet i denne omgangen, i alle fall for Rindal. Han har følt seg ganske trygg på at det ikke skulle bli en tvangssammenslåing for Rindal sin del, og det ble det heller ikke. 

Tvangssammenslåing for Rindal har ikke vært tema når han har vært i kontakt med departementet, og heller ikke med stortingspolitikere. Nå er det ingen tvil om at Rindal fortsetter vi som egen kommune. Og hvor lenge det varer, det får vel tida vise, mener Heggem.

- Flertallet i kommunestyret mente at det vil være en fordel for lokalsamfunnet at vi fortsetter som egen kommune. Det er jeg ganske trygg på at de mener fortsatt, sier han. - På den andre sida er det også noen utfordringer med dette, det nytter ikke å legge skjul på det. Svart/hvitt-tenkingen med at det ene er så bra og det andre er helt ubrukbart, det synes jeg at man skal være litt forsiktig med.

Interkommunale samarbeid må videreføres

Når Rindal består som egen kommune er det ingen tvil om at det er en god del interkommunale samarbeid som må videreføres. Da er det viktig at den nye storkommunen Orkland er opptatt av å være med å bygge en region, og er med og tar del i interkommunale samarbeid. Det er også viktig at Rindal får mulighet til å fortsette en del interkommunale samarbeid med Surnadal.

- Og det vet jeg at vi får, sier Heggem. - Surnadal er også opptatt av dette. Og ordfører Lilly Gunn Nyheim har invitert oss til et møte om dette nå etter ferien. Det er ingen tanker eller planer om å avvikle noen av de interkommunale samarbeidene med Surnadal.

- Hva med de interkommunale samarbeidene som Halsa er involvert i?

- Det er nok mer utfordringer med det, ja. For Surnadal er nok også de interkommunale samarbeidene med Halsa en større utfordring enn de med Rindal.

Ordføreren har merket seg at det til dels opereres med store tall når det gjelder antall interkommunale samarbeid som Rindal er med i. Men det er egentlig bare mellom 5 og 10 ulike interkommunale samarbeid som faktisk blir berørt av saken om kommunereformen og ny fylkestilhørighet. De aller fleste interkommunale samarbeid blir ikke berørt av dette. Som et eksempel på samarbeid som ikke blir berørt nevner han Interkommunalt arkiv i Ålesund. At Rindal går ut der har selvsagt ingen betydning for Surnadal eller andre kommuner.

Rindal er også medeier i noen aksjeselskaper, som Svorka og Trollheim AS. Disse blir selvsagt heller ikke berørt av fylkesgrenser.

Det handler om posisjonering

Ordføreren har ved et par anledninger fått spørsmål om hvorfor ingen andre kommuner ønsker sammenslåing med Surnadal. Han har ikke noe enkelt svar på det, og det kan være ulike årsaker. Men han konstaterer at dette har vært diskutert i kommunestyret i Rindal to ganger, og der var det ikke et eneste innlegg for sammenslåing med Surnadal.

Han har forståelse for at noen lurer på hvorfor det er slik. Hvis han skal prøve å ha en mening om dette, så er det to ting han vil trekke fram.

Det ene er erfaringen og realiteten rundt interkommunale samarbeid. Rindal har mange gode interkommunale samarbeid med Surnadal, men omtrent 100% av de arbeidsplassene ligger i Surnadal. Det har ikke vært noen stor raushet på dette området, mener han.

En annen sak, som nok er enda viktigere, handler om posisjonering. En gang kan det komme en kommunereform som ikke er basert på frivillighet, og man snakker om at den ideelle kommunestørrelsen er 15.000 - 20.000 innbyggere. Ved å være en del av Surnadal så hadde rindalingene vært nesten uten innflytelse, og kunne blitt en del av en kommune på andre sida av fjorden. Det vil ikke rindalingene, det kan ordføreren slå fast.

- Så posisjonering i forhold til eventuelle tvangssammenslåinger og storreformer på kommunestruktur i framtida, det tror jeg kanskje har veid tungt hos mange, sier han. - Jeg er i alle fall helt sikker på at disse to punktene er mye viktigere enn "lillebrorsyndromet" som noen snakker om. Jeg har ikke noen tro på at det handler om misunnlighet.

Blir en del av Trøndelag senest i 2019

Det siste halvåret har det vært jobbet mye med fylkestilhørighet i Rindal kommune. 

- Departementet har sagt at reformene skulle komme først. Vi mente vel at etter fylkesmannens innstilling, og når det ikke forelå noen planer om tvangssammenslåing for Rindal, så var reformene i stor grad over, og det skulle være mulig å sette i gang prosessen med å flytte Rindal over til Trøndelag. Men der var ikke departementet enig. De holdt fast på at reformene skulle avsluttes først, sier Heggem. - Vi har vært i kontakt med departementet flere ganger, og vi har flyttet over på Stortinget og hatt dialog med kommunal- og forvaltningskomiteen. Vi har hatt ganske tett dialog med de fleste partiene på Stortinget, og med de representantene som sitter i kommunal- og forvaltningskomiteen. Det endte opp med at en enstemmig komite ber regjeringen om å sette i gang prosessen med sikte på overflytting til Trøndelag allerede fra 01.01.2018.

Det er nok ikke realistisk at Rindal kan bli en del av Trøndelag allerede ved årsskiftet. Det er en del avklaringer som må skje, så det er neppe praktisk mulig å få alt klart så fort, mener Heggem. Men det står også i den samme merknaden fra Stortinget at overflyttingen skal skje senest slik at rindalingene kan delta i fylkestingsvalget i Trøndelag i 2019.

- Dette er en merknad som vi delvis har vært med å formulere selv, som vi også er veldig godt fornøyd med. Når regjeringspartiene er med på det så er i alle fall min erfaring at det betyr at departementet har godkjent det, så jeg tror at arbeidet kommer i gang fort etter ferien, sier han. - Vi er utålmodige etter å komme i gang, for skeptikerne og kritikerne har rett i at det er ganske mange praktiske ting som må avklares. Det er ikke bare å knipse i fingrene og si at nå er vi en del av Trøndelag.

Ordføreren har mest dialog med formannskapet, og han er sikker på at kommunestyret også er enige i at de er utålmodige etter å komme i gang med dette arbeidet.

- Avklaring rundt videregående skole er kanskje den viktigste saken vi må jobbe med, sier han.

Saken om fylkestilhørighet ble flyttet ut av reformene

Når det gjelder merknaden fra kommunal- og forvaltningskomiteen til regjeringen vil ordføreren presisere at det dreier seg om en oppfordring til regjeringen. Når det er enstemmig i komiteen er det neste som en ordre, men det er ikke et vedtak. Stortinget har ikke gjort et vedtak om at Rindal skal bli en del av Trøndelag.

- Hvis de tar dette som en egen sak, og det bare dreier seg om en kommune, så er det ikke nødvendig å ta saken til Stortinget. Da kalles det grensejustering, og en slik justering kan utføres av regjeringen, sier Ola T Heggem. - Denne saken ble flyttet ut av reformene, og jeg tror at det var lurt.

Framtida for SiO

En annen stor sak som har tatt en del tid de siste månedene er utredningsarbeidet som gjelder SiO (Samhandlingsenheten for Orkdalsregionen). Dette omfatter blant annet legevakta og øyeblikkelig hjelp-sengene som kommunen har på sykehuset i Orkdal.

- Det er egentlig to punkt i dette arbeidet. Det ene er hvordan vi skal organisere SiO, og hva vi skal legge inn i det i framtida. Det er det delte meninger. Det er også utredninger på gang om et samarbeid med St. Olavs hospital om akuttjenester og legevakt, og muligheten for å få ei felles dør inn på sykehuset, sier Heggem. - Det har jeg veldig god tro på. Jeg har selv hatt erfaring med at man først må vente i timer for å få komme inn på legevakta, og så skal man kanskje inn på akutten etterpå. Det kunne blitt bedre om det var var ei dør inn. Men det er et krevende samarbeid mellom kommunesektoren og spesialisthelsetjenesten.

Saken om SiO har vært ute på høring. De små kommunene har et litt annet syn på dette enn vertskommunen Orkdal har. Ordførene i SiO-kommunene er innkalt til et møte etter ferien, så får man se om de kommer fram til en løsning.

Asfalt fra Bolmbrua til Tiåbrua - og kanskje enda lenger

Fv65 er et stadig tilbakevendende tema for politikerne. Ordføreren kan nå si med sikkerhet at det blir ny asfalt fra Bolmbrua til Tiåbrua på Rindalsskogen. Han er fortsatt litt usikker på hvor mye asfalt det blir fra Nybø til Storholt, men noe blir det ihvertfall, og kanskje hele strekningen. 

- I den runden som var i politiske fora på fylket her i vår, der kom fv65 veldig godt ut. Det er rett å si at asfaltering ikke er nok, men samtidig betyr ikke det at vi ikke er glade for å få ny asfalt. Du kan si det slik at hvis du ikke har råd til å totalrestaurere huset ditt, så må du likevel skifte vindu når de ramler ut, sier han. - Jeg synes dette er flott! Møre og Romsdal fylkeskommune og samferdselspolitikerne skal få ros den dagen stripa fra Bolmkrysset til Storholt er svart. Det mener jeg oppriktig!

Setter sin lit til Orkdalspakken

Det mye arbeid som gjenstår på fv65, selv om det nå blir ny asfalt gjennom Rindal. Ordføreren er overbevist om at det er Orkdalspakken som er løsninga på dette. Samferdselsdepartementet har nå bestemt å sette i gang ei konsekvensutredning for Orkdalspakken. Konsekvensutdredninga skal gå helt ned til Skei. Den vil dermed også omfatte næringslivet i Surnadal, som også bruker denne veien. 

Dette betyr nok ikke at Surnadal blir med i investeringsområdet for Orkdalspakken. Investeringsgrensa vil nok bli den framtidige fylkesgrensa, men utredninga omfatter altså også trafikken til og fra Skei. Det er viktig å få fram, synes Heggem.

- Det må gjøres en del punktutbedringer på veien, først og fremst for å gjøre den kjørbar på 25 meter lange vogntog. Men det er også noen strekninger der bunnen er så dårlig at den må forsterkes. Et eksempel kan være at det må forsterkes på strekningen forbi Sommervollen, men for å få veien kjørbar for 25 meter vogntog er kanskje svingen ved Haugen/Lykkja viktigere. Skarpe svinger og smale bruer må utbedres,
 

Utbedring av flate tak

Kommunestyret har gjort noen vedtak om utbedring av flate tak. I forrige kommunestyremøte valgte et flertall å bruke litt mer tid på å bestemme hva som skal gjøres med taket på kommunehuset. Ordføreren mener at dette ikke kan settes opp imot framtidige investeringer på Rindal helsetun.

- Jeg er sikker på at når vi har planene klare rundt helsetunet, så blir vi enige om hva vi skal gjøre der, helt uavhengig av hva som skjer på kommunehuset nå. Det er ikke snakk om å bygge et nytt kommunehus, slår han fast -Men det har vært snakket om saltak på kommunehuset, i alle fall så lenge som jeg har vært med i politikken. Etter mitt syn så er det nå eller aldri. En diskusjon om hva som er fint og ikke fint, det er ikke et godt politisk tema. Og det er slett ikke sikkert at kommunehuset blir så veldig fint med saltak heller. Vi har utsatt denne saka i 2-3 måneder, og det er ingen dramatikk i det. Men vi må få det tett. Vi må få kommunehuset i stand igjen, så vi kan bruke de rommene vi har. Vi har ikke flere rom enn vi trenger. Og vi skal ikke bruke mer penger enn nødvendig.

Det har også vært problemer med flate tak på Rindalshuset. Der er det stor enighet om at blant annet garderobene må settes i stand.

- Rindalshuset holder på å bli gammelt. Så der vil det nok bli behov for flere typer vedlikehold etter hvert. Det må vi finne oss i.

Stor boligsatsing

Ordføreren vil også si litt om boligsatsingen i kommunen. Den synes han har blitt veldig bra.

- Jeg synes vi har fått gjort mye fornuftig. Øvre Dalen mener jeg fortsatt var en god investering. Det har vært folk der hele tida, så forsøkene på å snakke det ned synes jeg er bare dumt og unødig. Jeg har ikke angret ett sekund på at vi fikk opp det bygget. Det er med og løfter totaliteten i Rindal sentrum, sier Heggem. - I den sammenhengen vil jeg også nevne at private er med og bidrar til et totalløft for Rindal sentrum, legger han til.

Når det gjelder Øvre Dalen er en leilighet solgt, og den andre leiligheten er utleid. Småleilighetene er stort sett utleid. Det meste av kontorarealet er utleid, noe på korttidsleie. Her er kommunen interessert i potensielle leietakere.

Kommunen har fått lagt ut boligfelt nær sentrum, og det er bygging på gang. Det har kommet opp hus på Trollheimstomta og det er solgt fire tomter på Seljebrekka. I tillegg har det blitt bygget mange utleieboliger de siste åra. 

- Det har blitt flere utleieboliger enn vi så for oss, og det har jo med flyktningesituasjonen å gjøre. Nå står vi foran en veldig interessant avklaring, der vi er i dialog så langt med tre private firma som skal få konkurrere litt på kommunal tomtegrunn på Lykka/Hov-tomta. Nå har jeg veldig god tro på at det vil bli byggeaktivitet der, og at det vil bli leiligheter for salg etter hvert. Dette blir ikke i kommunal regi. Kommunen har tre roller i dette, som grunneier, planmyndighet og samfunnsutvikler, understreker han.

Han tror ikke at noe av de private firmaene tar sjansen på å bygge før de har kjøpere, men mye tyder på at det er kjøpere. Kommunen har fått noen henvendelser, og de har de private firmaene også. Ganske fort etter ferien blir det en liten konkurranse mellom de tre firmaene, om hvem som får muligheten til å satse på Lykkja.

- Hvilket tidsperspektiv har dere på dette?

- Vi er innstilt på å få avklart dette i høst, i hvert fall hvem som får muligheten. Men så er det jo avhengig av om de får solgt noe. Vi har god tro på at det er kjøpere som er interessert, og at man kan komme i gang med bygging allerede til våren.

- Skal Hov rives?

- Ja, på sikt kan det bli aktuelt. I de diskusjonene vi har hatt med private firma har vi nok sagt noe om at kommunen er klar til å rive det bygget. Ordføreren registrerer med tilfredshet at det også foregår boligbygging utenom de kommunale feltene. Vi ønsker også spredt boligbygging i kommunen rundt i hele bygda.

Ny stilling som resultat av strategisk næringsplan

Strategisk næringsplan er en annen stor sak som kommunen har jobbet mye med. Den er nå fullført. 

- Det ble en god prosess, og jeg synes resultatet er bra. Nå skal næringslivet, kommunen og andre aktører i fellesskap sette disse prosjektene ut i livet, sier Heggem.

Som et synlig resultat av arbeidet med strategisk næringsplan er det nå lyst ut en stilling som daglig leder for Rindal Næringsforum og Rindal IL.

- Rindal IL og Rindal Næringsforum er veldig ulike på mange områder, og de har ulike mål, men de har et veldig viktig skjæringspunkt, som også er viktig for kommunen som samfunnsutvikler. Det er å utnytte idrettsanleggene og turstiene, også kommersielt. Så hvis de klarer å finne rett person, og finne den rette kjemien og samarbeidet på det skjæringspunktet, så tror jeg det dette kan bli veldig bra.

Ordføreren påpeker likevel at dette er bare ett av mange tiltak i strategisk næringsplan.

- Det er et annet tiltak som jeg har lyst til å nevne. Næringslivet og kommunen er enige om at "Tid til å leve" skal videreføres, men at det er behov for å blåse litt ny luft i ballongen. Og det gjør vi. Vi er i kontakt med profesjonelle igjen, slik som det var i starten. Vi skal få litt hjelp til å drive et omdømmearbeid for lokalsamfunnet vårt via "Tid til å leve", på en enkel og grei måte, men også på en litt profesjonell måte.

Imponert over det som skjer i næringslivet

Ordføreren er opptatt av de positive tilbakemeldingene han får om næringslivet.

- Det har vært noen perioder der noen piler har pekt nedover, blant annet i den perioden TK-bygget sto tomt. Det var kanskje det største symbolet på utfordringene. Men samtidig kan man ikke unngå å legge merke til mange positive meldinger, ikke minst fra Rindalshytter, Rindalslist, El-Wach, VIBO osv. Summen av de omsetningsøkningene som de store har er mye større enn de reduksjonene vi har hatt når noen har ramlet ut, sier han. - Jeg er imponert over det som skjer i næringslivet. Jeg håper bare at man klarer å rekruttere de rette folka, og at flest mulig av de som blir rekruttert er opptatt av å bosette seg i Rindal. Det er jo ingen boplikt, så jeg skjønner at det blir begge deler. Det er ikke noe negativt i å pendle. Vi er helt avhengige av at rindalinger har arbeid utenom bygda, og vi er avhengig av at det er folk som bor utenom bygda som jobber i rindalsbedrifter. Men det er vel bare naturlig at ordføreren er opptatt av bosetting, legger han til.

I januar i år undertegnet ordføreren en avtale med Rindalslist som ny leietaker i TK-bygget, og Rindalslist har nå flyttet en betydelig del av lagervirksomheten sin dit.

- Det var en utrolig stor lettelse i en ellers litt tung periode. For det har vært oppturer og nedturer i arbeidet med å fylle opp TK-bygget, og dette har jeg brukt mye tid på, sier Heggem.

Rindal kommune eier 100% av eiendomsselskapet, som igjen eier TK-bygget. Heggem forteller at økonomien i eiendomsselskapet er i ferd med å bli sunn igjen. 

Han har selv vært innom TK-bygget i sommer. Det er ikke så mange arbeidsplasser der som det har vært tidligere, men det er mye aktivitet der, og store deler av bygget er fylt opp med lagervarer.

Rindalslist bruker ikke hele bygget. KM Service leier en liten del, og det er fortsatt god plass til flere. Interesserte leietakere bes ta kontakt med Rindal kommune.

Ellers har kommunen har jobbet med grendamobiliseringa i Øverbygda. Ordføreren vil også gi ros til dem som satser i landbruket, både med nybygg og restaurering.

Stolt av frivilligheten

Ordføreren forteller at han var på åpningen av skytebanen i Romundstadbygda tidligere i sommer. Han synes det er bra at kommunen har vært med å støtte slike gode idrettstiltak. Tidligere har kommunen støttet Rindalshallen, det nye skianlegget ved Tjønna, og nå sist altså lerduebanen på Stampmyra.

- Det er mange andre aktiviteter som foregår, som kanskje kunne vært støttet, men langrenn, fotball og skyting er jo de tradisjonelle gamle idrettsaktivitetene i rindalssamfunnet. Nå har vi fått mulighet til være med og støtte frivilligheten, i alle fall på de tre områdene, på kort tid. Det synes jeg er veldig bra.

Han legger til at kommunens andel ikke er så stor, den er anslagsvis pluss/minus 10% på alle de tre tiltakene. 

- Dette er eksempler på frivilligheten, som jeg har snakket om hver sommer. Nå er Kulturvøkku og Småtrolluka over, og vi har fått et par avleggere av Småtrolluka også. Det er kjempegodt omdømmearbeid for Rindalsbygda og lokalsamfunnet vårt. Og det er nesten bare frivilligheten som driver dette. Når du plusser dette sammen med alle andre lag og organisasjoner som driver på frivillig basis, uavhengig av disse arrangementene, og den frivillige innsatsen som skjer rundt flyktningene, og Frivilligsentralen, som er et nav i dette arbeidet, så har vi veldig mye å være stolt av.

Han trekker også fram Kulturstien og elevpromenaden. Dette var et spleiselag som ikke gjorde alt for stort innhogg i kommuneøkonomien. Det er i stor grad basert på frivillig arbeid, og stien er utrolig mye brukt!

Kulturstien, her representert med Sunnabrua, er utrolig mye brukt.

- Derfor sier jeg at hvis vi vil nok, så klarer vi å drive en liten kommune også i framtida. Vi er helt avhengig av frivilligheten, derfor er det også viktig at kommunen er med og krydrer og kan bidra litt til ulike tiltak. Så å rose frivilligheten og og næringslivet, det synes jeg er på sin plass i år også!

Bedring i kommuneøkonomien

Kommunal økonomi må også nevnes. Kommunen hadde et godt regnskapsår i 2016. Overskuddet er disponert, og stort sett satt på fond.

- Med bakgrunn i et par dårlige år så er vi nødt til å bygge opp igjen fond. Men vi har også sett oss muligheter til å støtte noen enkelttiltak, som vil ha negativ innflytelse på driftsresultatet. Samtidig har vi ikke pådratt oss noen varige driftsutgifter. Det er viktig, synes jeg. Vi har løst oppgaver som vi må ta over drift, som vil påvirke driftsresultatet i 2017.

- Har du noen eksempler på dette?

- Ja, dette er for eksempel flate tak. Det vi ikke kan føre som investering i regnskapet vil påvirke driftsresultatet. Det sammen gjelder støtten til skianlegget og skytebanen. Vi tok dette av overskuddet, så vi hadde pengene, men det vil påvirke driftsresultatet i 2017. Man må kanskje se driftsresultatene over flere år for å dra bastante konklusjoner.

Blir ikke kvitt eiendomsskatten

Det har vært diskusjoner rundt eiendomsskatten i år også. Ordføreres inntrykk er at det er ganske forskjellige oppfatninger rundt det, også blant hyttefolket.

- Det må vi finne oss i. Men det er ikke så svart-hvitt som noen vil ha det til, at dette er helt ødeleggende for hyttemarkedet. Vi registrerer kanskje større aktivitet i hyttefeltene våre enn noen gang. Jeg mener fortsatt at vi er helt avhengig av å ha en eiendomsskatt både på boliger og hytter i framtida, for å ha en sunn økonomi. Men jeg skal være med å diskutere nivået hver eneste høst i forbindelse med budsjettet.

Han har sett at dagens regjering påpeker at det aldri har vært så gode kommunale regnskapsresultater. Men han har merket seg at det aldri har vært så mange kommuner som har innført eiendomsskatt på så kort tid heller.

- Her er det litt høna og egget. Hvorfor innfører så mange kommuner, også Høyre-styrte, eiendomsskatt? I ei tid der Høyre sier at det er så gode kommunale resultater som det aldri har vært før? spør Heggem. - Og hvis vi skal si noe mer om eiendomsskatt, så må vi tåle at vi har overskudd. En kommune som over tid ikke kan vise positive driftsresultater har ikke en sunn økonomi. Vi kan ikke si at eiendomsskatten må bort straks vi ser et pluss-tall. Men samtidig så driver vi ikke kommune for å skaffe overskudd. Vi driver kommune for å produsere tjenester. Den balansen må vi bare leve med.

Han har også registrert noen innspill om hva man kan gjøre for å redusere eiendomsskatten for de som sliter med å betale den. Men eiendomskatten er en objektskatt. Det er objektet som beskattes, ikke eieren. Derfor gir ikke lovverket anledning til å ha en egen eiendomsskatt for minstepensjonister osv. Kort og godt. Han påpeker at undersøkelser viser en bra sammenheng mellom betalingsevne og de eiendommene man har. Stort sett er det altså de som har best råd som sitter med de største eiendommene og de største hyttene. Men det finnes selvsagt noen unntak.
 

Innfører "ordførerbenken"

Etter ferien vil ordføreren prøve å gjennomføre noe han har tenkt lenge på. Han kaller det "ordførerbenken". Da vil det blir annonsert at ordføreren er disponibel på en av benkene ved statuen av Sigurd Røen. 

- Flere skal få låne benken, både varaordføreren, rådmannen og andre. Det er en gammel tanke, og jeg innser at det er valgår. Men det er ikke lokalvalg, og jeg har tenkt å fortsette med dette også etter valget. Det er ikke sikkert at dette blir hver uke, men jeg skal ihvertfall være tilgjengelig hvis noen har noe på hjertet eller noe de vil diskutere, sier han. - Det er kanskje en litt symbolsk handling, men jeg registrerer at det er mye mindre direkte kontakt med ordføreren nå enn det var før. Det er også mye mindre telefoner. Folk må gjerne bruke sosiale media, epost og SMS, og de må gjerne bruke leserinnlegg, men personlig vil jeg også sette veldig stor pris på å ha en dialog "face to face". Om det blir dårlig vær så kan vi nok trekke inn i resepsjonen på kommunehuset, eller kanskje vi får lov til å bruke Frivilligsentralen.

Ordføreren har lest i leserinnlegg at det er en utfordring for demokratiet at politikerne har egne forslag. Dette er han voldsomt uenig i. Om et forslag er meldt inn på forhånd, eller om det kommer som et benkeforslag etter gruppemøter eller på hvilken måte det kommer fram, så mener han at det viser engasjement. At politikerne kommer med egne forslag i kommunestyret, det er etter ordførerens syn en veldig viktig del av demokratiet.

- Som ordfører føler jeg et ganske stor ansvar for at de forslagene som kommer er mulig å gjennomføre. Når jeg selv kommer med slike forslag har jeg ofte dialog med rådmannen i forkant, for å forsikre meg om at det det ikke er totalt urealistisk eller får uforutsette konsekvenser.

Politisk aktivitet, politisk engasjement, demokrati og dialog med befolkningen, alt dette henger litt sammen. Og "ordførerbenken" vil bli et lite bidrag her. 

- At jeg føler behov for direkte kontakt med folk har nok også litt med meg selv å gjøre. Jeg var knapt 40 år da jeg startet som ordfører, og det er klart at jeg tar mindre del i sosiale treffpunkt nå enn jeg gjorde i perioder før, sier han. - Hvis noen har lyst til å invitere meg på treffpunkt som de har så må de gjerne gjøre det. Jeg skal prøve å være så tilgjengelig som mulig og møte opp når folk har lyst til å diskutere med meg. Det kan være lag og organisasjoner på et styremøte, og det kan være mer eller mindre organiserte treffpunkt som finnes rundt omkring i kommunen. Jeg ønsker å være tilgjengelig, og jeg vil faktisk sette pris på å bli invitert.

Ønsker et regjeringsskifte

Det er valgår, og Ola T. Heggem er blant dem som mener at det er behov for å skifte regjering. Han er veldig glad for at Arbeiderpartiet og Senterpartiet sier at en eventuell ny regjering skal ha utspring fra de to partiene.

- Jeg er ikke så voldsomt opptatt av hvilke andre partier som blir med. Det må være noen som ønsker å bytte ut dagens regjering, og det må være noen som kan være med på en regjeringsplattform som både Arbeiderpartiet og Senterpartiet kan godta. Hvem og hvor mange det blir er ikke jeg personlig så veldig opptatt av. Jeg er mest opptatt av å bli kvitt Høyre og Fremskrittspartiet i regjeringskontorene, og ikke minst er jeg opptatt av å bli kvitt Venstre som støtteparti til en slik Høyre-dominert regjering. Så disse tre ønsker jeg ikke å samarbeide med. 

Han er ikke er opptatt av å bli kvitt dagens regjering for at alt er håpløst i Norge. Så elendig er det tross alt ikke, heller ikke i distrikts-Norge, mener han.

- I det store bildet var det ikke noe behov for å kaste Bondevik i 2005. I det store bildet var det heller ikke nødvendig å kaste Stoltenberg i 2013. Hvis vi ser på hvordan vi har det i Norge i dag, så er det isolert sett heller ikke behov for å kaste Erna Solberg. Men jeg er ser en utvikling, en dreining av politikken, som er i motstrid med det som jeg mener er god samfunnsutvikling. Derfor er punkt en for meg i valgkampen nå å få byttet regjering.

Han påpeker at det er en sentralisering som foregår. Det er en prioritering av de som har mest fra før, og forskjellene blir større. Så hovedmålet er å få en regjering som står for en mer sosial og geografisk utjamning enn det dagens regjering står for. 

- Nå kommer det nok et par måneder der ordføreren og varaordføreren i Rindal er litt mer uenige enn vi har vært i de to åra som er gått. Og så er jeg helt sikker på at vi finner igjen tonen når vi møtes i kommunestyret i slutten av september, smiler han. - Slik er partipolitikken, og det lever vi godt med.