Sommerprat med ordføreren

Ola T Heggem innrømmer at de store økonomiske utfordringene som kom på slutten av fjoråret kom brått på. Dette hadde han ikke forutsett.

- Administrasjonen sa nok fra på et tidligere tidspunkt. Men de var kanskje ikke tydelige nok, så vi i kommunestyret tok det ikke nok innover oss til å begynne med, sier han.

Han synes likevel at det er på sin plass å nevne at Rindal kommune gikk med bra overskudd fram til 2013. Årene 2012 og 2013 gikk Rindal kommune med et samlet overskudd på ca 10,5 millioner.
 

Reell inntektsnedgang

Totalt sett er det en skattenedgang i Norge, som kommunen ikke får kompensert. Det har også blitt færre skoleelever i kommunen, og det gir mindre vekst i rammetilskuddet.

- Dette med elevtallet kunne vi nok ha tatt innover oss på et tidligere tidspunkt, sier Heggem.

Fra 2013 til 2014 økte inntektene i Rindal kommune med 1,1 %. Dette er en reel inntektsnedgang, for alle utgifter øker jo mer enn dette. I samme periode økte driftskostnadene med 6%. Dette kommer av lønnsvekst, prisvekst, drift av ny avdeling ved Øvre Rindal barnehage, overbelegg ved Rindal helsetun, og en del mindre påplussinger på drifta.

- Realiteten er jo at vi ikke tåler så mange flere år med underskudd av samme størrelse som i 2014. Så stor buffer har vi ikke. Nå håper vi at vi klarer oss med bare to år med underskudd, i 2014 og 2015, og at vi kan levere plusstall igjen allerede i 2016. Jeg tror det kan være mulig, slik det ser ut nå.

Ordføreren mener det er vanskelig å se for seg at man kan få økt inntektene uten å gjøre store grep. Prognosene viser at kommunen kan få en reell inntektsnedgang i åra framover. Det skyldes fortsatt reduserte skatteinntekter på landsbasis og befolkningssammensetning i egen kommune. Det er usikkert med rammeoverføringer i det hele tatt, på grunn av omlegging av inntektssystemet.

For det første har regjeringen varslet en omlegging i forhold til selskapsskatten. Noen få kommuner i Norge vil tjene på dette. Men de aller fleste kommunene, deriblant Rindal, vil tape på den omleggingen.

For det andre er det nå ute på høring et forslag om å ta bort eiendomsskatt på utstyr innenfor næringslivet. Det er ikke først og fremst næringslivet i Rindal som tjener på dette, det er først og fremst Statnett og Statkraft som har noe å tjene. I følge prognosene kan Rindal kommune tape 1 - 2 millioner dersom dette blir gjennomført.

Det tredje punktet er at småkommunetilskuddet kan forsvinne. Det er ikke bestemt enda. Men om det blir gjennomført er det dramatisk for en kommune som Rindal.

To store grep i et valgår

- Det er ikke til å legge skjul på at siste halvdel av 2014 og første halvdel av 2015 har vært mye preget av de usikre prognosene framover. Så det ble en litt annerledes vinter, med en litt annen type saker på dagsorden enn det vi hadde først i perioden, sier Ola T Heggem. - Det at en gammel ordfører innfører eiendomsskatt og legger ned en skole i et valgår, det høres ikke så veldig smart ut. Jeg har stor forståelse for dem som mener at det ikke er særlig smart. Og jeg synes jo for så vidt det selv også, legger han til.

Ordføreren håper likevel at folk oppfatter og forstår at grepene som er gjort er å ta ansvar. Kommunen tåler egentlig ikke mer enn to år med store underskudd, så noe måtte gjøres. Da plukket man fram de to store grepene som det forrige kommunestyret snakket om. Det forrige kommunestyret gjorde vedtak på å se på både innføring av eiendomsskatt og skolestruktur, i stedet for å bruke opp fondene.

- Men det er vi som har gjort de store grepene. Det er det ingen tvil om, sier Heggem. - Avgjørelsen om å slå sammen skolene i kommunen ble heller ikke tatt bare på grunnlag av økonomi, men også på bakgrunn av at mange foreldre har etterspurt dette.

 
Ikke finansutgiftene som knekker oss

Ordføreren har registrert at mange vil ha det til at det er finansutgiftene som har tatt knekken på kommuneøkonomien. Han understeker at dette ikke stemmer. Det har riktignok vært noe økning i lån. Men samtidig har renta gått ned, så samla sett har finansutgiftene økt veldig lite.

- Slik er det, om man tror det eller ikke, smiler han.

Eiendomsskatt

Nå skal kommunen ta inn eiendomsskatt fra private og hytteeiere. Men man har et mål om at dette skal bli oppfattet så rettferdig som mulig, og at det ikke skal bli en alt for stor belastning. Heggem har forståelse for at det vil bli oppfattet som en belastning for enkelte, men man snakker forhåpentligvis om en størrelsesorden på alt fra 3000-4000 kr opp til 7000-8000 kroner pr år på eneboliger.

Alt tyder på at mange kommuner føler det samme som Rindal kommune. Et stort flertall av norske kommuner har eiendomsskatt. Mange har innført det de siste åra, og mange holder på å innføre det nå. Deriblant naboene våre, kanskje alle med unntak av Orkdal.

Ola T Heggem bruker Nesset kommune som et eksempel. Nesset har større kraftinntekter enn Rindal, og de har større inntekter pr innbygger enn Rindal. Likevel innfører de eiendomsskatt, med Høyre-ordfører og Høyre-styre.

- Det sier meg at det er vanskelig å finne alternativer til innføring av eiendomsskatt.
 

Effektivisering av drifta

Noen gir uttrykk for at det er for mange ansatte i kommunen, og at drifta må effektiviseres. Realiteten er at ca 85% av utgiftene i Rindal kommune går til barnehage, skole og eldreomsorg. I barnehagen har det vært gjort forsøk på innsparinger.

- Det er vel ingenting som har medført større engasjement og flere høringsuttalelser enn innsparingene i barnehagesektoren, mener Heggem. - Vi er veldig opptatt av å ha et godt barnehagetilbud som foreldrene er fornøyd med.

I budsjettene i dag ligger det en innsparing på skole. Rektor på Rindal skole har sagt at de skisserte innsparingene kanskje er i overkant av hva som er mulig å gjennomføre. Både administrasjonen og politikerne har sagt at de så på det som veldig vanskelig å spare inn noe særlig mer på skole uten å endre skolestrukturen. Men med vedtaket som nå er gjort klarer man å spare inn noe på skole også.

Når det gjelder eldreomsorg er det slett ikke innsparinger som har vært tema. 2014 var et krevende år med store overbelegg. Ordføreren har fått innspill fra deler av befolkninga om at her var det i alle fall stramt nok. Nå er det betydelig mindre trykk. Litt omorganisering er på gang. Nå går det litt mer i retning av hjemmebasert omsorg. Det er mye enklere å ta denne omleggingen nå, i 2015 og 2016 og framover, enn i en periode da overbelegget var så stort som det var i fjor. Kommunen skal naturlig nok bruke tid på denne omleggingen.

- Vi ser at innenfor de nevnte områdene er det i alle fall vanskelig å spare noe, sier ordføreren.

Man må hele tiden være opptatt av effektivisering. Samtidig må man også, hvis man har et ønske om å bestå som egen kommune, ha kapasitet og kompetanse slik at man er i stand til å utføre de oppgavene kommunen er pålagt og det man ønsker, på en god måte.

- Vi har styrket oss på flere områder på kommunehuset. Vi har styrket oss betydelig på IKT, på plan og utvikling, på plan- og bygningslov og på en del tekniske tjenester. Og dette mener jeg var helt nødvendig, sier Ola T Heggem

Investeringer

Ordføreren mener det er viktig å skille mellom investeringer som skal bære seg på sikt og det man påfører seg selv driftsutgifter med.

Øvre Dalen

Han begynner med å nevne Øvre Dalen, og forstår at mange kan ha ulike meninger om dette bygget.

- Jeg er helt sikker på at dette bygget vil finansiere seg selv fra den dagen det er fylt opp. Og det vil ikke ta lang tid, det er jeg også helt sikker på, sier han. – Det var ikke tenkt at driften av bygget skulle subsidieres på sikt. Leieinntektene skal noenlunde dekke investeringskostnaden. Bygget er med å gjøre sentrum mer attraktivt. Det gir et mer variert botilbud, og ikke minst er det et etterspurt tilbud til den type arbeidsplasser som vi har i første etasje.

Heggem mener at man må spørre seg om hva som var alternativet. Det var planlagt et mye større bygg på tomta. Om det hadde blitt gjennomført hadde det betydd betydelig større risiko og sannsynligvis økte driftsutgifter for kommunen. Det hadde også vært et dårlig alternativ å la det gamle huset stå. Det hadde nok ingen ønsket. Man hadde en klar ambisjon om å redusere kommunal risiko på Rindal vest, og det mener ordføreren at man har klart. Han synes at Øvre Dalen beriker Rindal sentrum betydelig.

- Jeg er veldig opptatt av at vi skal snakke opp dette bygget, og ikke snakke det ned. Det har det vært nok av, synes jeg.

Autoverkstedet

Autoverkstedet har også beriket sentrum. Ikke minst det at man fikk skreddersydd lokaler til ei av de mest spennende bedriftene i Rindal, El-Watch. Her fikk man tatt vare på et gammelt historisk bygg og fikk pusset det opp slik at det ser skikkelig ut. Dette bygget har finansiert seg selv fra dag én. Svorka og El-Co er også leietakere i bygget.

Rindal skimuseum

Rindal skimuseum ble en stor investering for kommunen. Men det er også et spleiselag, der staten og fylket har bidratt med til sammen over 12 millioner i investeringstilskudd. I tillegg kommer årlig 800.000 kroner, indeksregulert, fra staten via Nordmøre museum, til drift av skimuseet. Ordføreren presiserer at det var ingen selvfølge at disse pengene til drift av museet skulle komme. Det måtte jobbes veldig aktivt for å få til dette. Den ekstra stillingen på museet, stillingen som museumsformidler, er sikret. Men resten av de 800.000 er det fortsatt en drakamp om. Det pågår fortsatt en diskusjon med Nordmøre museum om hvorvidt disse driftsmidlene er øremerket Rindal skimuseum. Men det er ingen tvil om at disse midlene er helt avgjørende for driftskonseptet slik det er i dag, og åpningstidene ved museet.

- Det er godt å se at skimuseet faktisk er bra besøkt. Vi ser hele busslaster som er innom på besøk, og attpåtil er innom et av serveringsstedene våre for å kjøpe mat, sier Heggem – Det gleder meg stort! Skimuseet har blitt det vi ønsket.
 

Boligsatsing

Sammen med lokalt næringsliv har kommunen fått utløst et lite boligfelt på Trollheim. Der har det første huset kommet. Man er i gang med ervervelse av Seljebrekka. Det er ferdig regulert. Der blir det mulig å bygge hus på ettersommeren 2016, og det er en del interesse for det. Kommune har fortsatt beholdt Lykkja. Det er kommunestyrevedtak på at det skal være et litt eksklusivt boligområde med konsentrert bebyggelse i sentrum.

- Det viser seg i år at det er interesse for boligbygging i hele bygda. Både i boligfelt utenom sentrum og spredt. 2015 blir nok et rekordår i forhold til privat husbygging i Rindal. Det setter jeg veldig stor pris på, sier Heggem. – Det er i alle fall 7-8 hus som skal opp i år, og det er et veldig godt tegn. Det er mange år siden det har vært så stor byggevirksomhet. I Senterpartiets program er vi opptatt av boligbygging utenom sentrum, med fortsatt mulighet for å bygge spredt.
 

Rindalshallen

Rindal kommune er med på eiersida i den nye fotballhallen, men ordføreren presiserer at hallen ikke er kommunal. Kommunen har totalt bidratt med 2, 5 millioner, som er belastet kommunens driftsbudsjett i 2014. Fotballhallen påfører ikke kommunen noen driftsutgifter i åra framover. Men hallen er med og beriker lokalsamfunnet stort, mener ordføreren.

Rindalsordføreren har flott utsikt over store deler av bygda hjemmefra. Den nye fotballhallen ruver ikke så mye i terrenget som man kanskje skulle tro.
 

Kultursti

Kulturstien er også et litt omstridt investeringsprosjektet.

- På åpningen av Rindalshallen ble det sagt at hallen må være kretsrekord i spleiselag, men Kulturstien vil kanskje neste slå dette, sier Heggem. – Første trinn som vi nå skal i gang med er en investering på knappe 5 millioner, der det kommunale låneopptaket vil bli på bare litt over 1 million. Dette er et spleiselag med spillemidler, fylkeskommunen og banken.

Kulturstien er et etterspurt prosjekt i deler av bygda, som nå i juni ble enstemmig vedtatt i kommunestyret.

Så sent som ved budsjettbehandlinga i desember var det Sp og flertallet som måtte sikre framdrifta på dette prosjektet. Jeg har forståelse for at noen mener dette er luksus. Andre mener at det er et kjempeframskritt, sier Heggem. - Med den finansieringa vi har fått til så mener vi at det er rett å gjennomføre det.

Det neste store investeringsprosjektet for Rindal kommune er på helsetunet. Det er det ingen tvil om.

Det har vært en periode med relativt store investeringer rundt sentrum. Ola T Heggem slår fast at han står veldig oppreist på det. Prosjektene finansierer seg stort sett selv med leieinntekter. Det har beriket sentrum både estetisk og attraktiviteten som bosted. Investeringene som beriker sentrum er viktig for hele bygda og gjør hele lokalsamfunnet vårt mer attraktivt.

- Jeg angrer ikke på noen av de investeringene vi har gjennomført, sier Heggem.

Næringsliv

Ordføreren mener at kommunen i denne perioden har fått gjennomført mye av det som næringslivet har etterspurt over tid. Samarbeidsklimaet med næringslivet er betydelig forbedret. Det er et godt samarbeidsklima mellom kommunen og næringslivet. Av overskuddet i 2013 ble kr 400.000 bevilget til strategisk næringsarbeid. Tid til å leve-arbeidet er videreført i samarbeid med næringslivet. Her har man fått tilført midler fra staten gjennom Bolyst.

Konkret har kommunen vedtatt en arealplan med nye næringsområder og nye hytteområder. Man har opparbeidet et næringsområde i Brønstadøyan. Her trekker Heggem også fram kontor- og service-arealene på Øvre Dalen de skreddersydde lokalene til El-Watch. Ikke minst har det vært stor byggeaktivitet i kommunal regi, som har bidratt til stor aktivitet i lokalt næringsliv. Mange fra lokalt næringsliv har påpekt dette. Kommunen er fortsatt i dialog med lokalt næringsliv om videre boligsatsing.

Man holder på å fullføre et arbeid med strategisk næringsplan i Orkdalsregionen. Rindal kommune har blitt medlem av næringshagen i Orkdal. Kommunen var aktivt med i forbindelse med oppstart av Letthus AS etter konkursen. Det pågår også et ganske aktivt og omfattende arbeid for å fylle T-komponent-bygget. Men det kan ikke Heggem si mer om på nåværende tidspunkt.

Det har vært brukt en del midler fra fond til samfunnsutviklingstiltak. Vi er i ferd med å bruke opp driftsfondene våre. Men fondskapitalen i RUF er opprettholdt, presiserer ordføreren. – Der har vi en liten buffer til å stille opp for næringslivet når det er behov for det.

Ola T Heggem gjentar at mange av prosjektene er spleiselag. Og spleiselag blir ikke av seg selv. Det har vært jobbet mye å få på plass de ulike prosjektene. Litt selvskryt synes han at han kan tillate seg i et valgår.
 

Mottak av flyktninger

Mottak av flyktninger er et nytt og spennende område for Rindal kommune. Det er vedtak på å ta imot 30 personer i løpet av 3 år. Men bare i løpet av det siste halvåret har kommunen tatt imot 12 personer. Det er en utfordring. Men med hjelp av frivilligheten er Heggem helt sikker på at rindalssamfunnet skal takle dette.

- Da er det viktig at vi alle stiller opp. Og kommunen må selvsagt gjøre sin del av jobben. Dette gjelder alle enheter i kommunen. Det er en av to nøkkelfaktorer for å lykkes med integreringen. Det er ikke bare flyktningkonsulenten som skal gjøre jobben for kommunen, sier han. – Den andre nøkkelfaktoren er frivilligheten. Jeg er kjempeglad for de fadderne som har meldt seg, men det kan også være behov for flere faddere. Flyktningene har ulik bakgrunn, ulike norskkunnskaper, og ulike historier med seg. Det trengs at noen stiller opp.

Kommunreformen

Vi kommer ikke utenom kommunereformen.

- Jeg har kalt dette tidenes tidstyv i kommunal forvaltning, sier Ola T Heggem – Vi bruker mye tid på dette. Det er en veldig krevende prosess å forholde seg til. I Rindal er vi heldige med det at vi har enstemmighet i kommunestyret i det meste rundt dette så langt.

Senterpartiet har i sitt program primært en ambisjon om å bestå som egen kommune.

- De andre partiene har vel ikke løftet den andre fanen kjempehøyt heller. Vi får vel se hva som skjer gjennom valgkampen.

Samtidig er kommunen i ferd med å etterkomme utredningskravet som er pålagt dem av sentrale myndigheter. Rindal er med i utredning både mot Trøndelag og mot Surnadal. Kommunen har vært tidlig ute i prosessen og vært klar, og politikerne har turt å si hva de ikke vil.

- Det er ikke slik at vi absolutt vil bli en del av Orkdal kommune. Det har vi aldri sagt, presiserer Heggem. – Men hvis vi må, så peker vi nordover. Hvis vi skal peke andre veien så er det bare snakk om Surnadal, og vi tar gjerne med dem nordover. Vi har sagt at vi ikke ønsker å bli en del av en kommune som krysser fjorden. Det er uaktuelt for oss. Men det skal altså ikke tolkes som at vi sier blankt nei til Surnadal. Noen mener at vi har klundret det til med å søke til Trøndelag samtidig. Men jeg er helt sikker på at dette er en klok vurdering av Rindal kommunestyre. Da har vi enda klarere pekt på hva vi vil, og sagt fra om hva vi ikke vil. Vi tenker at det går faktisk an å bli trønder uten å bli orkdaling. Det samme gjelder for surnadalingene.

Hvis regjeringens mål om 15.000 – 20.000 innbyggere pr kommune skal gjennomføres, da er det sammenslåing med Orkdal som kan være aktuelt for rindalingene.

- Vi har tatt to forbehold. Det ene er at regjeringen på en eller annen måte tvinger fram sammenslåing. Da har man ikke noe valg. Det andre er hvis det blir bare store kommuner rundt Rindal. Da blir det krevende, for ikke å si umulig, å stå igjen med 2000 innbyggere. Vi skal heller ikke undervurdere sykehussaka og helsetilbudet vårt. Der har vi ikke noe å gå på, understreker Heggem.

Alle skal være sikker på at et samla kommunestyre gjør det de tror og mener er best for innbyggerne i Rindal. Ordføreren er 100% sikker på at det ikke finnes noen i kommunestyret som har en annen agenda enn det. Han legger til at det har vært mange vararepresentanter innom kommunestyret også, som har gitt uttrykk for den samme meninga. Til sammen er det nok mer enn 25 representanter, med vararepresentantene, som har vært innom kommunestyret i perioden og sagt det samme.
 

Et annerledes og krevende år

Ola T Heggem legger ikke skjul på at det siste året i perioden har vært annerledes og mer preget av økonomiske utfordringer enn han hadde sett for seg. I Senterpartigruppa har sykdom og en del andre forhold gjort dette til en krevende periode.

- Men jeg synes virkelig vi har fått gjort mye! Vi har tatt mange krevende beslutninger. Og vi har hatt et administrativt apparat som har gjort at vi har fått gjennomført det vi ha besluttet. Jeg er rett og slett stolt av alt vi har fått til i denne perioden, avslutter Ola T Heggem.