Søramerikansk inspirasjon

Mens Inga har vært borte, har det vært godt besøk og godt med salg på kollektivutstillingen i Dalalåven - det var opptil flere røde prikker på flere av de utstilte bildene.

Populære bilder hos fysiske brasilianere
Bildene hennes falt tydeligvis godt i smak på den sør-amerikanske kunstutstillnga, da hun allerede har fått lovnader om flere utstillinger i Brasil. Men stort mer enn det vet hun ikke, som et ledd av brasilianeres noe avslappede holdning til både tid og planlegging. Steder som Sao Paulo og nok en utstilling i Rio de Janeiro ble imidlertid nevnt. 

På spørsmål om hvorfor hun tror bildene slo an, trekker hun fram sør-amerikanernes omgangsform: - Det er veldig fysisk! De har en veldig liten intimsone, det merker du godt.

Inga maler som kjent veldig kroppslige bilder, og dette slo kanskje dermed an: - Mine bilder er jo veldig mye kropp og folk, også er de jo også veldig glad i farger, og det har jeg en del av, selv om jeg så det at det var folk som hadde langt mer fargerike bilder enn meg der.

 - Det var flere som kom bort til meg i løpet av utstillinga og sa at de syntes at mine bilder var de beste som hang der, faktisk, sier Inga og forteller at hun ble overrasket. - Det fenget veldig dette med hender og nærhet og kropp, sier hun. I etterkant har det vært mange treff fra Brasil inne på nettsida til Inga. - Jeg la igjen noen brosjyrer på norsk, ler Inga, men det var mange bilder på! 

Reisen gav sterke inntrykk på flere plan - både kontrastene mellom fattig og rik med store herskapshus og favelaer i samme nabolag, men også følelsesuttrykk mellom mennesker i det offentlige rom. - Jeg elsker jo å se på folk og bruke det jeg ser og å uttrykke følelser i bildene mine, så det å få folk som uttrykker følelser så offentlig, det kjenner jeg at fascinerte meg, sier Inga: - Det er sjelden jeg har vært på et sted og sett folk som har vist så mye kjærlighet i offentlig.

Fra Rio til Rindal
Også i Rindal har det vært god respons på utstilling - nemlig kollektivutstillinga med Yvonne Jeanette Karlsen og Rolf Øidvin på Dalalåven. Yvonne Jeanette måtte til og med sende opp flere trykk to ganger, og det var mange røde prikker å se rundt om i atelieret. Inga har fått spørsmål om hvorfor det ikke har vært flere av hennes bilder utstilt, og det har den enkle forklaring av at de henger på utstilling både i Valsøyfjord og i Brasil. Og nå bærer det på kunstmesse i London i slutten av juli, før turen går til Gøteborg i slutten av august. For å få ustillinga til å gå rundt, har det vært gode hjelpere inne i bildet: - Jeg er mildt sagt takknemlig til foreldrene mine, sier Inga. 

Nettopp det at det har vært så bra med folk, er ekstra stas for Inga; dette viser at det går an å ha kunstutstilling på bygda, mener hun. En av kunstnerne som er utstilt måtte medgi at det ikke alltid kom så mange på utstilling i Oslo som det gjorde på åpninga her i Rindal. 

Det kommer av og til besøkende på Dalalåven som ikke er rindalslokale, og nå blir det enda enklere å finne fram da det skal komme skilting frammi gara med «Atelier» både nordfra og sørfra. 
 

Ferie?
Er det noe rom for ferie hos en kunstner med eget firma? - Det er mange år siden jeg har hatt ferie! sier Inga. Hun forteller at sommeren er sesong for ustillinger. Etter galleristengning i kveld, er det aktmaling med et utdrikningslag. - Jeg vurderer ferie i 2016, ler Inga. Som foretakende må man være glad for det man får av oppdrag, sier hun. Og det er ikke akkurat noen ferie å dra for å stille ut bilder heller - der går det i ett fra oppsett av bilder til de pakkes ned igjen og det er hjemreise. - Jeg skal prøve å legge inn en ekstra dag neste gang jeg er i Brasil, sier Inga.

Inga foran en av veggene som vitner om godt salg under utstillinga fram til nå. Noen bilder har også rukket å bli med kjøperne hjem.