Snart i mål

Det er nærmere 10 måneder siden sist vi fikk et innblikk i utbedringsarbeidet. Da var stillaset på vei opp. I neste uke skal det tas ned, og rindalingene får for første gang på lenge se kirka si igjen. Veien til «avduking» har vært lang, men vellykket.

- Vi har ikke hatt noen større utfordringer. Noen problemer har det vært, og det har til tider vært krevende med mye vind og nedbør, men arbeidet har gått over all forventning. Alle utfordringer er møtt i godt samarbeid med Johan Helgetun, forteller byggeleder Even Langli i VIBO.

I dag hadde Langli og mannskapet besøk av Arbeidstilsynet, som etter befaring kunne skryte av forholdene på stedet. Denne anerkjennelsen gjør godt for alle involverte.

- Det er viktig at alt arbeid foregår trygt. Her skal Even og gjengen ha skryt, sier byggansvarlig Helgetun. Han og kirkeverge Ingeborg Nordlund representerer byggherre Rindal sokneråd.

F.v. Even Langli, Ingeborg Nordlund og Johan Helgetun.

Store ringvirkninger

- Det var en relativt liten brann, men den førte med seg omfattende skader. Ingen ante omfanget før etter en stund, forteller Helgetun.

Alt som ligger over taket på firkanttårnet ble revet. Etter slukningsarbeidet ble det avdekket vann- og røykskader hele veien gjennom tårnet og ned i første etasje samt skader på det elektriske anlegget. I tillegg har kirka fått et nytt og forbedret lynverneanlegg samt sentraldriftsanlegg, og orgelet er satt i stand.

- Alt elektrisk er byttet ut. Hver en meter med ledning og hvert et lampepunkt, forteller Ingeborg Nordlund.

Helgetun har møysommelig dokumentert hele prosessen, fra og med første dag etter brannen:

- Jeg sitter på et meget omfattende bildemateriale, og har nok passert 3.000 bilder. Det er tusenvis av detaljer som skal gjenskapes, og med bildene vet vi hvordan det var, og hvordan det er. Vi ville gjenskape, og ikke forringe, kulturverdien til kirka. Derfor har vi blant annet hentet frem gammel håndverkskunnskap.

Materialkvalitet har også vært en prioritet. Det er med andre ord ikke hyllevare kirka er gjenoppbygd med. Alvdal Skurlag har levert den 17 meter lange kongestokken, spirsperrene og spon til tekking av spiret, og Sunnset Sag, Solem Sag og Bergmoen snekkerverksted har levert annet høykvalitets trevirke.

I tillegg til nytt materiale finnes det en god del gjenbruk, også fra «gammelkirka» fra 1600-tallet. I våpenhuset er alt panel og gulv byttet ut, mens himling og dører stort sett er gjenbrukt. Dåpsrommet, som ligger ved våpenhuset, er ført tilbake til det opprinnelige utseendet.

- Vi fikk aksept for profilvalg og bruk av materiale som gjenskaper kirkas utseende også fra før brannen, opplyser Helgetun.

Kirkerommet fikk ingen vannskader, og det har vært lite arbeid ut over utskiftning av el-anlegg og nytt malingsstrøk på veggene. Forskjellen er minimal, men ifølge både Helgetun og Nordlund er det nå en merkbart bedre fargeharmoni i rommet.  

Atter klar for bruk

Når det innvendige arbeidet er ferdig 20. september er det kun enkelte tiltak utvendig som gjenstår. Et mindre stillas vil erstatte det eksisterende for reparasjon av takstein, og om ett år skal tårnflisene tjæres på ny. Da behøves ikke noe stillas, når malere fra det svenske firmaet Vertical AB får en luftig opplevelse mens de klatrer i tårnet. 

Ferdigstillelse av innvendig arbeid sammenfaller med en annen viktig hendelse, biskop Ingeborg Midttømme kommer nemlig på bispevisitas 22.-27. september. Lørdag inviteres det til veldedighetskonsert mot kreft 26. september, og kirka er atter åpen for folket.  

Johan Helgetun og Ingeborg Nordlund, 33.22 meter over bakken – 2 cm høyere enn den opprinnelige kula befant seg. Både kula og vimpelen er de originale, restaurert av smeder fra domkirken i Trondheim.

Gjerstad Blikkenslagerverksted, spesialister på kobberbeslag, har bidratt til å skifte ut det gamle stålplatetaket med kobberbeslag. Dette vil endre farge til brun-grønt når det oksiderer. Her ser man også to av de mange lynavledere i kirka.

Råtne karmer og dører er byttet ut med nytt materiale, men delene hvor originale påskrifter fra helt tilbake til byggeårene 1873-74 står er bevart.

Nytt integreres med gammelt overalt. Her ser vi den sorte stålkonstruksjonen, som har en bærende funksjon, mens de gamle stålspikrene er bevart.

3.520 fliser og 900 kobberbeslag pryder tårnet.

Tårnet brant ned til rundt midtveis på denne delen.

Rindal kirkes historie. Klar for tilføyelser fra nyere tid.