Slankeoperasjon

Slankeoperasjoner

Mandagens program på NRK1 om slankeoperasjoner fører til at jeg sitter igjen og er forundret. Jeg ble selv slankeoperert i 2007. En såkalt Gastric bypassoperasjon som ble omtalt i reportasjen. Før denne operasjonen satte jeg meg grundig inn i hva det ville innebære for meg. Hva som ville skje med livet mitt etter en sånn operasjon. Jeg fikk vite at jeg resten av livet vil være avhengig av å spise kalk- og vitamintabletter, Omega 3 og måtte ta B12-tilskudd og jern. Dette fordi operasjonen fører til at jeg ikke lenger på en normal måte ville kunne ta opp virkestoffer fra maten jeg spiser. Alt dette satte jeg meg inn i før jeg ble operert. Og fikk vite at hvis jeg ikke tilførte kroppen dette, kunne jeg få mangelsykdommer og kanskje til og med dø. Jeg fikk også vite at jeg kunne få dumping av enkelte matsorter. Dvs en slags allergisymtom mot noe mat. At jeg ville måtte spise mindre og bli mye fortere mett. Alt dette var jeg klar over før operasjonen.

Jeg sitter derfor tankefull igjen når jeg hører om folk som ikke har tenkt grundig nok gjennom dette før de lar seg operere. For dette er en operasjon en bare kan gjøre en gang i livet. Det er et bevisst valg for deg selv for resten av ditt liv... Ja, en må takke nei til enkelte ting i livet etter dette... men er det ikke verdt det? Jeg for min del syns det var verdt det å gå ned de 70 kg jeg gikk ned etter operasjonen. Jeg kjenner igjen følelsen de beskrev om at du ikke ser selv hvor mye du har gått ned når du ser deg selv i speilet. Jeg tror det tok meg nesten 2 år før jeg begynte å kjøpe meg klær selv. Før det mottok jeg klær fra venner. Husker første gangen jeg skulle handle meg bh... butikkdama spurte hvilken størrelse jeg skulle ha. jeg vet ikke... var svaret hun fikk. Hun ble nesten sint på meg. Jeg måtte forklare henne situasjonen. Da ble hun straks mye blidere og dertil hjelpsom. Jeg får stadig spørmål og kommentarer om at alt må være så mye lettere nå... tja... en blir vant til den kroppen en lever med. jeg springer kanskje fortere nå, og danser kanskje lettere... men inni meg er jeg fremdeles den samme... kanskje til og med mer ydmyk. Jeg vet mer om hvem jeg selv er pr i dag. Vet mer hva jeg står for, hvordan jeg vil leve livet mitt. Slankeoperasjonen var bare et ledd i prosessen for å bli mer sånn som jeg ønsker å være. Jeg er vel ikke helt kommet i havn enda. Men en lærer gjennom de prosessene en går gjennom.

Kjære medmenneske: En slankeoperasjon er ingen lett avgjørelse. Den dagen jeg skulle til legen for å spørre om han kunne søke for meg, gråt jeg. Det var noe av det tøffeste jeg til da hadde vært borti. Det å måtte innse at jeg ikke selv klarte å gå ned de kiloene jeg trengte uten hjelp. Det var et kjempenederlag for meg. Helt hundre prosent sikker på at jeg ville ta operasjonen var jeg ikke før en mnd før det skulle skje. Men takket være all den informasjonen og den tette oppfølginga fra Ålesund sykehus gjorde at jeg bestemte meg for å la meg opereres. Ja, jeg må ta blodprøver flere ganger i året for å sjekke at jeg ikke mangler noe. Men det er det verdt! Avgjørelsen om operasjon har jeg pr i dag ikke angret på!

Hilsen Elisabeth Osen

Nedafor ser du bilder 2007 og fra 2011