Skoledrama som stigespill?

Kan dramatikken rundt Nye Øye og Stigespillet ha noe til felles? Kanskje mener FAU Øye, og lurer på om det er tilfeldighetene som gjør at Øye skole har blitt satt på sparebluss og saneringspost? Like tilfeldig som hvor på brettet man havner ved hjelp av et terningkast?  Fortsettelsen av skoledramaet kan ha mange ulike utfall, og spørsmålet er: hvordan hindre å ta stigen tilbake til 80-tallets Paviljonger?

Her følger en liten oppsummering: (med forbehold om regnefeil, øvrige mangler og terningkast underveis)

80 og 90-tallets Paviljongskole

Øye skole er for liten i forhold til elevtallet? Dette medførte en utstrakt bruk av paviljonger over flere tiår. Det kan tyde på at Øye stod over noen runder i «spillet» i denne perioden.
Årsaken til dette, vet vi ikke? Kanskje kan det være mangelfulle planer og/eller økonomiske floker som gjorde utslaget? Vi går i alle fall ut ifra at elevtallet var kjent også i denne perioden?

1997      – 97 bygget stod ferdig. Kjent for dårlig økonomisk og politisk håndtering. En god skole stod ferdig på tegnebrettet. Men skolen havnet på saneringsfeltet rett før målgang. Rammene ble redusert i siste instans, kvadratmeterne måtte ned. Dette gikk spesielt hardt utover garderobene, i tillegg til kvadratmeterplassen i undervisningsrommene til elevene. Noe som naturlig nok medførte mye hodebry og ekstra innsats av undervisningspersonalet, foreldre og SFO.  Garderober uegnet for elever, voksne og klær.  Noen tusen spart, masse plunder og heft, personalet gjør det beste ut av situasjonen.

Rundt midten av 2000 tallet – Ny barneskole på tegnebrettet.

Plan og byggekomite nedsatt for å jobbe fram en god løsning for ny barneskole. Stor enighet om at gul og blå bygget for lengst er «oppbrukt», og 97 bygget for lite. Mye ekstra svette og strev blant personalet på småtrinna, og ulike løsninger for SFO forsøkt i løpet av siste 10 år. Vedlikehold satt på vent. Stilltiende aksept på at vi gjør det beste ut av det vi har. Kun det mest nødvendige blir gjort. Spenstige planer foreligger, en idé om å bygge sammen barne- og ungdomsskolen med en felles gymsal, kommer på tegnebordet. Planen strander. Det blir for dyrt er konklusjonene. Skole på vent, Øye står over flere kast.

Ny plan og byggenemd overlapper den tidligere og kommer på plass i 2015

Innen starten på 2016 ligger 5 alternativer på bordet. Kostnadsoverslagene varierer fra godt over 200 millioner til rundt 100 millioner. Kommunestyret setter rammen til 150 millioner. Plan og byggenemda med alle parter delaktig! tar utgangspunkt i D1 som det beste alternativet totalt sett for å holde rammen. – Og unngå samme havari som tidligere byggenemd. Noe som innebærer en 1 – 10 skole, sammenbygg med og renovering av ungdomskolen. Suksessfaktoren er ombygging og renovering, og minst mulig nybygg. En skole som forhåpentligvis skal være tilpasset elevtallet for Øye skolekrets framover.  Høringsrundene går i løpet av 2016, og i februar 2017 skal det ferdige gjennomarbeidede forslaget foreligge.

Januar 2017 rådmannen setter Nye Øye inn på sakskartet for formannskapet.

Foreslår at Øye må stå over noen runder. Utsetting av skoleplaner for formannskapet. Forslaget går ut på å spare opp egenkapital, kommunen har ikke råd! til investeringen.

Formannskapet sier Øye ikke skal stå over, men rammene må ned, -  reduseres til 120 mill. Fau Øye protesterer på å bli satt på vent. Advarer mot nytt «97 bygg». Sier opp alle saneringsfeltene i spillet.

Februar 2017     Kommunestyret høyner til 130 mill, og kaller det eneste forsvarlige å gjøre. Fau Øye mener en må se på hele regnestykket, og at det blir veldig snevert kun å se på investeringskostnaden, slik kommunestyret fikk presentert saken. Viktig å ta med at en kan forsvare å øke investeringene en god del når driftskostnadene går ned. På denne måten kan en få en positiv nåverdi av en investering over tid, og minus kan bli pluss også i skolesammenheng. Rådmannen mener at Fau regner feil og/ eller bruker feil tall. Rammen blir stående, men MVA «oppdages!». Rammen viser seg å holde for det gjennomarbeidede alternativet.

April 2017  Plan og byggenemd innstiller til å fortsette arbeidet med D1. Nye Øye fortsatt med i neste runde av spillet.

Mai 2017 Råmannen og kommunestyret ønsker eget kommunestyremøte på Surnadal ungdomsskole med skole som eneste sak.

Frykt, sinne og kraftige protester i personalgruppene på begge skoler har bygget seg opp. Nye Øye gir rom for endringer. 2 personalgrupper skal jobbe tettere sammen, om de samme elevene, overgangene sikres bedre. Mulighetsrommene er mange, ferdig skisse har løst de fleste av innspillene som har kommet i løpet av høringsrundene. Undervisningsarealet ligger over norm, med romslig elevtallberegninger. Planskisse holder seg innenfor gitte rammer, fellesnevner er god utnyttelse av og gjenbruk av eksisterende skolebygg på ungdomsskolen. Men sterk uenighet om at to skoler skal bli til én blant personalgruppene og delvis foreldre.

Et engasjert personalet på SUS er med på omvisning. Kommunestyrerepresentantene får høre personalets mening om planene i løpet av omvising på Ungdomsskolen. Flere uttrykker sterk misnøye og frykt for plassmangel. Et åpent brev med mangler og bekymringer er vedlagt til saksdokumentene.

Fau Ungdomsskolen er sterkt kritisk til de nye planene og mener at Ungdomsskolen skal fredes, - ungdomsskolen bør ikke svi for at framtidige ungdomsskoleelever trenger ny skole. De vil ha sine kvadratmetere i fred. Også dette vedlagt saksdokumentene.

Vi får høre at 1-10 skole med stor sannsynlighet vil bli en mobbeskole, flere kommunestyrerepresentanter deler og uttrykker bekymring for de framlagte planene pga for liten plass og sjansene for mobbing. Kommunestyrerepresentanter kommer med kritikk til plankonsulentene, som har utført oppdraget etter ønske fra det samme kommunestyret.

(Planene som gir elevene dobbelt så mye plass som normen på 2,4 kvadratmeter pr. elev, vedtatt av kommunestyret noen år i forveien. D1 gir 4,3 kvadratmeter pr elev på barnetrinna og 4,8 pr elev på ungdomstrinna. De fleste kommuner ønsker seg mest plass for de små elevene, pga disse har mest behov for å bevege på seg)

For å imøtekomme uroen og den massive kritikken, velger Rådmannen å bestille en ny planskisse, i hovedsak med delte løsninger mellom barne- og ungdomskolen. Fortsatt 1 – 10 skole, fortsatt felles bruk av spesialrom som sløyd, kantine, skolekjøkken og gymsal.

En foreløpig skisse blir presentert for plan og byggenemd i mai: D3.

Ny plan innebærer en dobling av areal til ungdomsskoleelevene: til 8,4 kvadratmeter pr elev, samtidig reduseres kvadratmetertallet for barneskolen til 4, 1 kvadratmeter. I samme skisse mangler gjennomarbeidede gode løsninger som utvidet skolebibliotek, utvidet kantine for ungdomsskole og 5 – 7 trinn, ingen ombygging av ugunstige klasserom på ungdomsskolen, samt lærerarbeidsplasser i tilknytting til elevareal mm. Denne løsningen er i tillegg kostnadsberegnet til å være 9 millioner kr dyrere enn D1.

Et skille mellom barneskole og ungdomsskole oppnås i den forstand at nybygget blir en 2 etasjes separat kloss for barneskole elevene. Undervisningsarealet til Ungdomsskolen blir fredet. Barneskoleelevene må til tross for dette over på ungdomsskolen for å spise, benytte skolekjøkken, ha gym og sløyd.

Fau Øye henter inn opplysninger fra PPT og Erling Roland, som er professor på skolemiljø om 1-10 skole og mobbing til dette møtet. Det virker ikke som om det er noen påviste sammenhenger til mer eller mindre mobbing på 1 – 10 skoler enn ved delte skoler. Størrelse har heller ingen sammenheng her. Det som derimot er avgjørende er Personalets kompetanse til å håndtere mobbesaker, skoleledelse, klasseledelse og samarbeidet med skolen og hjemmet. Fau mener derfor at motstanden til felles skolebygg med mobbing som utgangspunkt, har fått en ufortjent og uriktig stor plass i spillet.

Plan og byggenemd er delt, men flertallet velger å ta med både D1 og D3 i planarbeidet videre til behandling i kommunestyret over sommeren. Utsettelsen er et faktum. Øye står over et kast. Rådmannen mener dette ikke er noen utsettelse å snakke om.

D3 er kun en foreløpig skisseløsning i dag. Vi trenger nye høringsrunder, og nye prosjekteringsrunder med konsulentene. Kostnadene øker i takt med prisstigning, og kostnadsrammen er allerede oversteget. Ny prosjektleder må på plass.

Veien videre er fortsatt åpen. Flere kritiske suksessfaktorer og scenarier er mulige. Spillet fortsetter. Hvilke felt havner Nye Øye havner på denne gangen? Er det mulig å komme i mål, eller blir det stigeklatring?
 

Kommunestyret har følgende to valg:

1 . Å holde fast på rammene, og gå videre med det gjennomarbeidede alternativet som ligger innenfor disse rammen. Da foreligger to scenarier:

God ledelse og forståelse i personalgruppene gjør Øye Skole i stand til å håndtere de utfordringer som har kommet for en dag i løpet av og på slutten av prosjekteringsperioden. Vi får en velfungerende skole hvor skoleledelse, klasseledelse og kontakt med hjemmet fungerer utmerket. Målgang er et faktum.
Mangel på ledelse og/eller mangel på forståelse for beslutninger, gjør at stadig misnøye og oppgitthet får råde. Skolen blir en arena for avstand mellom «dem og oss» og må etter hvert fornyes/ombygges. Endringene stopper. Skolene må skilles? Høye kostnader i vente.

2. D3 blir tatt med i videre planarbeid: Medfører ny prosjektledelse.

Vi velger å utrede på nytt i ett års tid. Nye skisser og løsninger ligger på bordet våren 2018. Nye tusen brukt i planarbeid. Prisstigning har forekommet. Forhåpentligvis har det kommet bedre løsninger for barneskoleelevene enn det som ligger i planen i dag. Her er noen mulige og umulige scenarier og fallgruver:

- Kostnadene øker parallelt med utbedringene og prisstigning. Men det har ingenting å si, rammene økes i takt med prisstigning, samtidig som vi sparer millioner og er forberedt på at kostnadene kommer. Alle er fornøyd og skolen blir en umiddelbar suksess! Byggestart i 2020 kan være realistisk. Målgang i sikte!

- Kostnadene øker, dette kommer som en overraskelse på rådmann, formannskap og kommunestyre. Noe må gjøres, nye skisser må foreligge event snarlige løsninger med nedskjæring av kvadratmeter må til. Vi klatrer i stigen tilbake til 97.

- Kostnadene øker, alle overrasket, planlegging strander, vi velger å gå tilbake til D1, som i 2017 var innenfor kostnadsrammen.

- D1 er blitt dyrere, alle overrasket. Planlegging strander, ny byggekomite må på plass. Nåværende Øye Skule må stenges.  Vi må inn med midlertidige løsninger som f.eks paviljonger fordi Helse rettet miljøvern ikke lenger mener det er forsvarlig å drive skole i bygningene våre. Vi tar langstigen fatt tilbake til paviljongene og 80 tallet.

I stigespillet er det tilfeldighetene og terningene som rår. Man kan enten havne på et felt som bringer en helt tilbake til startfeltet, eller ha flaks og komme i mål. Det bør være lettere å komme i mål når man slipper terningene, og selv kan velge å styre unna fallgruvene.

At det koster mer å bygge skole til 450 elever, enn til 50,- kan ikke lenger komme som en overraskelser på de folkevalgte. Samspill skoleledelse og personalgruppene er viktig. En tidlig forståelse og tillitt til at de beslutningene som blir tatt, er de beste ut fra flere forhold, er alltid en suksessfaktor. Erfaringer tilsier at nedskjæringer på tampen av prosjektfasen er uheldig og kun medfører økte kostnader i senere ledd.

FAU Øye mener at Øye Skule har vært sparebøsse for Surnadal kommune i lang, lang tid! Og i stedet for kutt i rammer, fortjener økte rammer.

Fau Øye ser at barneskoleelever, også blir ungdomsskoleelever.  Det er derfor med en viss uro vi merker at 2 ulike kulturer jobber for å opprettholde avstanden til hverandre. Kanskje kan to kulturer som i dag jobber godt til elevenes beste, oppnå fordeler og positive synergieffekter ved et tettere samarbeid?

Noen hoder må endre retning. Blir det politikere og de som sitter på de økonomiske rammene? Kan man bygge skole for mer enn kommuneøkonomien tåler i dag, om innsparingen blir stor nok over tid?

Eller! kan det tenkes at en mer kompakt skolebygning gir flere muligheter enn trusler? Hva må til for at personalgruppene, foreldrene og skoleledelse makter å jobbe sammen for å gjøre en felles skole til en trygg, god og mest mulig mobbefri arena med de rammene som allerede er klare?

Fau Øye