Sikret videre drift av alpinsenteret

I dag får driftsselskapet Surnadal Alpinsenter AS et årlig tilskudd fra eier Surnadal kommune pålydende kr 1.450.000 for å dekke noe av drifta ved anlegget. Driftstilskuddet har vært økt to ganger, først fra kr 350.000 til kr 1.000.000 og senere til kr 1.450.000 senest i fjor. Den siste økningen er først og fremst knyttet til investeringene i snøproduksjonsanlegget.

Kommunens tilskudd går fullt og helt til kostnader som blir fakturert fra eiendomsselskapet Surnadal Alpineiendom AS, herunder dekking av driftskostnader for heisanlegg, snøproduksjon, tråkkemaskiner og bygg. I 2015 fakturerte Surnadal Alpineiendom AS driftsselskapet for kr 1.747.000. Styret i driftsselskapet påpeker selv i et notat til kommunestyret i januar at det grunnet negativ egenkapital og usikker driftssituasjon «ikke er grunnlag for fortsatt drift».

Rådmann Knut Haugen beskriver i saksdokumentene at driftsselskapet i dag driver på kreditors rekning, og at styret kunne slik sett ha valgt å gå konkurs. De sliter fortsatt med sesongen vinteren 2013-14, da anlegget ikke hadde en eneste dag med drift i bakken:

- Det er etterslepet etter denne sesongen som er hovedårsak til den negative egenkapitalen.

Eier tar grep

Rådmannen tilråder at kommunen tar styring i saken. Det iverksetter en pengestrøm både selskapene seg imellom og via kommunen, som vil føre til at eiendomsselskapet blir svakere økonomisk, mens situasjonen i driftsselskapet bedres noe:

Eiendomsselskapet innrømmer en «rabatt» på 1 million kroner for å bøte litt på oppstartsproblem med snøkanonanlegget i forrige sesong. Det gjennomføres en nedsetting av aksjekapitalen med beløp 1,0 millioner med tilbakebetaling til aksjonær Surnadal kommune. Det kommunale tilskuddet beholdes på 1,45 millioner. Kommunen instruerer dessuten styret i Surnadal Alpineiendom AS til å refinansiere lånegjelda slik at denne får bedre rentevilkår.

Som følge av endret betalingsmodell, finansielle endringer i begge selskap og friske midler gjennom sponsorinntekter mener rådmannen at driftsselskapet fremover bør klare å få økonomisk balanse i drifta. Surnadal Alpineiendom AS får et underskudd på ca. 1,1 millioner i regnskapet for 2015, mens Surnadal Alpinsenter AS vil få et overskudd på ca. 0,2 millioner. I tillegg mener rådmannen det er riktig å sette ned aksjekapitalen i eiendomsselskapet og tilsvarende økning i driftsselskapet. Etter ovennevnte transaksjoner vil Surnadal Alpineiendom AS ha en egenkapital på ca. 4,5 millioner mens Surnadal Alpinsenter AS få egenkapital på ca. 0,1 millioner. I tillegg mener rådmannen det er naturlig å utfordre Surnadal Alpinsenter AS til å se på mulighetene for å løse noen driftsoppgaver på dugnadsbasis, for eksempel i samarbeid med alpingruppa i Surnadal IL.

Haugen skryter av driftsselskapet, som egenhendig har skaffet sponsorinntekter fra et titalls lokale bedrifter som støtter med rundt 180.000 kroner pr. år i tre år. Men samtidig vurderer rådmannen i saksdokumentene 2016-budsjettet for Surnadal Alpinsenter AS som relativt pessimistisk, spesielt med tanke på at antall driftsdøgn er satt så lavt som 60 dager.

Brannslukking?

En viss fremtidspessimisme kunne også spores hos politikerne.

Jonny Melkild (Ap) mener rådmannens forslag så ut som en «quick fix», og tror at løsningen er kortsiktig. Det genereres ikke mer penger med dette grepet, og driftsselskapet må redusere kostnadene eller øke inntektene hvis dette på lang sikt skal gå bra, mener Melkild.

Nils Håvar Øyås (Sp) synes tilrådingen er veldig god, men utfordrer styret i driftsselskapet til å vurdere sine strategier for markedsføring og økt salg i vinterdestinasjonen Surnadal.

- Det er et utmerket potensial for salg. Det finnes ikke i nærheten av lignende opplevelser i nærliggende kommuner.

Øyås fikk støtte hos partifellen Bergsvein Brøske, som mener man skal ha en særdeles aktiv stilling til hvordan alpinanlegget drives fremover. Brøske sammenlignet alpinbakken med Øye stadion og mener Surnadal ønsker å ha denne type ting i samfunnet, men at det fordrer kostnads- og driftseffektivisering innenfor de gjeldende rammene.