Saga Trollheimen Hotel, dømt til å betale lønn til utenlandsk arbeider

Saga Trollheimen Hotel ble dømt til å betale for 200% stilling på en jobb som i praksis er 100% stilling. Ikke dårlig det. Det er visst å ta vare på den svake part, som i dette tilfellet er et utenlandsk ektepar fra Spania og Chile. I og med at det har vært så mye pressedekning om saken, føler jeg at jeg har lyst til å komme med noen kommentarer fra mitt ståsted.

Det var i utgangspunktet mannen som ble ansatt for å jobbe på hotellet (han er utdannet jurist). Fruen ønsket også å være med, men det var ikke jobb for 2 stk. Hun ønsket likevel å være med og det ble derfor laget en felles arbeidsavtale for begge to, men at det til sammen var 100% stilling. På et lite hotell er det ikke fullt opp å gjøre hele tiden, selv om de har mange rom er det i praksis gjennom sommeren et belegg på 0 – 10 overnattingsgjester pr. døgn. Med et slikt belegg sier det seg selv at det ikke er ikke fullt opp å gjøre hele døgnet. Det kan ikke sammenlignes med et byhotell. Jobben på hotellet blir inn og utsjekking, lage frokost, evt. lunch og middag til disse. I tillegg å hjelpe til med sommerpuben. Vil nevne at Saga Trollheimen Hotell har egen vasker som tar både rom og oppholdsrom, så det blir ikke mye slikt arbeid. Ved arrangement var Morten og Randi alltid med. Det utenlandske ekteparet kunne sikkert føle at de var på jobb hele tiden i og med at de måtte være på hotellet store deler av tiden. Slik er vertskapsrollen på små hotell. men det er mye fritid i løpet av dagen. I tillegg fikk de anledning til å dra på ferier både i og utenfor Norge i løpet av de månedene de var på hotellet. De fikk også dekket hotel weekend på Britannia i Trondheim, de fikk låne hytta mi, osv. Nettopp for at de skulle få enda mere fri fra plassen for å komme seg litt bort. Dette ble det ikke lagt vekt på i saken. For dette ble nok en kampsak for Fellesforbundet der de skulle ta en useriøs bransje (ref. egen kommentar fra fellesforbundet i Tidens Krav). De var så ivrige i saken at de også tillegger Rindal kommune å ha en mening i saken i sin kommentar til Tidens Krav. Noe Rindal kommune senere går inn og dementerer i samme avis.

Jeg vil dra en parallell til min manns jobb, han er lastebilsjåfør og jobber lange dager. Hvis jeg har spurt hans arbeidsgiver om å få være med på jobb, har jeg sikkert fått lov til det. Jeg har også sikkert hjulpet han med lasting og lossing av varene, noe han ellers ha villet gjort selv. Hvis jeg da i ettertid hadde sagt til hans arbeidsgiver at jeg også vil ha 100% lønn for jeg har vært med han hele tiden, tror jeg kanskje det hadde vært vanskelig å få godkjenning for det.

Jeg skriver ikke dette for å rettferdiggjøre hotellet, men for å belyse saken fra to sider. Vi bor i et lite samfunn, der vi skal huske på at også barn, søsken, foreldre blir rammet.

Det vi kan lære av dette er at vi må ha skikkelige arbeidsavtaler som sikrer en eventuell uenighet på et senere tidspunkt om hva som står eller har blitt sagt, slik at det ikke kan settes i tvil.

Nå vil sikkert mange mene at jeg ikke er nøytral i saken, og det er jeg heller ikke. Jeg er både søster og styremedlem i Saga Trollheimen Hotel. Men også av den grunn har jeg vært der mye og sett hva denne jobben har bestått i.

Til slutt så vil jeg poengtere at vi er veldig stolte av dette fine tømmerhotellet, med det fantastiske uteområdet. Vi bruker det alltid til våre kundearrangementer (Rindalslist og Rindalshytter) og andre tilstelninger. De som har vært der gir meg alltid tilbakemelding om hvor spesiell denne plassen er. Vil avslutte med kommentar fra en kursholder til Rindalslist som sa følgende for noen uker siden.» Hvorfor reiser trønderne til Røros på kurs, når vi har denne fine plassen i Rindal?»

Hege Gåsvand