Ros til Solveig Fosseide som tok opp kampen med Rindal kommune

Det er flott at Solveig Fosseide klarte å bestemme seg for å ta opp kampen om definisjonen av virkeligheten i konflikten med Rindal kommune. Det gjør det lettere for Solveig å gå med rak rygg inn i framtiden, og vite at hun var tro mot egne verdier, og ikke tillot kommunen å gjøre henne til syndebukk for ugjort arbeid som ikke var hennes ansvar. Slik gir hun offentligheten og kommunens innbyggere muligheten til å forstå hva kommunens administrative og politiske ledelse har gjort for å unngå å innrømme feil.

Rådmann, ordfører og kommunens advokat definerer et vederlag i et rettsforlik, hvor kommunen som den ene part skal betale motpartens saksomkostninger, som en gest til motpart og ikke grunnet i kritikkverdige forhold hos ledelsen. Sannsynligvis er den eneste grunnen til det, et ønske om å dekke over nettopp kritikkverdige forhold i kommunens ledelse, med å feilinformere og manipulere offentligheten og innbyggere. Vanlig rettspraksis ved forlik er at begge parter betaler hver sine saksomkostninger. Når den ene part betaler motpartens saksomkostninger, enten frivillig eller ved en kjennelse, gir det et signal om at motparten ikke kan gjøres ansvarlig for at saken havnet i retten. I denne saken er en slik ansvarsfraskrivelse ekstra ille, fordi det i dette tilfelle er makta i kommunen som utøver overtramp mot et enkeltmenneske. Kommunens administrative og politiske ledelse er lønnet for å sikre innbyggernes rettssikkerhet. Det gjør ekstra vont og medfører større fare for skade på sinn og kropp, når de som gjør overtramp mot et individ, også er de som skal ivareta og beskytte den samme personen.

Det er viktig at slike hendelser kommer fram i offentlighetens lys. Jo bedre innbyggerne i en kommune kjenner sin administrative og politiske ledelse, jo bedre rustet er de til å ta grep for å sikre egen rettssikkerhet. Åpenhet og innsyn i offentlig forvaltning er nødvendig for at et lokaldemokrati skal funger etter sin hensikt. Lønnsnivået til ledere i offentlig sektor drar jevnt fra lønnen til vanlige arbeidstakere. Begrunnelsen er ofte at ledere må ha god lønn for å klare å stå i en stilling med stort ansvar, underforstått at det er lederen som må stå til ansvar når noe galt skjer, og være i front når en sak eksponeres i media. Det er underlig hvordan vi aksepterer at ledere sparker nedover når det blåser rundt dem. Offentligheten får oftest ikke vite om en ansatt, som ikke har vært godt betalt for å ta ansvar, urettmessig blir presset til å bære ansvar med å forlate jobben. Ledere hjelper ledere, og mange ledere har krav på «fallskjerm» eller lønn i flere år hvis de må slutte mot egen vilje. Kan manglende motivasjon hos politisk ledelse til å ansvarlig gjøre administrative ledere, være faren for at det kan bli dyrt hvis ledere må slutte mot sin vilje. Det er nærliggende å tro at politisk ledelse heller tar sjansen på at underordnede bare forsvinner ut i stillhet.

Kommunes håndtering av denne saken er ikke et enkeltstående tilfelle. Fra 2004 til 2009 var kommunen i konflikt med Tørset-Almberg veglag. Konflikten startet med at kommunen nektet å forholde seg til tinglyste vedtekter etter vedtak i Nordre Nordmøre jordskifterett. Denne feilhåndteringen ble etterfulgt av en rekke feilhåndteringer administrativt og politisk for å dekke over tidligere begåtte feil. I stedet for å innrømme feil gikk rådmannen og ordføreren i 2008 ut i media og beskyldte veglaget for å ha påført kommunen flere hundre tusen i utgifter. Veglaget hadde da klaget på at kommunen hadde sendt et vedtak om bygging av ny veg til behandling hos Fylkesmannen unntatt offentlighet. Ny veg skulle rette opp feil med fradelte og tinglyste hyttetomter uten gyldig vegrett. Fylkesmannen gjorde kommunen oppmerksom på at de ikke hadde adgang til å holde saken unntatt offentlighet. Innsyn i saksen synligjorde blant annet at brev til kommunen var forsvunnet og at flere dokumenter ikke var journalført i tråd med regelverket. Kommunen ber via advokat veglagets advokat om at all kontakt mellom veglaget og kommunen skulle gå gjennom han. Advokaten ber kommunen om å dokumentere de påståtte utgiftene, noe som aldri ble gjort. Senere skrev ordføreren og gruppelederne for samtlige politiske partier til veglaget at de ikke var i konflikt med veglaget, og ba samtidig om at ytterligere brevskriving fra veglaget skulle opphøre. Politikerne ville ikke ha åpenhet om feilhåndtering av saker, og ønsket sannsynligvis å kneble enkelte innbyggere sin kamp mot urettferdig behandling. Veglagets påstander om feil i journalføringen ble bekreftet av Statsarkivet i 2010.

Det er ikke bare i Rindal at den kommunale ledelsen underkjenner Fylkesmannen og rettslige avgjørelser og vurderinger for å dekke over egen feilhåndtering. Sunndal kommune hevder fortsatt at både Fylkesmannen og retten tar feil når de hevder at Gunn Inger Reiten har krav på innsyn i journalen til sin syke mann. Det er åpenbart ikke alle mennesker som takler å få administrativ eller politisk makt.

Det er snart valg. La oss velge modige politikere som er ærlige og har det moralske kompasset i vater.

Hanne K. Kvitberg