Rindaling i utlendighet

Etter å ha gått grunnkurs på Surnadal videregående, ville Siri gå Hudpleie på Malvik VGS. Hun kom ikke inn i Trøndelag, men ble tilbudt plass i Ålesund. Dit ville hun ikke og hun lurte på hva hun skulle gjøre. Det var da mamma Guri så en annonse der det sto: "Ta helseutdanning i Spania". Hun søkte, og fikk svar nesten med en gang om at hun hadde kommet inn, og hun måtte bestemme seg fort. 

Hun tok plassen på den norske skolen i Alfaz del Pi, og hun sier at det fine ved å flytte så langt var at hun kunne velge på nytt hvem hun ville være. Man hemmes ikke lenger av den båsen man blir satt i gjennom oppveksten. Hun fikk mange nye venner fra hele landet, og etterhvert også fra andre land. Skolen hun gikk hadde et internat, men fordi dette var fullt ble det leid inn en leilighet som Siri delte med tre andre elever. De spiste sammen med de andre på internatet, og mamma Guri sier at det føltes betryggende å vite at jenta iallfall fikk ordentlig mat, når hun var så langt borte. Det var ikke til å komme fra at foreldrene, Guri Krovoll og Sigmund Moen Trønsdal, bekymret seg litt når jenta reiste så langt i den alderen.

Siri i Altea. Foto: Privat. 

I utgangspunktet tenkte Siri å være i Spania i ett år, men da hun fikk lærlingplass på det norske sykehjemmet, Fundacion Betanien, valgte hun bort lærlingplassen hun hadde fått i Rindal, og bestemte seg for å bli værende i 2 år til. Hun var hjemme i Rindal og jobbet på "hjemmet" i sommerferiene og reiste tilbake til Spania når høsten kom. - Lærlinglønnen ville nok vært bedre her hjemme. Vi som var lærlinger der fikk kun lærlingtilskuddet fra hjemfylkene våre, og ikke noe fra bedriften, men så var levekostnadene våre lavere enn de ville vært hjemme i Norge, så jeg klarte meg godt. Som lærling ble jeg ansatt gjennom  den norske skolen, hele utdanningen følger norsk læreplan og fagbrevet er selvfølgelig gyldig i Norge, sier Siri.

Siden det er ulike deler man skal gjennom, var læretiden delt i tre deler, først på Fundacion Betanien, deretter Raumasol Helsehotell og til slutt en periode på et spansk sykehus.
- Denne siste perioden gikk greit. Jeg hadde lært en del spansk, men ikke nok til å føre dype samtaler med kollegene. Men, jeg fungerte godt som tolk mellom personalet og pasienter, som i stor grad var skandinaver, nederlendere og engelskmenn, forteller hun.

Bestått fagprøve i helsefag, 2011. Foto: Privat.

Etter ytterligere to år var læretiden over og fagprøven bestått, og Siri fikk tilbud om fast jobb på Fundacion Betanien. I Spaniaavisen (stedets norske tidsskrift) kunne man lese at maken til lærlinger hadde de aldri hatt, og de ville sikre seg en slik solid arbeidskraft.

- Jeg hadde truffet Yannick et år før læretiden var over og planene om å flytte hjem igjen og begynne sykepleierutdanning ble skrinlagt, sier Siri.

Bilde fra en tur til Guadalest, Spania, lillerbror Airo, Yannick og Siri. Foto: Privat.

Istedet flyttet hun sammen med Yannick, jobbet og tok noen fag for å få generell studiekompetanse. Det ble heller ikke sommerjobb hjemme i Rindal når hun hadde jobb å passe i Spania. Men i 2014 var tiden inne for videre studier, og Siri kom hjem for å studere økonomi på BI. Hun trivdes godt med det, og ønsket å fortsette studiene i utlandet, og siden Yannick flyttet hjem til Belgia, var det naturlig å velge høgskolen i Antwerpen. Her går hun fortsatt, og til høsten begynner hun på sitt 3. og siste år med internasjonale studier i Business Management. 

Fremtidsplaner

Paret Trønsdal/Michielsen vet ennå ikke hvor de vil bosette seg etter endte studier.
- Vi holder alle muligheter åpne, og vi kan definitivt se for oss en fremtid i Midt-Norge, forteller Siri.