Riktig god torsdag - 2. januar

Kanadisk Horseshoe falls i Ontario i Canada, det største av Niagarafallene.

Dagfinn = norrønt dagr (dag) + finnr (finne, same). Frid = friðr (skjønnhet). Abel – mannsnavn, mannsnavn, av hebr., betydning usikker; sønn av Adam og Eva. I Norge brukt fra 1500-tallet. I dag kan vi gratulere Dagfinn Lyngbø (til venstre på surnadalsbesøk) med namnedagen. Fra Wikipedeia: Dagfinn, Dagfrid.

Visdomsordet i dag er til ettertanke fra Ludvig Holberg. Ekstanumrene tar vi fra Charles Dickens om barn; om vennskap fra Johan Wolfgang von Goethe, fra Napoleon om politikk og fra Lars Monsen om humor:
Holberg: Så snart rikdom kommer, vil de gode også bli onde.
Dickens: Hver eneste baby som blir født inn i verden, er bedre enn den forrige!
von Goethe: Når jeg leser en god bok for første gang, føler jeg at jeg har funnet en ny venn.
Napoleon: I politikk er meningsløshet ingen hindring!
Monsen: Man blir forferdelig lei av sin egen humor.

Været i sjekker du best her på yr.no. 

Vertskap ved Kårøyan Fjellgard (til høyre) er Magna og Ola Rønning fra Rindal. Når det er mange gjester på besøk, har vi har god hjelp av vår sønn Arild og hans samboer Lillian. Klikk her og les alt om Kårøyan Fjellgard i nabokommunen Hemne.

2. januar er festdag for helgenen Adalhard, for Gregor fra Nazianz (til høyre) og for Basilios den store (i Vestkirken) (til venstre). Den hellige Basilios den Store (~330-379) - Kirkelærer (1568). Skytshelgen for Russland; for Østkirkens klostervesen; for sykehusadministratorer. Feires sammen med den hellige Gregor av Nazianz.

Noen kjente personer med fødselsdag 2. januar er Folke Bernadotte (1895), Joseph Grimeland (1916), Vera Zorina (1917), Isaac Asimov (1920), Åse Wentzel (1924), Hans Herbjørnsrud (1938) og Terje Bjørklund (1945).

2. januar er stiftelsesdag for teateret i Bergen, og en rekke av Henrik Ibsens (nederst til venstre ved skrivebordet) stykker ble uroppført denne dato.

Noen historiske begivenheter som har foregått 2. januar: 1492: Spanierne rykker inn i Granada. 1788: Georgia, som den første av sørstatene, ratifiserer USAs konstitusjon. 1871 – Amadeus I av Spania blir konge av Spania. 1913: Det Norske Teatret starter sin virksomhet med en turné som begynner i Kristiansand. 1929 – Canada og USA blir enige om en plan for å ta vare på Niagarafallene (øverst: Kanadisk Horseshoe falls i Ontario i Canada, det største av Niagarafallene. Til høyre: American Falls i New York i USA). 1959: Den sovjetiske romsonden Luna 1 blir skutt opp, men bommer på månen og blir historiens første kunstige planet.

Her noen historiske begivenheter som har skjedd i dag, 2. januar, opp gjennom åra - fra Wikipedia: 1757 – Storbritannia erobrer Calcutta, India. 1871 – Amadeus I av Spania blir konge av Spania. 1872 – Brigham Young blir arrestert for bigami. Han hadde 25 koner. 1919 – Litauen blir selvstendig. 1929 – Canada og USA blir enige om en plan for å ta vare på Niagarafallene. 1942 – Andre verdenskrig: Japan erobrer Manila. 1955 – President i Panama, Jose Antonio Remon, blir drept i et attentat. 1968 – Dr. Christiaan Barnard utfører den andre vellykkede hjertetransplantasjonen (den første ble foretatt i desember 1967). 1971 – 66 trampes i hjel og 145 skades alvorlig under fotballkampen «Old Firm» mellom Celtic og Rangers i Glasgow i Skottland 1983 – Musikalen Annie blir fremført for siste gang etter 2 377 forestillinger på Broadway. 1993 – Lederne for de tre krigspartene i Bosnia møtes for å diskutere fredsplaner. 1998 – Russland sender ut nye rubler for å demme opp for inflasjonen i landet.

Og fra norsk historie: 1904 – Det Norske Aktieselskap for Elektrokjemisk Industri, Elkem, opprettes av bl.a. Sam Eyde. 1986 – Bergen får Europas første bompengering.

Primstaven og primstavmerker
Ved inngangen til 2010 innleder Trollheimsporten med noen ord om primstaven og primstavmerkene. Å følge med i tida har alltid vært viktig for folk. I eldre tider hadde folk få hjelpemidler. De kunne oftest ikke lese og de tallrike helgedagene var lovfesta og svært mange. Om en bonde brøt helgefreden kunne han få bot eller anna straff. Dessuten var det ei stor skam.
Det beste hjelpemiddel de etter hvert utvikla var primstaven, en evigvandrende kalender, Bygget på den julianske kalender. Klikk her på Wikipedia og les alt om primstaven. På primstaven var alle dager avmerka med hakk, og til de mange dager knytta det seg ei mengde truer og meininger.
Trollheimsporten har brukt vår egen primstavmaker Jon Langli som kilde. Han er en av de som veit mest om primstaven som kalender og værspåmann her i distriktet. Ellers har orkdalingen Hallvard Morken gjennom nedtegningene i avisa Sør-Trøndelag og boka til Sverre Østen (Hva dagene vet) vært gode kilder.
I dag begynner vi å sjå litt på heile primstaven og hvordan nordmenn generelt bruka den i gamle dager. Den vart heller ikke likt bruka over heile landet.
Sett med nåtidsøyne var det ofte eventyrlig rart det som knytta seg til primstaven, men mange fulgte staven og trudde på den. I dag flirer vi av spådommer som så tett som snøen faller 14. april, så tett vil det bli av fluggu og anna åte i sommervarmen etterpå.
Dette at været på bestemte dager var avgjørende for årsverket, kan også være tungt og fordøye for oss som vær dag setter vår lit til værvarslinga fra meteorologisk institutt og yr.no. Men folk før i tida trodde fast og bestemt at om det var klart og fint vær ved solsnu Tomasmesse (21. desember), ville det bli et godt år. Det var god trøst i slik tru.

Det gamle norske året
Det norske året er prega av en mørk vinterdel og en lys sommerdel. Året er i hovedsak todelt. Derfor heiter det også fra gammelt av i Norge at vi har to årstider: Vetrleig og Sumarleid. En rekna med at vinteren tok til 14. oktober og sommeren 14. april. Etter slik rekning faller midtvinter på 14. januar og midtsommer på 14. juli.
Vi ser etter dette at gammelnorsk midtvinter og kristen jul ikke faller på samme tid. Dette var upraktisk med tanke på innføringa av kristendommen. I Flatøyarboka står det at Håkon den gode (Adelsteinsfostre) bestemte at jula skulle holdes på den tida de kristne feira jul. Hver bonde skulle da brygge mælis-øl, trolig rundt 80 liter og jula varte så lenge ølet varte.
Før dette tok jula til midtvinternatta 14. januar og varte i tre døgn. De hedenske høytidsdagene vart feira med ofring og store fester. De ofra for god grøde, for fred og for at årringenen i det heile skulle bli gode Og her var det ikke snakk om småfester. Det var ugudelige blotgilde bestemt ved lov.

Kristendommen
Men så kom kristendommen og en rekke nye helligdager ble innført. Den gamle primstaven kan fortelle at i alt 37 nye helligdager utenom søndager og de faste høytidsdagene kom inn. Med andre ord ble en firedel av alle årsdagene kviledager og det skapte store problemer for folk. Det var nemlig nødvendig at folk fikk arbeide for å berge livet. På dette viset ble det smalhans for mange.
Likevel kom alle helgedagene og messedagene inn som faste elementer etter hvert som kristendommen fikk fotfeste. Og alle var pålagt å holde styr på disse helgedagene, og det var ikke alltid like lett. Det var bare et fåtall som kunne lese og den vanlige "kalenderen" for folk ble derfor primstaven.
Alt tidlig i mellomalderen skaffa folk seg primstaver i tre. Og de bygde på kalenderen som kirka hadde. Namnet sitt fikk denne trestaven av latinske prima. Forma var ofte et sverd, eller i alle fall en lang stav, der hver dag i året var avmerka med et hakk eller en strek. Ved hver helgedag, merkedag, var det et symbol spesielt for denne dagen - et merke.
De eldste primstavene vi kjenner til er fra 1500-tallet, og de har alle ei vinterside og ei sommerside. Nå kan innholdet i stavene variere litt fra landsdel til landsdel, men stort sett er de like. De eldste primstavene er å finne i Trøndelag og Nord-Norge. Trolig er de eldre, men de som er unnet kan dateres til 1500-tallet.

Trollheimsporte fortsetter litt generelt om primstaven i morgen 3. januar. Da får du høre om virkedagene og aspektarainn. Følg med!
Her ser du ein primstav med vinter- og sommerside:

Primstaven med sommer og vinterside.