Registrering av gaupefamilier

Som en del av det nasjonale overvåkingsprogrammet for store rovdyr skal Statens naturoppsyn (SNO) registrere spor etter familiegrupper av gaupe over hele landet. Til dette arbeidet er vi også avhengig av at folk melder fra til SNO dersom de finner spor etter flere gauper i lag, som kan være en gaupefamilie. Registrering av disse er valgt som overvåkingsmetode i Norge og Sverige, en metode som i stor grad er basert på lokal medvirkning.

Ta kontakt med undertegnede (lokal rovviltkontakt for Møre og Romsdal) snarest mulig dersom du finner spor etter flere gauper som har gått ilag. Dette er viktig for at vi får mulighet til å foreta en feltkontroll, og avgjøre om det er en gaupefamilie.

Publikum kan registrere egne observasjoner på www.skandobs.no, hvor SNOs rovviltansvarlig automatisk vil få en melding via SMS hvis det gjelder observasjoner eller spor etter mer enn ett dyr.

Egen instruks

I det nasjonale overvåkingsprogrammet for store rovdyr stilles det klare krav til dokumentasjon før en observasjon kan bli godkjent som en familiegruppe. Alle konkrete meldinger som mottas vil bli fulgt opp av SNO såfremt værforholdene tillater det. SNO-personell foretar en sporing over 1 - 3 kilometer for å forvisse seg om at det er spor etter en familiegruppe.

Gaupas parringstid starter i mars, og gauper som opptrer sammen da kan like gjerne være en voksen hunn og en voksen hann. Registreringsperioden varer derfor ut februar.

Norge og Sverige har de siste 2 årene utarbeidet og tatt i bruk felles overvåkingsmetodikk for gaupe. Alle instruksen ligger tilgjengelig på www.rovdata.no.

Opplysningene som blir registrert legges inn i Rovbase som benyttes av forskningen og rovviltforvaltningen. Rovdata er en uavhening leverandør av overvåkingsdata, og har bl.a ansvaret for å utvikle overvåkingsmetodikken, samt samordne resultatene fra registreringsarbeidet.  Denne kunnskapen brukes av rovviltforvaltningen til å bl.a fastsette kvoter for gaupejakta og i forbindelse med behandling av rovvilterstatningene.

Spor og sportegn

Legg ellers merke til sporavtrykket til gaupa, som er rundt (7-9 cm langt ) og vanligvis uten klomerke. De to midterste tærne er asymmetrisk, dvs. står på skrå i forhold til hverandre. I  gange/trav vil skrittavstand til gaupa ligge mellom 90-130 cm, dvs. mye lengre enn hos f.eks rev. For å unngå forveksling med rev og hare (bakfot-avtrykk) lønner det å følge sporene ett stykke for å studere flere poteavtrykk, men gå da på bakspor dvs. motsatt retning i forhold til dyret (ene). Ta foto av sporavtrykk og sporrekka (flere spor), da med målestokk (skistavtrinse, hånd, lengde av mobil etc).

Det er ellers vanlig adferd at gaupa kommer nær bebyggelse. Den holder til i kulturlandskapet og kan virke lite sky i forhold til mennesker og menneskeskapte innretninger. Derfor er gaupa lett å oppdage når den først er i området og nærheten til bebyggelse er ingen indikator på om bestanden er stor eller liten.

Gaupa har store leveområder, og en hanngaupe kan lett forflytte seg 20 km i løpet av en natt. Det kan derfor være samme dyr som blir registrert med forholdsvis stor avstand mellom observasjonene. En hunngaupe med unger forflytter seg sjelden mer enn 6-7 km i løpet av ett døgn.

Lars Olav Lund

naturoppsyn, rovviltseksjonen

Statens naturoppsyn

Mobil  959 65 128

E-post: lars.olav.lund@miljodir.no

www.naturoppsyn.no

Foto: Lars Olav Lund