.png)
Rapport fra sauefjøset III
Så er vi endelig i mål, og kom fra det med liv og helse i behold også denne gangen! Men det skal innrømmes: Det røyner på! No kan vi igjen sove heile natta. Men sjøl om det er slutt med nattevåking og fødselshjelp, er det fortsatt mye arbeid. Fjøset er fullt av viltre, brekende og svoltne lam og etter hvert utålmodige mødre. No vil de ut!
I går lamma den siste søya. Dette ble lam nr 222, levendefødt, men noen har strøket med etter fødsel. Slik sett har ikke dette året vært det beste for oss. Lamma er skjøre skapninger, og sjøl om du synes du gjør ditt beste for å følge med, så hender det at lam dør, av ulike grunner. Noen ganger av sjukdom, andre ganger på grunn av at mora har for lite mjølk og det blir oppdaga for seint. To søyer har også ligget i hjel hvert sitt lam, det hender også.
Så skjer det at lam blir født med misdannelser, som han vi skrev om i forrige rapport, han med det skjeve kjevepartiet. Han måtte vi avlive.
Samme skjebne fikk Storspennaros, som vi også skrev om. Ho fikk akutt jurbetennelse og kolbrann i juret. Så ble det tre kopplam til, 15 i alt så langt.
Fjøset er fullt, og det er er et øredøvende leven hver gang vi åpner døra. Lamma springer,breker, hopper og spretter og mødrene ”skjennes”. Når du forer, trør de deg nesten ned og ligger i veien hele tida. Men så, når alle har fått mat, blir det plutselig stille.
Det er mange munner å mette og mange bøtter å bære, ca 30 til kvart mål. Du blir både svett og "lang i handå" etter en slik runde
Sein vår
No ønsker vi oss godvær og grønt gras, for no skulle sauene vært ute. Søyene blir utålmodige av å ha de store lamma hengende i spenen hele tida og det er trangt og varmt i fjøset. Det blir seint i år. Vi bruker å slippe ut sauene rundt 15. mai. Ifølge mine notater var det seint også i 2010 med mye tele i jorda og dårlig vekst og utslipp 21. mai, men i år blir det nok enda seinere.
- Den heile skapning stundar no fram til sumars tid!
- Ha en fin 17. mai!
