Rapport fra sauefjøset II

Vi gjør fra oss ”sorgene” først:

Jurbetennelse 1
I siste rapport skrev vi om ei trillingmor med bare en frisk spene. Den ene trillingen ble adoptert bort, men det var fremdeles to igjen til å dele på en spene. Dette gikk bra ei stund, men så fikk søya jurbetennelse, og da ble det dyrlegebesøk og antibiotikabehandling og flaskeforing av lamma, som for øvrig er i fin form. Mora er også frisk igjen, men mjølkeprodukjsonen er nok nedsatt, så det spørs om ho blir ”hæmteks” med sine to i sommer.

Jurbetennelse 2

"Storspennaros" skrev vi også om sist, ho som hadde så store spener som lamma ikke greide å gape over. Etter ei ukes tid med mye hjelp og nedlagt tid lærte de omsider hvordan de slulle gripe seg an på de store "kuspenene", men i dag stod også Storspennaros og sturte. - Jurbetennelse der og! Så her blir det nok flere flaskelam!

- Men litt er det da også å glede seg over

Adopsjoner.

Vi synes vi er blitt mer som eksperter på adopsjoner, 6 vellykka sådanne til no. Det betyr at alle voksne søyer som hadde bare ett lam i magen har fått adoptert ett i tillegg.

Et fjorslam som skulle ha et enkeltlam streva veldig for å føde lammet sitt. Det var stort, og vi måtte bruke all vår kraft for å få det fram. Og da det endelig kom, var det dødt. Vi lot mora sleike på det døde lammet sitt mens vi henta en trillling som var et par døgn gammel, en ”skrikerunge” som tydeligvis fikk for lite mat. Denne gjennomgikk en grundig vask og innsmøring i fostervatn som beskrevet i forrige rapport, og ble så skifta ut med det døde lammet. Det ble et nytt liv for skrikerungen. Han ble enebarn med ett, fikk ei skikkelig ”hønemor” som passer han som en smed, - ingen å konkurrere med i matfatet, så nå ligger han mett og fornøyd og har det fortreffelig.

Noen blir født litt annerledes

1006 skulle også ha bare ett lam. Da dette ble født viste det seg at lammet hadde et misdanna kjeveparti og vi ansåg det som uvisst om han kom til å kunne ta til seg føde og leve opp. Da ei anna søye fikk trillinger omtrent samtidig, tok vi den siste av disse og la over til 1006 som straks tok det som sitt eget.

Da hadde hun i hvert fatt ett lam om det første skulle dø eller måtte avlives.

 "Skjævnasin' " som han blir kalt, har et ansikt som bare en mor kan elske, med skeiv kjeve og en pussig utvekst under haka.

Men mor er like glad i begge sine små, uansett utseende. Han klarer å syge på et vis og så vil tida vise om Skjævnasin er i stand til å ete gras når han kommer ut, om han lever så lenge.
   

Det har gått stort sett bra med fødslene til no. Noen baklengs- og setefødsler, men det har vi lært oss å håndtere. I dag ble det en mer komplisert trillingfødsel der to av lamma lå med framføttene framover og hodet bøyd bakover under buken. Det ble en stri tørn både for mor og barn og jordmor, men alle lamma lever og mor kom seg med litt hjelp på føttene igjen, om enn litt skjelven etter strabasene. - Jordmor like så.

Det var lam nummer 98, 99 og 100.

Status så langt:
100 levende fødte, av disse er to døde etter fødselen
3 dødfødte; en død like før eller under fødselen og 2 hadde vært døde i mors liv ei stund.
2 stk. jurbetennelse
 

- Og fikk du ikke med deg årets første rapport fra sauefjøset, kan du lese den HER