
Rapport fra sauefjøset, del 2
I sauefjøset øker lammetallet merkbart for hver dag, og det begynner å bli livåt rundt oss. Vi har no passert 90 lam og nærmer oss halvparten av det som er forventa. Det går litt i bølger. Når ei søyer begynner å lamme, virker det som om flere henger seg på og det kan bli noen ganske hektiske timer. Heldigvis er det pauser innimellom, slik at det er anledning til å ta seg igjen litt. Se video av lamming:
ADOPSJON
Dette er noe de fleste som driver med sau har prøvd med vekslende hell. Noen søyer har både tre og fire lam, mens andre bare har ett. Da kan det være lurt å prøve å venne en trilling eller en firling under ei enkeltlam-søye. Men da må denne adopsjonen foretas mens søya holder på å lamme, og helst før hennes eget lam er født. Vi fikk et trillingkull der tredjemann var noe mindre enn søskena, og derfor alltid kom sist i ”matkøen”. Vi bestemte oss derfor for at når neste søye med bare ett lam i magen skulle lamme, ville vi prøve å adoptere bort den lille trillingen til henne. Og no som det blir tatt ultralydskanning på søyene, vet vi på forhånd hvor mange lam hver enkelt søye skal ha.
”RENSELSESPROSESS”
Søya ble lamsjuk og lå og pressa lammet sitt fram. Da tok vi trillingen, tappa opp skyllekummen med lunkent badevann og vaska lammet grundig, spesielt godt i rumpa. Sauene er vare på lukt, og det er viktig å fjerne all lukt fra den biologiske mora. Deretter ble lammet innsmurt med fostervatn som vi hadde samla opp fra tidligere lamminger, (alltid greit å ha stående i tilfelle…), - både over og under, foran og bak, og deretter la vi det foran søya som straks begynte å slikke det. Godt tegn! Da hennes eget lam kom like etter, gned vi lamma godt sammen , tok slim fra den nyfødte og gned den andre med. Det gikk som smurt, og søya gjør ingen forskjell på lamma.
Vi gjentok prosessen neste dag med ei anna søye. Ho skulle egentlig ha to lam, men det ene hadde tydeligvis dødd tidlig i fosterstadiet og kom sammen med etterbyrden. Da tok vi en annen trilling, som fikk gjennomgå samme renselsesprosess, men denne gangen fikk søya lammet etter at hennes eget var født. Det gikk bra, det òg.
Men no skal det sies st vi har også prøvd dette før, og mislyktes. Alt kunne se bra ut i begynnelsa, men så har søya begynt å stange og avvise lammet totalt og det har endt opp som kopplam. No trur vi det er den grundige vaskinga og fostervatnet som ”gjør susen”. En lærer noen triks etter kvart.
SÅ LANGT, SÅ BRA
Vi synes det har gått rimelig bra til no. En morgen fant vi to nyfødte, døde lam, og det er selvfølgelig leit. Det ene var et misfoster og var nok ikke levedyktig, men det andre hadde nok vært berga om vi hadde vært til stede. Og ei natt hadde ei søye kommet i skade for å ha lagt seg på et av lamma sine. Det er slikt som skjer. - Men ellers lever alle og er i fin form. BANK I BORDET!
Les også: Årets første rapport fra sauefjøset
Det er heile tida viktig å følge opp med øremerking.
Det må gjøres hver dag, og de små medhjelperne følger ivrig med.
Det ser ikke godt ut!
Det er travle tider og mye som skal gjøres, og da er det godt å få hjelp!
De svarte lamma er spesielt populære!