Politikerne i møte om kommunereformen

Fredag var det felles kommunestyremøte med Rindal, Surnadal og Halsa på Saga Trollheimen Hotell i Rindal. Fylkesplansjef Ole Helge Haugen og leder i lokalsamfunnsforeningen Ole Gustav Narud innledet til debatt om kommunereformen.


Ole Helge Haugen, fylkesplansjef i Møre og Romsdal, holdt en innledning om kommunereformen.
 

Mye er fortsatt usikkert i denne saken, men det har kommet en del signaler om hva regjeringen legger opp til. Blant annet har det kommet signal om at det anbefales en kommunestørrelse med minimum 20.000 innbyggere. Det vanlig at det er mye arbeidspendling inn mot de største kommunene. Men dette gjelder ikke i like stor grad på Nordmøre, som lenger sør i fylket. Det er ikke så mange som pendler mot Kristiansund. Det er mye pendling mellom kommunene på Indre Nordmøre, men lite pendling fra Indre Nordmøre til Kristiansund.
 

Et viktig mål med kommunesammenslåing er at kommunene skal bli mer robuste, og de skal kunne løse alle sine lovpålagte oppgaver selv (generalistkommuner). Interkommunalt samarbeid skal kun skje unntaksvis. Med større kommuner skal man minske behovet både for interkommunalt samarbeid og statlig detaljstyring. Mange oppgaver som i dag er tillagt fylkeskommunen skal overføres til kommunene.
 

Avisdekninga er en god pekepinn på hvor folk føler tilknytning hvor, sa Haugen. I Rindal holder man helst Adresseavisen, mens i Halsa og Surnadal har flere Tidens Krav.


Ingress 4 kommuner_690x420.jpg

Fylkesplansjef Ole Helge Haugen viser kartet med 4 kommuner i Møre og Romsdal
 

Haugen skisserte alternativet med fire kommuner i Møre og Romsdal. Her er Nordmøre en kommune, kalt Kristiansund kommune, med 58.000 innbyggere.


Ole Gustav Narud lysere_690x358.jpg
Ole Gustav Narud


Leder i Lokalsamfunnsforeningen, Ole Gustav Narud, snakket i sitt innlegg om hva kommunestrukturen betyr for bosettingsmønster, tjenestekvalitet og demokrati. Narud er amanuensis i økonomi ved HH Rena, og tidligere ordfører i Åmot. Han ønsker å fremheve at det er mange fordeler med den kommunestrukturen vi har i dag. Vi må være oppmerksomme på at 300 av 400 kommuner kan forsvinne. Er man villig til å gjennomføre kommunesammenslåinger ved tvang? Det er gjort undersøkelser på dette, og et fåtall av Norges befolkning mener at dette kan skje ved bruk av tvang. Bare en av fem mener at Stortinget bør ha det avgjørende ordet i saker om kommunesammenslåing. Hvis kommunesammenslåing er en god løsning, da burde det vel også være mulig å overbevise flertallet av innbyggerne i de aktuelle kommunene om at det er en god løsning, mente Narud.
 

Det er ikke slik at Norge har mange små kommuner i forhold til andre land, kunne Narud fortelle. Gjennomsnittlig innbyggertall i Norges kommuner er faktisk dobbelt så stort som gjennomsnittlig innbyggertall i kommuner i resten av Europa.
 

Narud satte spørsmålstegn ved innsparingene ved å slå sammen kommuner. Gevinsten står ikke i forhold til risikoen, sa han. Og kvaliteten på tjenestene er absolutt ikke dårligere i små kommuner. Undersøkelser viser derimot at innbyggerne er mest fornøyd i små kommuner.
 

Man kan lure på hvorfor innbyggerne i små kommuner er mest fornøyd med kommunens tjenester. Det er gjort en del undersøkelser på dette. Muligheten for få arbeid i egen kommune er naturlig nok dårligere i små kommuner. Heller ikke kollektivtransporten er mye å skryte av. Derimot er innbyggere i små kommuner mer fornøyd med tekniske tjenester, helse - og sosiale tjenester osv. De er også mer fornøyd med muligheten til å påvirke politiske og administrative avgjørelser.


Ola T Heggem og Ole Helge Haugen_690x444.jpg

Ola T. Heggem og fylkesplansjef Ole Helge Haugen
 

Etter disse to innledende innleggene ble det åpnet for debatt. Det ble en engasjert og til dels humoristisk debatt.
 

Ordfører i Surnadal, Mons Otnes, innledet med at han mener det er riktig og naturlig at Surnadal, Rindal og Halsa starter disse diskusjonene i lag. Få av oss føler en sterk tilknytning til Kristiansundsregionen, mente han.
 

Flere stilte spørsmål om hvilke virkemidler som vil bli brukt for å få gjennomført sammenslåing av kommuner. Vil det blir brukt tvang, eller skal det være frivillig? For mange er det en forutsetning at det må skje frivillig, etter ønske fra et flertall av kommunenes befolkning. Ivar Betten, varaordfører i Halsa spurte rett ut om rindalingene egentlig ønsker å være trøndere. Det bør vi få avklart på et tidlig tidspunkt, mente han - Fær da slepp vi å bruk mer energi på dåkkår! Det fikk fram latteren i salen.
 

Norvald Bondhus (Surnadal Ap) trakk fram fordeler ved sammenslåing. En større kommune gjør det for eksempel mer utviklende og interessant å arbeide i kommunen, det blir et større arbeidsmiljø på alle felt. Han mente at det er godt mulig å slå sammen de tre tilstedeværende kommunene. Vi kjenner hverandre så godt, så dette greier vi å håndtere, sa han.
 

Flere tok til orde for at man ønsket av avklare hvilke tjenester kommunen skal yte i framtida. Her er det ikke minst viktig å få avklart hva som skjer med fylkeskommunene.  Dette er et punkt som er viktig å få avklart så fort som mulig, før man kan bestemme om man skal slå sammen kommuner, mente mange.
 

Ordfører i Halsa, Ola Rognskog, presiserte at dette møtet ikke er en start på en sammenslåingsprossess mellom Halsa, Rindal og Surnadal. Men det er godt at alle får samme informasjon samtidig, mente han. Han hadde så langt ikke følt på noe stort behov for å slå sammen kommuner. Vi har det bra i Halsa, sa han, og avstanden mellom Halsa og Rindal er lang.
 

John Ole Aspli (Rindal Ap) vil først og fremst tenke på rindalingenes ve og vel, sa han. Man må absolutt være åpen for å se på nye løsninger, også i et lengre tidsperspektiv. Men Kristiansund er ganske perifert for oss i Rindal. Ser man på befolkningsutvikling og alt som skjer på Trøndelagssida, så er det åpenbart at Rindal ønsker å være en del av dette. Og vi tar gjerne med oss Surnadal og Halsa i den prossessen, sa Aspli.
 

Petter Baalsrud (Rindal Sp) påpekte igjen at Kristiansund ikke har så sterk tilpendling som de andre byene i fylket. Baalsrud var også bekymret for uttrykket «frivillig tvang». Frivillig tvang, hva er det, spurte han. Det betyr sannsynligvis økonomiske virkemidler som gjør at vi ikke har noe valg, og det er skremmende, mente han. Vi må være i stand til å starte diskusjonene lokalt, på et tidlig tidspunkt, ikke sitte i baksetet og la andre ta styringa, sa Baalsrud.


Kommunepolitikere 1_690x367.jpg
 

Tove Flåtten (Rindal Krf) sa at Krf mener at befolkningen selv skal bestemme. Selv har hun vokst opp i Bærum, og etter å ha bodd i Rindal i mange år vet hun at vi har like gode tjenester i Rindal som f.eks. i Bærum.
 

Ordfører i Rindal, Ola T Heggem, mente at dette blir en smertefull prossess. Men hvis vi slår oss sammen med Surnadal, da blir rindalingene enda verre enn todalingene å ha med å gjøre, sa han. Det vakte munterhet i forsamlingen. Skal vi gå mot et mål med 20.000 innbyggere i hver kommune, så er det ingen tvil om at vi må gå mot Trøndelag, sa han. Jeg vil lytte til innbyggerne, og da må vi ha en folkeavstemning for å få svar, mente han.


Rindal har sterkere bånd mot Surnadal nå enn for bare noen få år siden, sa Heggem. Men Surnadal er også den eneste kommunen i fylket som Rindal er knytta til! Det er ikke noe galt med Halsa, sa han, men dette har med kultur og geografi å gjøre. Vi rindalinger får utrettet alle nødvendige gjøremål i Surnadal, Orkanger eller Trondheim, sa han. Det hender at vi må dra til Halsa for å ta ferja, sa han – Men bare når vi er nødt, la han spøkefullt til. Jeg er ingen konservativ museumsvokter, som enkelte kanskje tror, sa han. Jeg er for store regioner. Men, det er to ting vi rindalinger trenger, sa han - Det er asfalt, og tannlege. Det har fylkeskommunen så langt ikke klart å skaffe oss…
 

Marit Langli (Surnadal H) trakk fram arbeidspendling. Her slipper vi å stå i kø, sa hun. 25 min arbeidsveg er lite, sammenligna med noen km i Trondheim i rushtida. Langli tok til orde for å slå sammen de tre kommunene.
 

Lilly Gunn Nyheim (Surnadal Ap) trakk fram Todalsraset som et godt eksempel på hva lokalkunnskap betyr for beredskap. Ho mente også at Trondheim er en større magnet enn Kristiansund for surndalingene, både når det gjelder handel, utdanning og helse. Fylkesgrensa er ikke viktig, sa ho. Det viktige er hvor man får dekt behova. Surnadal kan også godt se nordover, sa hun.
 

Kommunepolitikere 2_690x406.jpg
 

Ole Gustav Narud 2_200x239.jpgInnlederne fikk anledning til å avslutte debatten. Ole Gustav Narud dro fram det positive med interkommunalt samarbeid. Man har i mange år hørt spådommer om at små kommuner ikke er liv laga. Men slike spådommer har så langt blitt gjort til skamme, sa han. Han oppfordret til å unngå å tenke at dette er framtida, dette er skjebnen, for så å gi opp. Vi har 3-4 år med diskusjoner framfor oss, sa han. Engasjer dere i dette, sa han. Ingenting er forhåndsbestemt!
 

Narud var ikke redd for at kommunene skal tvinges sammen med økonomiske virkemidler. Begynner man med store kutt i overføringene til kommunene får det fort alvorlige konsekvenser. Da får vi reportasjer fra forskjellige sykehjem i TV2-nyhetene hver kveld, sa han. Det er ikke mulig.
 

Vi kan nok heller ikke håp på lokkemidler for å få slått sammen kommuner, som f.eks opprusting av veier, sa han. Man kan ikke la dette slike saker avgjøre hvor veier skal rustes opp, det henger ikke på greip.
 

Vi skal ikke være redd for at kommunen selv er den største arbeidsgiveren i kommunen, sa han. Det er ikke noe å skamme seg over. Det spiller ingen rolle om det er kommunen eller andre som eier og driver foretak, så lenge arbeidsplassene er der.
 

Folket bør få stemme over dette, sa han. Og det finnes selvsagt argumenter både for og imot sammenslåing.
 

Fylkesplansjef Ole Helge Haugen avsluttet med å oppfordre alle til å være aktive i debatten som kommer. Ikke vent på de ulike føringene, sa han. - Vær aktive med og påvirke debatten fra starten!