Pedagogen, politikeren og surnadalingen

Surnadalingen

I 1977 kom Norvald og Gerd flyttende fra Sunnmøre til Surnadal. I en liten varebil, med et enda mindre flyttelass og ei lita jente i baksetet, kom det unge ekteparet til bygda hvor de tenkte de skulle prøve å bo i ett år. Siden har de ikke sett seg tilbake.

Det var Gerd som først hadde fått jobb som formingslærer på Nordmøre Folkehøgskole, og snart fikk også Norvald jobb som lærer på idrett- og friluftslivlinja. Etter å ha jobbet som lærer i fem år, ble han spurt om han kunne overta som rektor. Det ble en tid han beskriver som utrolig lærerik og utfordrende, i en kreativ og dialogbasert smeltedigel med elever i alle aldre – fra tyveåringer til sekstiåringer. Det er tydelig at tiden har satt sine spor hos Norvald, og vice versa. Den folkehøgskolen han overtok som rektor i 1982 var en ganske annen enn den han forlot 24 år senere: store deler av bygningsmassen ble fornyet, nye linjer ble opprettet, tankegods ble innført. Noen mageplask har det også blitt, smiler han, men han ser med stolthet på alt som har skjedd i det han kaller et modig og skapende fellesskap.

Før Surnadal kulturhus ble bygget var folkehøgskolen også bygdas kulturelle fellesskap og samlingspunkt for teater, konserter og forestillinger. Det yrende kulturlivet passet den tidligere vokalisten i dansebandet Tross alt utmerket. Siden den hittil lite kjente dansebandtida har han selv bidratt til det lokale kulturlivet i mange sammenhenger, blant annet som korsanger og musikalartist.

Gerd og Norvald. Privat foto.

Rektoren

I 2006 tok han over som rektor på Mo skole, det som kort tid etter skulle bli Mo oppvekstsenter.

Overgangen fra de eldste elevene til de aller yngste var lærerik. Fellesnevneren mellom sekstiåringen på folkehøgskolen og seksåringen på Mo er allmennmenneskelig, sier Norvald:

- Alle har et behov for å bli sett og tatt på alvor.

Våren 2011 ble Norvald spurt om å ta rektorjobben på ungdomsskolen, en jobb han i utgangspunktet ikke var villig til å ta. Han trivdes så godt på Mo. Men etter noen tankefulle friluftsturer valgte han likevel å takke ja, noe han i ettertid ser var det riktige valget for ham. Han ville være med på å påvirke folks hverdag, være tett på beslutninger og være utviklingsorientert med mål om at Surnadal ungdomsskole skal bli litt bedre for hvert år som går. Det er med andre ord en prosess som er i evig utvikling, og som gjelder alt fra pedagogikk til hjelpemidler. For eksempel startet skolen i fjor høst med å tildele samtlige elever på 8. trinn hver sin skole-PC. Det er noe som skaper muligheter i den digitale hverdagen, mener Norvald.

Etter 35 år som rektor har han møtt utallige krav og forventninger fra elever, foreldre, personal, skoleeiere og sentrale myndigheter. Det har gjort arbeidet både krevende og givende på én og samme tid. Men fokuset har alltid vært på å heise flagget for elevens beste:

-  Heiser vi det til topps i flaggstanga, ser vi det tydelig, og kan arbeide sammen ut fra det.

Med elevens beste som hovedprioritet har arbeid mot mobbing stått sentralt. Norvalds pedagogiske plattform har samtalen som det bærende elementet, hvor alle er like mye verdt og alle har krav på like mye respekt. Noen garanti mot mobbing er det ingen som kan gi, men som rektor har Norvald alltid kunnet love at hvis mobbing oppstår, gjør skolen noe med saken. Det systematiske arbeidet mot mobbing involverer mange parter, hvor dokumentasjon er en viktig bestanddel. I tillegg har skolen en anti-mobbeplan og bruker MOT aktivt for å bygge verdier i skolemiljøet.

- Å engasjere elever i verdispørsmål er viktigere enn vi tror.

Men arbeid mot mobbing kan ikke gjøres uten en innsats fra et samlet personale som er bevisst sin posisjon som rollemodeller, hevder Norvald, og benytter sjansen til å berømme sine kolleger.  

- Jeg har et fantastisk godt, inkluderende og dyktig kollegium.

Nå håper han å avslutte yrkeskarrieren med et omdømme som en man kunne stole på. En tydelig leder. En som var redelig i alle sammenhenger.

Bålet

I februar 1977, bare måneder før han flyttet til Surnadal, mistet Norvald storebroren til kreft. Etter flere måneder ved sykesenga måtte han se den tre år eldre broren gi opp kampen, bare 28 år gammel. Det har hatt stor betydning for hvordan Norvald velger å leve livet.  

- Du må leve mens du kan. Livet er det som foregår her og nå, og du må bruke de mulighetene du får.

Derfor har Norvald sin egen vri på det kjente mottoet Carpe Diem, som betyr grip dagen. Han foretrekker Crea Diem. Skap dagen.

Norvald trekker frem diktet Tung tids tale av Halldis Moren Vesaas som en ledestjerne. Diktet, og verselinja Det er mange ikring deg som frys, ver du eit bål, strål varme ifrå deg! spesielt, oppsummerer hvordan han ønsker å være i møte med omgivelsene.

- Du blir møtt på måten du selv er, fastslår han.

Snart blir det mer tid til jakta på storfangsten. Privat foto.

Politikeren

Norvald har alltid vært samfunnsengasjert og politisk aktiv. I ungdommen var han en del av Unge Venstre. Ti år etter han kom til Surnadal ble han rekruttert inn i lokalpolitikken, denne gang for Arbeiderpartiet. I sin tid i partiet har Norvald vært ordførerkandidat, leder for hovedutvalg for oppvekst, og opposisjonsleder. Han har sett polarisering, politiske overganger og kvasse ordutvekslinger tidligere, men forteller at han aldri tidligere har opplevd lokalpolitikken slik den var i høst.

- I surnadalspolitikken har det alltid vært kamp frem til valget er avgjort. Siden har man samlet seg om sakene og arbeidet for lokalsamfunnets beste, med respekt for hverandre. Jeg er stolt av at vi har vært modige og fått til ting sammen.

Etter fem perioder i kommunestyret ble Norvald takket av i fjor. Han setter pris på å ha vært med på å forme og utvikle surnadalssamfunnet gjennom sin politiske karriere. Han trekker frem utbyggingen av Øye-området, bygging av demensavdeling på Surnadal sjukeheim, Øye stadion, og ikke minst, Surnadal Kulturhus. Norvald forteller at det langt ifra var noen selvfølge at det ble kulturhus, det var tvert imot mange diskusjoner i kommunestyret, men selv var han aldri i tvil om at det var noe kommunen måtte ta seg råd til.

Pensjonisten

Norvald fyller 65 i høst. Han synes det er et godt tidspunkt å avslutte yrkeskarrieren på. Ønsket om alltid å være en aktiv pådriver og bidra til positiv utvikling har gjort det meningsfullt å fortsette, og har samtidig gitt ham muligheten til å velge når det føles riktig å gi seg.

- Jeg vil ikke slutte på et tidspunkt hvor folk tenker at «han burde sluttet for mange år siden».

Når en person som har hatt en offentlig stilling trer inn i pensjonistenes rekker er det en form for tilbaketreden, mener Norvald. Men han ser ikke for seg å bli verken ensom eller arbeidsledig. Tiår med kontorjobbing har lagt begrensninger for fysisk aktivitet på dagtid, og dette er noe Norvald ser frem til å gjøre noe med. Til gangs.

- Jeg har forberedt meg litt da, vet du, sier han med glimt i øyet.

Norvald har nemlig gått til innkjøp av en 25-fots båt som nå ligger og venter på ham på havna. For en som er oppvokst ved sjøen blir det godt å rydde tid til båtlivet. I tillegg har Norvald planer om å dele tiden mellom huset i Grytå og hus og hytte i Gerds barndomshjem på Nordfjordeid. Og kanskje Syltøran. Og marka.

- Jeg har levd et aktivt liv, på alle måter. Og jeg slutter ved 65 fordi jeg vil oppleve mer.

Norvald forteller at det er mange i og utenfor surnadalssamfunnet som har gjort inntrykk på ham i løpet av et svært aktivt og innholdsrikt liv, men de viktigste støttespillerne er de som står ham nærmest.

- Jeg må takke alle som har betydd noe for meg, både i yrkes- og privatlivet. Alle de som har bidratt til at livet mitt har vært så godt som det har vært, har gitt meg så mye på hver sin måte. Men det er familien som er bærebjelken. Jeg har en fantastisk samtalepartner og en klok rådgiver i kona mi Gerd. Og hun innehar nok verdensrekord i venting, humrer han. 

Morfar Norvald og barnebarna. Privat foto.