På spark i Trollheimen

Vinterføret i år er litt rart, men det er is på alle vatna. Hva med spark innover Gråsjøen for å sjekke om noen kjempefuruer står att, etter de harde vindkastene som har vært.

Ved enden av Gråsjøen er det lite fenomen hver vår, is-skulpturene som dannes oppå “rotstubban” etter hogsten 1965.

Sparkinga over, gikk på 40 minutt med høylytt knasing og knusing hvert sekund. I år og akkurat nå, ligner skulpturene på store bordplater,opptil to meter brei.

Isen nå er ganske sikker, men alikevel bør en være obs på bekkeutløp og store fargeskifter på isen.

Et solstreif minner meg med på “Maddammen fra 30-tallet”


Gråsjøen er ganske liten nå (nedsenket ca 10 meter) , derfor ligger det ei matte med tjukk is rundt hele kanten.Her finner en fine is- former. men kan også risikere å skli helt ned på vatnet i stor fart!

Tar og fortsetter oppover Folla,elva er lita. Det fine og milde været har formet is-formasjoner under isen også.

Bøyer meg ned og finner utrolige fine og store istapper. Nå er det store forhold under elveisen.

Det er stort rom inni isen, kryr inn der.

En underjord(is)isk verden oppstår! Noen steder er det flere nivå.

Suser videre vestover oppå Storlihalsen og tar en ny passasje til målet, Fugelsøy- og Dønnemsetrin. Svartåmoan i bakgrunnen.

Lukter svidd, nå i februar! En fantastisk vinterdag her innerst i Folddalen

Denne furua har jeg sett på lang avstand mange ganger, men nå vil jeg “føle og ta på”. Sannelig var den nokså stor med 430cm i omkrets med (bare) 6 kubikk. Helt nederst var den enda større.

Det har røynt på i Trollheimen, men slik skal det være i naturskogen.

Jo, den står enda, den som er like ved Fugelsøy- og Dønnemsetrin. Det er en av mine favoritter når det gjeld form. Den står på kne på en stor stein. Den er noe større en den jeg var “innom” før den dagen.
 

Tekst og foto: Morten Gåsvand