Om bruk av bunad i ”rølpete settinger”

Om bruk av bunad i ”rølpete settinger”

På Trollheimsporten kan vi lese om at Opplev Rindal har fått kr. 100 000 fra Rindal Sparebank for å lage en reklamefilm om Rindal, og at filmingen er i gang. Det er vel og bra. I denne filmen vil de som regiserer filmingen også vise fram Rindalsbunaden. Det er også flott.
 

- Men, de har ifølge artikkelen, valgt å inkludere bunaden ”på en annen måte”, og viser til Unni Kvam, som blant annet har skrevet bok om Rindalsbunaden, og som skal ha sagt at ”bunader godt kan brukes i mer rølpete settinger”.  

Jeg kan ikke se at Unni har skrevet noe slikt i bunadsboka si, og om hun hadde gjort det, ville hun nok ha blitt ”arrestert” av oss som leste gjennom manuskriptet før det gikk i trykken.

Det jeg reagerer på når jeg ser bildene fra filmingen, er at en har valgt en modell med langt, grønnfarget hår. Når en bunad skal presenteres bør vel selve bunaden stå i fokus, her blir det håret til modellen som blir blikkfanget. Det er mulig dette er ment som et innovativt og sprekt og morsomt påfunn, men jeg må si jeg synes det er veldig uheldig.

Bak Rindalsbunden ligger et omhyggelig og tidkrevende arbeid uført av ei bunadnemnd, som undertegnede var én av sju medlemmer i. Dette arbeidet tok åtte år og bunaden ble ferdigstilt i 1985. Bunaden er rekonstruert etter gamle draktplagg fra Rindal fra tidsrommet 1800-1850 i nært samarbeid med Bunad- og folkedraktrådet. Og det sier seg sjøl at når en ifører seg en drakt fra første halvdel av 1800-tallet, bør også sko og strømper, hår og hodeplagg gli inn i denne draktstilen. På denne tida skjulte en helst håret under et hodeplagg. Grønt hår til bunad blir for meg like feil som grønne sko.  

Unge jenter må gjerne farge håret i alle regnbuens farger, om de synes det er fint. Og ingen kan heller nekte dem å la seg fotografere i bunaden sin med slik frisyre til privat bruk. Noe helt annet  blir det når bunaden skal presenteres i en reklamefilm om Rindal.

No er det for meg ikke klart i hvilke ”rølpete settinger” bunaden skal brukes i filmen. Det blir spennende å se.

En bunad er og blir et festplagg, et kostbart sådan, og den som bærer en bunad bør gjøre det med respekt både for gammelt håndverk og drakttradisjon. Vi må vokte oss vel for å bruke bunaden som ”klovnedrakt”.  Du kan tulle med mangt, men du tuller ikke med bunaden vår!

Jeg siterer fra Unni Kvams bok om Rindalsbunaden: ”Lytt til erfarne bunadsfolk. Vis respekt for tradisjoner. Dropp ørepynt og sterke motefarger på neglelakken”. Her kunne det gjerne stått ”neglelakken og håret”.

Anne Skjølsvold