Øvre Rindal skole

Jeg registrerer et betydelig engasjement i skolesaken her i Rindal. Det er naturlig, og slett ikke uventa. Ordføreren har ikke tenkt å ta denne debatten gjennom leserinnlegg, men føler behov for å komme med noen faktaopplysninger, spesielt om prosessen.

Et enstemmig kommunestyre pekte allerede i juni 2011 på skolestruktur som et av to store grep som kunne bli nødvendig for å få framtidige budsjett i balanse. Altså i forrige kommunestyreperiode. Forslag om utredning har senere blitt lagt fram i kommunestyret både i desember 2013 og i juni 2014. Disse forslaga har ikke fått flertall. Etter at statsbudsjettet var lagt fram no i oktober i år presenterte økonomisjefen de store økonomiske utfordringene vi står overfor de neste åra. I dette møtet deltok lederteam, enhetsledere, formannskap, gruppeledere og komiteledere. Gapet mellom forventa inntekt og dagens utgiftsnivå var betydelig større enn noen av oss hadde forutsatt. Dette på grunn av veldig mange forhold, men som grovt kan summeres opp i disse hovedpunktene; Færre elever i skolen og liten vekst i skatteinntektene i landet, gjør at vi ikke får forventa økning i overføringene fra staten. I tillegg får vi en betydelig reduksjon i verdien av konsesjonskrafta som vi selger. Altså reduserte inntekter. På utgiftssida er lønns- kostnadsveksten slik at det koster oss ca 4 mill mere å videreføre «dagens drift» enn det som ligger i vedtatt økonomiplan. I tillegg har vi en betydelig vekst i utgiftsposter vi overhodet ikke kan påvirke. Summen av alt dette utgjør nærmere 10 millioner kroner på årsbasis. Da dukket de «to store grepene» opp igjen, nemlig eiendomsskatt på boliger og skolestruktur. Noen av oss var veldig opptatt av en redelig prosess og bestemte oss for å informere foreldrene og de ansatte så raskt som mulig. Foreldremøtet den 4. november var forøvrig meget godt besøkt. Vårt mål på det tidspunktet var å informere om at vi kom til å starte en utredning og samtidig si noe om bakgrunnstallene. Senere har formannskapet gjort vedtak om budsjett og økonomiplan som no ligger ute på høring. Dette vedtaket er ikke et nedleggingsvedtak, og kommunestyret kommer ikke til å slå sammen skolene i møtet i desember. Men budsjettforslaget viser at skolene må spare betydelige beløp i åra framover. Husk at prognosene viser en nedgang på 40 elever i rindalsskolen i løpet av få år. I budsjettforslaget tømmes de fleste driftsfond i 2015 og inntektsanslaget (skatt og ramme) er kanskje i overkant optimistisk mot slutten av perioden. Det er med andre ord et budsjettforslag som viser et driftsnivå som ligger for høgt i forhold til inntektene våre. Derfor må vi på relativt kort sikt gjøre mer. I tekstdelen ligger et viktig punkt som beskriver prosessen. «Gjennomgå drift/struktur i skolen med sikte på vedtak i kommunestyret før påske 2015». Men før vi kommer til mars måned legges det opp til at kommunestyret i desember ber administrasjonen lage et høringsdokument (arbeidet er i gang) som vil si mere om prosessen og forhåpentligvis gi svar på mange av spørsmålene som stilles. Det er meningen å få ut dette dokumentet i første halvdel av januar og med en høringsperiode på 2 mnd (anbefalt av utdanningsdirektoratet), kan kommunestyret gjøre vedtak før påske. Denne høringsperioden kan selvfølgelig også brukes til å avholde åpne møter i skolekretsen. Leder for FOU er orientert om hovedtrekkene i denne tidsplanen og de ansatte er godt informert. Kommunestyret vil i mars ha minst tre alternativer; A. En kan fortsette med to skoler, redusere driftsnivået på begge skolene og leve videre med håp om at «det går bedre enn vona», B. Vedta sammenslåing fra høsten 2016, eller C. Vedta sammenslåing allerede høsten 2015. Håper dette ble litt oppklarende i forhold til prosessen.

Kan det ikke spares på andre områder? Jo, de fleste har fått redusert budsjettene i forhold til «dagens drift». Men husk at over 70 % av utgiftsbudsjettet går til skole og omsorg og siden situasjonen og behovene i omsorgssektoren er slik at ingen anbefaler innsparinger der på kort sikt, må vi gå grundig gjennom skolebudsjettene.

Har investeringsnivået vært for høgt de siste åra? Ja, noen vil hevde det, men husk at mange av prosjektene er bortimot selvfinansierende, vi har lav rente og økningen i finansutgiftene utgjør en veldig liten del av det gapet jeg beskriver. 1 million kroner i lån gir knapt 60 000 kroner i årlig finansutgift som belaster driftsbudsjettet. Og jeg er fortsatt overbevist om at dersom vi ønsker å videreutvikle lokalsamfunnet vårt, må kommunen bidra både gjennom egne prosjekter og i spleiselag.

Rindal, 4.desember 2014.

Ola T Heggem

ordfører