Ny impuls, bedre fremtid

Rindal er omringet av trygge omgivelser, hvor man drar ut på ski på vinterstid og bader i Tjønna om sommeren. Den korte veien til skolen og jobb, nå for både innbyggerne på Bolme og folk rundt sentrum. Det sies å være ”fem minutter unna”. Men Rindal skal også tilhøre de unge som ønsker å bo her i fremtiden.

Jeg fikk som liten vokse opp i trygge kår, hvor man bokstavelig talt kjenner alle. Jeg har levd i bygda i 20 år nå. Kjenner man ikke barna, skal det definitivt ikke mye til før man kjenner foreldrene. Det var deilig å føle seg ivaretatt av innbyggerne.

Rindal er kanskje mest kjent for langrenn og fjellene. Tifjellet og Skåkleiva er bare to av mange fjell som tilhører dalen. Vi vet veldig godt om Rindal sentrums egen Coop Prix og Sport 1. Vi kaller det ”Samvirke” som det også het tidligere. Men er den trygge bygda grunn nok til å flytte tilbake og starte en egen fremtid?

Interesser som ikke strekker til

Når man først bor i en bygd, er presset for å passe inn ubeskrivelig mye. Jeg fikk oppleve en barndom hvor jeg ikke var på lik linje som mange andre. Jeg hadde andre planer. Andre mål. Andre interesser enn mange av mine jevnaldrende og oppover. Jeg gikk ifra drømmen om skuespillerkarriere til fotograf. Fra musiker til forfatter. Dette er noe som ikke treffer så mange felt i bygdas mangfold. Samtidig gjør dette det vanskeligere å bo i denne lille bygda, i og med man ikke får de samme mulighetene. Det gjør noe med min usikkerhet for Rindal som hjembygd for min egen framtid.

Man er trygg i Rindal. Men jeg har mine grunner for det å velge ikke å bo her i når jeg skal starte et eget liv. Rindal er på ingen måte kjedelig, men det å passe inn er et must, skal man først trives her.

Flytter hjem igjen

Lone Lorgen (19) er deriblant en av dem som ønsker å komme tilbake til Rindal etter studie. Hun håper på at både gamle og nye fastboende vil bo i bygda.

- Jeg håper at Rindal i framtida kan fortsette å være ei bygd som nye mennesker har lyst til å flytte til, forteller Lorgen.

Det å vekke interesse til folk som aldri har bodd der er et mål som Rindal alltid har hatt. Ikke minst er målet å få rindalingene tilbake igjen etter årene med studie.

- Det hadde vært supert om rindalinger som nå har vært borte i noen år, kan finne veien hjem igjen og får lyst til å bosette seg i bygda igjen, sier 19-åringen.

Nye impulser for gode forandringer

Videre forteller Lorgen at fremtiden avhenger av folk som har nye idéer og nytt materiale for Rindal.

- Bygda trenger nye impulser utenfra som kan gi tilbud til noe som Rindal ikke har hatt tidligere. Noe som er splitter nytt og spent, mener Lorgen.

Rindal i Sør-Trøndelag

Rindal har søkt tilflytning mot Sør-Trøndelag Fylke. Mange av rindalingene mener de føler seg mer trøndere, enn møringer. Dette er ikke Lone Lorgen helt enig i.

- Personlig synes jeg vi er 100% møringer. Vi har allerede gode interkommunale samarbeid og avtaler med Surnadal Kommune og Halsa Kommune, dermed kunne vi ha fått noe bra ut av det også for fremover, sier Lorgen.

Hun forteller videre at det å bli ”utkant i utkanten” kan bli nokså vanskelig i lengden. Det hadde ikke vært dette problemet, hadde vi fortsatt å ha Møre og Romsdal som fylke.

Lone Lorgen. Foto: Ada Lillegård.

Alltid i forandring

Men hva vil skje med Rindal fremover? Hvem kommer til å være ordfører om 30 år? Og hvilket politiske ståsteder vil vi ha? Det er bare noe av de mange tankene jeg har om bygda. Ser vi 50 år tilbake, så har Rindal vært igjennom mange forandringer. Vi har fått en ny bro. Vi har fått en splitter ny ungdomsskole. Hjørnet Cafe som var et populært sted å gå til da jeg var liten, ble først til en klesbutikk, deretter til frivilligsentralen.

Alle disse forandringene som har gått over tiden, får meg til å være sikker på at Rindal kan forandre seg med årene som kommer. Der Kompaniet Frisør holder til, har det en gang vært en café. Gamle Kroa. Det sto til og med en gammel Jukebox der. Forandringer skjer hele tiden.

Rindal fra fortiden

Men hvordan var bo-opplevelsen i Rindal før? Ragnhild Stavne Bolme har bodd i Rindal så lenge hun kan huske.

- Jeg husker veldig godt 50-tallet. Folk bodde på ”grenda” der man som oftest holdt til, selv på fritid. Aktivitetene skjedde rundt nærmiljøet, forteller Bolme.

Videre forteller hun at det var 8 skoler i Rindal kommune. Dette gjorde miljøet svært annerledes.

Jeg kjente ikke jevnaldringene som bodde rundt Rindalsskogen og Lommundal, i og med vi aldri møtte dem. Jeg kjente folk fra skolen min, ler Bolme.

Utdanningen var annerledes

Det var vanskelig å komme seg til gymnaset, i og med det ikke fantes lån og stipend på 50-tallet. Det skulle ikke komme før midten av 60-tallet. Stavne Bolme startet å jobbe som 15-åring på matvarebutikken på Samvirket, og betalte halvårig handelsskole selv.

Idrettsmiljøet

Det var et hardt miljø innen fotball. Det var harde kamper, spesielt mellom Rindal og Troll.

- Det handlet om patriotisme den gang, når det gjaldt fotball. Kampene var steinharde, og ungene fikk virkelig kjørt seg, sier Bolme.

Det var håndballag i Surnadal. Rindal nøyde seg som oftest med fotball og ski.

- Det var et handballag i Bolme som holdt på, men de holdt på ganske mye for seg selv, forklarer Bolme.

Det var gulltid for skisporten i Rindal på den tida. Alle fulgte nøye med på radio når det var skirenn.

Ble sjømenn

Når det gjelder kulturelle aktiviteter var det ofte dansefester på lørdagskveldene, og kino i Trollheim på søndagskveldene. Det var også bygdekino andre plasser nå og da. Samtidig var det vanskelig med å få jobber i bygda, i og med det var så lite av dem. Meieriet, butikkene og Rindal Kommunale Auto var noen av de få jobbplassene som var å finne.

- Det var flere av de unge guttene som reiste til sjøs denne tida, sier hun.

Bolme forteller at Rindal har blitt et mye bedre miljø nå, enn det noen gang har vært. Til tross for litt utvaska dialekt, så har miljøet blitt mer knyttet til hverandre. Bukta har like mye kjente fjes, som det er i sentrum.

- Nå samles alle for aktivitet, det gjør noe med miljøet. Alle kjenner alle, og det gjør ting mye tryggere, mener Bolme.

”Dativ”

Rindalsdialekten er også noe vi skal være glade for å ha. Bolme mener at innbyggerne skal være glad for at rindalsdialekta enda har dativ i dialekta si.

- Vi kan for eksempel si ”E ska innji bolminnj. No e e ni bolmå”. Det er to vidt forskjellige måter å si det på, men det er viktig hvilke sammenhenger vi sier det, ler Bolme.

Så Rindal er en bygd med kvalitet som har bygd seg oppover med årene. Det har blitt enklere tider. Vi har endelig fått et miljø hvor man ikke ser på lommundalinger som totalt fremmede. Vi har fått fremgang i jobbsammenheng og aktiviteter. Det er et spørsmål om tid for å se hva Rindal får fremover. Selv om jeg kommer til å bo et annet sted, vil jeg alltid være i bygda for å se forandringene. Og jeg gleder meg!

Foto: Ada Lillegård.