NVE peker ut nordsida som egnet for vindkraftverk

(Ingressfoto: Skjermdump fra NVE nasjonal ramme for vindkraft).

På oppdrag fra Olje- og energidepartementet har NVE utarbeidet forslag til nasjonal ramme for vindkraft. I forslaget peker NVE på de områdene de mener er best egnet for vindkraft på land.

Ett av områdene som blir fremhevet som gunstig for vindmøller, er grenseområdet mellom Trøndelag og Møre. NVE har der pekt ut et område på 3036 km2, der nordsida i Rindal og store deler av Surnadal er med.

I begrunnelsen skriver NVE følgende:

«Det utpekte området har gode produksjonsforhold for vindkraft. Også i et kraftsystemperspektiv er området veldig godt egnet for ny produksjon, sammenlignet med andre områder. I det utpekte området er det viktige miljø- og samfunnsinteresser, blant annet knyttet til Forsvaret og friluftsliv. Våre overordnede analyser tilsier imidlertid et lavere konfliktnivå i dette området enn i store deler av landet. Fra et nasjonalt perspektiv framstår dette området derfor som et av de mest egnede områdene for ny vindkraftutbygging.»

Videre beskriver NVE mulighetene for egnede vindkraftverk i området slik:

«I dette området er det i teorien plass til flere større vindkraftverk. Arealene som har plass til store vindkraftverk har imidlertid også i flere tilfeller viktige friluftslivsinteresser. Det samlede arealet er likevel så stort at det kan være mulig å identifisere mange steder med potensial for vindkraftverk av varierende størrelse. På grunn av topografien i området er fjellområdene mest aktuelle for vindkraftutbygging.»

Dette kartutsnittet viser hvilke områder i Rindal og Surnadal som ligger innenfor området NVE peker på som svært godt egnet for vindkraftverk. (Foto: Skjermdump fra NVE nasjonal ramme for vindkraft).

– Diskusjonene kan nå oss snart

Under Trollheimsportens påskeprat med ordfører i Rindal, Ola T. Heggem, ble NVEs forslag om mulige vindmølleparker i Rindal tema.

– Vårt område kommer godt eller dårlig ut, alt etter hvordan man ser det, smiler Heggem.

– Verneområdene i Trollheimen er selvsagt holdt unna, men hele nordsida og langt ned i Surnadal er innenfor området som er egna for vindmølleparker.

Heggem understreker at kommunene definitivt, og naturlig nok, vil få muligheten til å uttale seg om hvorvidt de ønsker potensielle vindkraftverk velkommen.

– Jeg tror likevel det er greit at vi begynner å forholde oss til at vindmøllediskusjonene, som vi har hørt så mye om, også kan nå oss ganske snart, sier han.
 

– Mange argumenter for og imot

Ordføreren selv slår fast at han ikke vil være bombastisk i den ene eller andre retningen.

– Vi er jo for det grønne skiftet og fornybar energi, og å utnytte vind for å skape energi er bra. I tillegg er det jo et krevende utgangspunkt dersom man skal si at vi er for vindmøller, bare ikke hos oss.

– Min holdning til miljø er at klimaet vårt er det aller viktigste. Ødelegger vi klimaet trenger vi ikke fine fjell heller.

Heggem peker samtidig på at det også finnes mange argumenter å henge et negativt synspunkt på en potensiell vindmøllepark på.

– Dette er jo folks-, og også mitt, personlige turterreng, og et viktig område for hyttebygging. Det vil gjøre mye med fjella på nordsida, både med tanke på utsikt og utbygging, sier han, og fortsetter resonnementet:

– Enkelte vil nok spørre seg om vi har nok kunnskap om vindkraft til å være sikre på at det er framtida, med tanke på hvor dramatiske innhogg i naturen det vil være snakk om.

– Det er mange argumenter både for og imot her. Uansett standpunkt er det, i lys av NVEs forslag til nasjonal ramme, en diskusjon vi må forberede oss på å ta.
 

Rindal godt ut i kommunekåring

Nylig offentliggjorde for øvrig KS, kommunesektorens interesseorganisasjon, den foreløpige versjonen av årets kommunebarometer.

Det er et verktøy for å vurdere drifts- og tjenestetilbudet i en kommune, og Rindal kommer godt ut – som nummer 93 av over 400 kommuner.

– Det synes jeg er bra. 93. plass er over 20 plasser opp fra i fjor, og vi ligger også godt an i forhold til kommunene rundt oss, sier ordføreren.

Heggem forteller at det i disse kommunesammenslåingstider er vanskelig å se noen sammenheng mellom kommunestørrelse og kvaliteten på tjenestetilbudet ut fra det foreløpige barometeret fra KS.

– Mange små kommuner kommer godt ut, samtidig som det også er mange små kommuner som kommer dårlig ut, sier han ,og fortsetter:

– Ut fra den foreløpige listen ser det ut som om det i større grad er geografi enn størrelse, som har betydning. Det er for eksempel mange små kommuner i Finnmark som scorer lavt.