Nostalgisk husmøte

Over: Odd Jostein til venstre og Bjarte til høyre.

- Det var på mange måter et eventyr å komme til Rindal og vokse opp her, sa Odd Jostein. Eventyret starta for hans imidlertid med en liten tumult ved flyttelasset. Han hadde vært spent på hvordan det ville være å komme som bygutt til Rindal og komme inn i miljøet. Dette løste seg raskt ved en slåsskamp ved flyttebilen som han var så heldig å ende øverst i, og dermed ble han godtatt. - En kræsjstart inn i miljøet! sa han. 

Far Arne Sæter var prest, og etter hvert ordfører og stortingsmann. De var fire barn som kom som prestebarn til Rindal, og fortalte at alle nok har blitt påvirka av Rindal i sine yrkesvalg. Eldstemann Odd Jostein studerte statsvitenskap og har vært aktiv politisk blant annet som statssekretær tre ganger. Søster Eldbjørg har blitt lærer og prestefrue, Jon Arne har blitt naturfotograf og driver KikkertSpesialisten, og Bjarte har blitt lege - nærmere bestemt bedriftslege på Nidar. - Sjokoladedoktor, konkluderte Bjarte. Han driver dessuten med musikk både i form av å komponere, og også å lede kor. Hans kor avrunda NRKs Salmeboka minutt for minutt i Vår Frue kirke i Trondheim. (De sang salmen Hjemme i himmelsen, som faktisk er skrevet i Surnadal.) Kulturlivet både hjemmefra i bygda får mye av æren for den musikalske veien Bjarte har gått.

Det var mange impulser å få når man var barn av presten, både av aktiviteter i bygda, og av besøkende. Odd Jostein og Bjarte fortalte at spesielt julekveldstradisjonene mens de bodde i Rindal var spesielle. De innebar å både synge og gå rundt å hilse på de syke og svakeste på aldersheimen. Dette var sterkt for barna. Når de gikk hjem, dalte alltid snøen ned, og de hørte kirkeklokkene kime, noe som var starten på familiens feiring. Julekvelden ble aldri den samme etter at de flytta fra Rindal, sa de. Prestegarden ble dessuten nærmest et lite gjestgiveri, fortalte brødrene, og det var til tider et riktig så internasjonalt miljø, med besøk fra alle verdenshjørner. De fikk besøk av en fra Madagaskar, en kineser, og det var til og med en amerikaner fra California innom. - Jeg trodde at Rindal var verdens sentrum, sa Bjarte, - Alle kom jo hit! 

Brødrene fortalte om mange gode minner fra Rindal; blant annet misjonsklubben Lerka, skoleorkester og tradisjonen med fotballkamper 17.mai. Ett år var det formannskapet mot menighetsrådet, hvor det var om å gjøre å kle seg ut mest tåpelig mulig. Og det var tøffe tak: far Arne gikk ut av kampen med brukket ribbein! 

Odd Jostein og Bjarte fikk hilst på mange kjente før husmøtet starta, og vi antar at det ble ytterligere mimring også under kaffelaget etterpå!