Norge trenger bonden

Årsmøtet samlet 80 utsendinger og gjester i Molde. Inge Martin Karlsvik, Eide, ble gjenvalgt som fylkesleder. Gunnhild Overvoll, Stranda, ble ny nestleder etter Anne Katrine Jensen, Gjemnes, som fortsetter som styremedlem. Odd Helge Gangstad, Midsund, var ikke på valg til styret. Petter Melchior, Norddal, ble valgt til nytt styremedlem etter Arne Rekkedal, Ørsta, som ikke tok gjenvalg etter fire år i styret.

Årsmøtet valgte tre nye varamedlemmer til styret: Oddvar Mikkelsen, Surnadal, som møter fast, Vegard Smenes, Averøy og Tore Våde, Volda. Oddvar Tynes, Stranda, fortsetter som ordstyrer i årsmøtet, mens Trond Malmedal, Fræna, ble ny varaordstyrer.

Irreversible endringer

Leder Inge Martin Karlsvik var i sin tale til årsmøtet urolig over at mange bærebjelker i landbruket er i spill. Han viste til at det i regjeringserklæringa blir det tatt til orde for å oppheve konsesjonsloven, boplikta og priskontrollen, i tillegg til å evaluere driveplikta.

- Her snakker vi om irreversible endringer som er alvorlige for landbruket slik vi kjenner det i dag. Listhaug er mer bekymret for om de som skal ut av næringa skal få godt nok betalt ved å selge hyttetomter og spekulere i arealene sin alternativverdi, enn hun er bekymret for de som vil drive med matproduksjon, og de som ønsker seg inn i næringa, sa Karlsvik.

180 deltok på konferanse

I forkant av fylkesårsmøtet deltok 180 personer fredag på næringskonferansen om ”Norsk mat på bordet?”. Konferansier var bonde og visesanger fra Telemark, Aasmund Nordstoga. Daglig leder i Matmerk, Nina Sundqvist, innledet om sannheten om norsk mat, generalsekretær i Norges Bondelag, Per Skorge, om norsk matpolitikk i medvind og motgang, og leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Merete Furuberg, om hvordan møter vi regjeringens matpolitikk.

Fire lokale matprodusenter beskrev situasjonen sett fra grasrota: sauebonde på Frei, Jorunn Kvernen, fersk melkeprodusent i Molde, Kjersti Fløystad Ellingsgård, storfekjøttprodusent på Hellesylt, Jarle Hole og fersk melkeprodusent i Averøy, Vegard Smenes.

Deretter tok Maria Skaare fra SPIRE - Utviklingsfondets ungdom for seg sannheten om soyaproduksjonen i Brasil, Oddvar Mikkelsen fra Norgesfôr om valgmuligheter i kraftfôrproduksjonen, mens Odd Magne Harstad, professor ved NMBU, orienterte om konsekvenser av ulike veivalg i melkeproduksjonen. Konferansen ble avsluttet med politisk time om norsk mat på bordet.

Framtidas matproduksjon

Bondelagsårsmøtet nevner i en uttale at verdens befolkning vil nærme seg 10 milliarder innen 2050. Det vil legge et voldsomt press på både land- og sjøbasert matproduksjon. Samtidig er det økt fokus på at maten er trygg og at produksjonsmåtene tar hensyn til blant annet miljø og klima.

Norge har et mål om økt produksjon av mat basert på våre egne ressurser, men utviklingen går motsatt vei. Bruk av importert fôr øker på bekostning av våre egne ressurser. Hvorfor er det slik? Krav om effektiv og billig produksjon legger press på høy ytelse hos våre husdyr. Konsekvensen, både for husdyr og fiskeoppdrett, blir økt bruk av importerte fôrråvarer. Dette har konsekvenser som hverken er miljø- eller klimavennlig.

Det koster å produsere mat i Norge. Vil vi ha billig mat betyr det at deler av kostnadene ikke er inkludert i produktet vi kjøper. Kostnader som blant annet belastes et annet land, bonden, klima eller miljø.

Årsmøtet i Møre og Romsdal Bondelag mener veien mot økt norsk matproduksjon med bruk av egne ressurser krever at økonomiske virkemidler tilpasses ønsket utvikling. Politikere og samfunn må i tilstrekkelig grad anerkjenne og belønne bonden for bærekraftig matproduksjon.

Norge trenger bonden

I en annen uttale påpeker årsmøtet at underskuddet av norsk storfekjøtt er forventet å bli om lag 7 600 tonn i 2015. For sau er tallet 1 200 tonn. Et underskudd som blir dekt opp av import. Dette er produkt vi har de beste naturgitte forutsetninger for å produsere i Norge. For å øke produksjonen av småfe på utmarksressursene må vi ha ei fornuftig forvalting av rovdyra. Vi har ubrukte ressurser i utmarka nok til å doble tallet på beitedyr. I tillegg opplever mange av fylkene i landet at en stor del av dyrkamarka blir lagt brakk og gror att. Samtidig har Norge vedtatt ei målsetting om at matproduksjonen skal økes i takt med befolkningsveksten. Det er utfordrende når utviklinga går motsatt vei av målsettinga.

Møre og Romsdal Bondelag ønsker å bruke våre egne ressurser til å produsere storfe- og sauekjøtt. Da må vi verdsette bonden sitt arbeid. I tillegg trenger vi bønder der arealressursene ligger. Forholdene for jordbruksdrift varierer mye fra nord til sør og øst til vest. Enkelte distrikt har lettdreven jord. Der kan få bønder effektivt drive jorda. Andre distrikt, der mye av jorda er både bratt og oppdelt i små skifter, trengst flere bønder til å gjøre jobben. Vårt varierte land gjør at vi trenger både bønder som driver stort og bønder som driver mindre. Siden 2000 har omtrent 10 % av jordbruksarealet i Møre og Romsdal gått ut av drift. Skal vi greie å øke vår matproduksjon trenger vi bønder i bygdene, og driftsstørrelse og produksjonsomfang må bli tilpasses de naturgitte forutsetninger – ikke omvendt.

Det nye fylkesstyret i Møre og Romsdal Bondelag. Foran f.v.: Petter Melchior, Norddal, Anne Katrine Jensen, Gjemnes, nyvalgt nestleder Gunnhild Overvoll, Stranda, fylkesleder Inge Martin Karlsvik, Eide og Odd Helge Gangstad, Midsund. Bak varamedlemmene fra høyre Oddvar Mikkelsen, Surnadal, Vegard Smenes, Averøy og Tore Våde, Volda. (Foto: Arild Erlien).

Årsmøtet i Møre og Romsdal Bondelag samlet 80 utsendinger og gjester. (Foto: Arild Erlien).