No kjem laksen

Norsk Laksefestival har vært arrangert siden år 2000, og de fleste åra har det vært holdt et seminar omkring villaksen og situasjonen til den.

Vær positive og se framover, sa Lars Løseth til Vegar Heggem, Eva B. Thorstad, som alle holdt innlegg på Villaksseminaret.

Årets konferanse var mye lagt i hendene på Vegard Heggem fra Norske Lakseelver. Heggem er tidligere fotballproff, men har i mange år vært villaksbonde og drevet Aunan Lodge i Rennebu med laksefiske i Orkla som hovedtilbud.

Programmet i år var retta mot kommune- og fylkespolitikere, og målet var å nå dem med så mye kunnskap som mulig.

Fra venstre: Vegard Heggem i lag med politikerne Yvonne Wold (SV), Charles Tøsse (H), Victoria Smenes (KrF), Bjarne Storfold Elde (Ap), Ragnhild Helseth (V) og Jan Steinar Engeli (Frp). Kristin Sørheim (Sp) og Erik Moen (MDG) ser du nedafor.

Etter oppsummeringsinnlegg fra politikerne kan vi slå fast at det hadde seminaret lykkes med, og at det var nødvendig.

• Nå er det "timeout" for oppdrettsnæringa

• teknologien må utfordres til å skape landbasert oppdrettsnæring

• Nå forstår jeg hva minstevassføring er

• Vi kan ikke fortsette slik

• Det trengs at det settes strenge krav til oppdrettsnæringa

• Vi kom for å lære, og vi lærte

• Var temmelig blank på villaks før dette seminaret

Og alle meinte at det var bare å ta kontakt med dem!

Erik Moen (MDG) og Kristin Sørheim (Sp).

Lakse- og innlandsfiskelova har tre hovedformål, sa Vegard Heggem i innledninga si: Bevare laksestammene, tilby fritidsfiske og gi inntekter. Forutsetning for de to siste punkta er at det er høstbart overskudd.

Heggem minte om at villaksen betyr mye for mange. Det er viktige næringsinteresser for de som har fiskerettighetene, og viktig for lokalt næringsliv ellers i distriktene. Laksefisket er også en kilde til rekreasjon og bolyst. Og, slik han kjente det fra Orkla, er villaksen med på å gi identitetsfølelse og naturforståelse.

Villaksbonden har et ansvar for å ta vare på ressursene i elva. Det må hvert år være nok reproduktive lakser igjen i elva.

- Vi kan ikke bare høste. Vi må ta vare på settepotetene, sa han.

Det er mye som påvirker elvene utenfra. Heggem nevnte vasskraftutbygging, oppdrettsnæringa, gruvedrift og vegbygging.

Faktakunnskapen kom først og fremst fra Eva B. Thorstad fra Vitenskaplig råd for lakseforvaltning. Dette rådet består av 12 forskere personlig oppnemnt fra 7 institutt og universitet.

Forskerne skal skaffe kunnskap for de politiske beslutningene. Laksen vandrer ut fra elvene og finner tilbake til elva si. Dette er genetisk bestemt. Vi har ulike bestander, og det er genforskjell mellom elvene.

En svært stor del av smolten som forlater elvene, kommer ikke tilbake. Fra 1983 til 2014 har innsiget av gyteklar villaks blitt sterkt redusert. Her er det regionale forskjeller. Midtnorge kommer dårligst ut.

Alle vassdrag har et gytestandsmål som sier hvor mye laks som skal være igjen i elva til gytinga om høsten. Det er avkastninga som kan høstes. Den må ikke overstige kravet om en gytebestand. Dette overskuddet, eller avkastninga er spesielt redusert i Møre og Romsdal, særlig i norddelen av fylket.

Thorstad var klar på at lakselus og rømt oppdrettslaks er største trusselen for villaksen. Trusselbildet er illustrert over.

Mens 1 av 10 laks i gytetida i norske elver er oppdrettslaks, er det i Surna er opptil 2 av 10 oppdrettslaks. Da får vi genblanding og en dårligere, mindre tilpasset laks enn f.eks. Surnalaksen. På sikt vil det føre til redusert bestand.

Lakselus er naturlig i fjordene våre, men når det står laks i fjordene heile året auker mengda av lakselus sterkt. Det er også trolig verre i nordlige delen av fylket enn i den sørlige delen, men det er dessverre ikke noen overvåking av lusa på Nordmøre, sa Thorstad.

Det er dessverre liten bedring å spore fra myndighetenes side. Produksjonen av oppdrettslaks og mengden av oppdrettslaks auker i takt med den teknologiske utviklinga slik at problema blir konstant.

Georg Solem fra Surnadal elveeigarlag, som var medarrangør i lag med Norske Lakseelver, takka for et breitt politisk oppmøte. Det var listekandidater fra alle parti der. De lokale politikerne var det derimot ikke mange av, merkelig nok.

Solem presenterte lakseelva Surna så lang i år: 15 laks på 19 dager. Det vakte ingen jubel, men det var vitere i salen som slo fast at NÅ kommer laksen!

Vi er inne i revisjon av konsesjonsvilkåra for Trollheim Kraftverk, og der hadde Rindal og Surnadal kommuner følgende tre hovedkrav som han gjorde greie for:

Minstevassføring

5 dager med bekk er det som skaper problemer for laksen. Det gjelder om det er sommer eller vinter.
Naturlig vasstemperatur

80 % av vatnet nedafor kraftstasjonen kommer fra bunnen av magasina i Folldalen. Da er temperaturen for låg om sommeren til at yngelen lever og vokser. Om vinteren holder elva omtrent samme temperatur, 6-7 grader da også.
Slutt på effektkjøring

Kraftverket stanser opp eller kjører etter pris i markedet. Da ender lakseyngelen mellom steinene i ei tørr strandsone langs elva. Det er særlig sjøauren som er utsatt for det, fordi den går på grunnere vatn.

- Dette føler vi at det er godt å nå dere politikere med, sa Georg Solem.

Regelen er at konsesjonsvilkåra skal revideres etter 50 år, og de gamle vilkåra er «utgått på dato.» Neste revisjon blir om 30 år.

Revisjonsdokumenta gikk ut fra Statkraft i 2014. Det var så høring, og nå ligger de hos NVE. Det er ingen som vet når de blir ferdigbehandla der. Her skulle det vært en frist, sa Solem.

Arne O. Sæther er nestleder i eleeierlaget og leder av Samarbeidsorganet for Surna.

Han peika på at innslaget av oppdrettslaks i gytebestanden var stabilt høgt frå 1992 – 2002. Det viste de innleverte skjellprøvene fra stamfisket om høsten.

Fra 2014 auka talet på oppdrettslaks. Kontrollen av det ble mer krevende. Nå brukes det gentester. Vi har nå innslag av krysningsfisk. I 2013 ble det fanga en voksen laks 50 km oppe i vassdraget. Den ble dokumentert som krysning mellom oppdrettslaks og villaks.

Sæther syntes resultatet av denne lange dugnadsinnsatsen viser ei skummel utvikling.

Han sakna det politiske engasjementet for villaksen. Kanskje det er vanskeligere å forstå denne problematikken fordi den foregår under vatn, antyda han humoristisk.

- Skal Surnavassdraget som nasjonalt laksevassdrag fremdeles drives etter dugnadsprinsippet for å rydde opp etter oppdrettsnæringen, og hvordan er situasjonen om 10 år?